Når hjertet slutter å slå


Det er hektiske minutter i et simuleringsrom på SAFER. En kvinne har pusteproblemer og snakker uklart. Sykepleierstudentene Kine Bentzen og Anders Christoffersen reagerer lynraskt.

De kaster seg over blodtrykksapparatet. Ingen reaksjon. Så stopper hjertet. Kine starter med hjertekompresjoner. Anders henter hjertestarteren og kobler den på før han ringer vakthavende lege. Så gjør han seg klar til å blåse oksygen inn i pasientens munn.

– En hjertestans kommer plutselig, og du blir stresset. Det er lurt å øve på det stresset, sier Kine Bentzen, som går andre året på sykepleierstudiet ved Universitetet i Stavanger sammen med Anders Christoffersen.

Nå øver de seg på å redde liv på det akuttmedisinske lærings- og forskningssenteret SAFER. Senteret ble opprettet i 2004 av Laerdal Medical AS i samarbeid med UiS og Stavanger Universitets-sjukehus for å styrke akuttmedisinsk opplæring og pasientsikkerhet.

– Dette er det nærmeste vi kommer en reell hjertestans, sier Christoffersen.

Trygghet i eget yrke
For kvinnen i senga er en pasientsimulator. Helsetilstanden hennes blir styrt fra et kontrollrom. Alt for at sykepleierstudentene skal
få trening i å få et hjerte til å begynne å slå igjen.

– Simulering handler om å trene for å bli tryggere i eget yrke. Det er som å lære å kjøre bil, sier universitetslektor og doktorgrads-student ved UiS, Sissel E. Husebø, som også er koordinator ved SAFER.

I tillegg til å veilede studentene forsker Husebø på simulering som pedagogisk metode i sykepleierutdanningen. Hun skal finne svar på hva som egentlig skjer når de øver.

– Det er forsket lite på hvordan et simuleringsbasert læringsmiljø kan fremme læring hos sykepleierstudenter, men det er ikke tvil om at studentene liker å simulere, sier Husebø, som har studert videofilmer av 81 sykepleierstudenter som simulerer i grupper.

I en studie hvor de simulerer en hjertestanssituasjon, har hun funnet at det er mer enn klar tale som teller.

– Kroppsspråket er avgjørende for å koordinere teamarbeid. Du må kunne tolke blikk, bevegelser og gester og samtidig gjøre deg
selv forstått. Det trengs mer forskning på hva kroppsspråket har å si i teamarbeid under akutte pasientsituasjoner, sier Husebø, som mener det er særlig viktig at sykepleiere er gode på å tolke kroppsspråk.

– Mange pasienter har svikt i det verbale språket og er avhengig av å bli forstått ved hjelp av kroppsspråk, sier Husebø.

Slik skal de redde liv
Universitetslektoren forsker også på hva god forberedelse før og gode refleksjoner etterpå har å si for hva studentene lærer av simuleringen. Hun mener det bør satses mer på simulering i sykepleierutdanningene, noe Bentzen og Christoffersen er helt enige i.

– Jeg er heller fem timer på SAFER enn fem timer på forelesning, sier Christoffersen, som tidligere i studiet har hatt et hjertestarterkurs, en hjerte- og lungeredningssimulering og et venekanyle-kurs her.

– Studentene våre blir gode til å se symptomer på hjerteinfarkt og hjertestans. De blir sertifisert til å utføre hjerte- og lungeredning
og til å bruke halvautomatisk hjertestarter, sier Husebø.

– Det er så mye som kan skje under en hjertestans. Jo mer vi øver på å få liv i et hjerte som stopper, jo tryggere blir vi, sier Bentzen.

– Når vi kjenner nervøsiteten sammen med andre, blir vi også mer erfarne i å takle slike oppgaver sammen seinere, når det blir
reelt, sier Bentzen.

For det kan fort bli reelt. Framtidas sykepleiere må være forberedt på at dette kan skje når som helst og hvor som helst, på sykehus, på sykehjem, i omsorgsboliger og på venteværelser.

– I hjem kan det være ekstra vanskelig å håndtere en hjertestans. Du vet ikke hvor lenge pasienten har ligget, og du har et mindre støtteapparat å spille på. Ved å øve på en så reell situasjon som mulig, blir vi bedre både individuelt og i team, sier Anders Christoffersen.

Tekst: Karen Anne Okstad og Silje Stangeland
Foto: Elisabeth Tønnessen

Saken er hentet fra Univers 2 2011 hvor tema er framtidsutfordringene i helsesektoren.

Les også: Mangelen på varme hender
Les også: Morgendagens multisykepleiere
Les også: Hvis samhandlingen svikter
Les også: Motivasjon for livet

Les mer om helseforskning ved UiS
Les mer om helseutdanninger ved UiS

Les også: Akuttmedisinsk storsatsing i Stavanger
Les også: Luftambulansen med gavepakke til UiS


Sist oppdatert av Silje Stangeland (15.06.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Sykepleierstudentene Kine Bentzen og Anders Christoffersen
KLASSEROM FOR LIV OG DØD: På SAFER lærer sykepleier-studentene Kine Bentzen og Anders Christoffersen å ta de riktige valgene sammen – under press.
Sykepleierstudent Anders Christoffersen
ERFARING FOR LIVET: – Jeg er heller fem timer på SAFER enn fem timer på forelesning, sier sykepleierstudent Anders Christoffersen ved UiS.
Sammen for pasienten

God kommunikasjon kan være avgjørende for pasientens liv og helse, sier universitetslektor ved UiS Ingunn Aase, som forsker på tverrfaglig samhandling i simulering. Forskning fra USA viser nemlig at svikt i teamarbeid og kommunikasjon er årsaken til 70 prosent av alle uønskede hendelser i helsevesenet.

– Mange vil hevde at simulering er et av de viktigste tiltakene for å redusere antallet uønskede hendelser, sier Aase, som i doktorgraden sin retter blikket mot trening i team på tvers av profesjoner.

I prosjektet, hvor også SAFER bidrar, jobbes det blant annet for at sykepleierstudenter fra UiS og medisinstudenter fra Universitetet i Bergen skal få simulere sammen. Slik skal de få en felles forståelse for hvilket ansvar hver og en har for sikkerheten til pasienten.

– Trening og simulering i tverrfaglige team vil kunne øke pasientsikkerheten. Slik får studenter øvd seg i trygge omgivelser, uten å skade pasienter, og de blir tidlig kjent med ansvars- og kunnskapsområdene til andre yrkesgrupper, sier Aase.