Mangelen på varme hender


Norge skriker etter omsorgshender. Nordmenn lever stadig lenger samtidig som flere blir langvarig syke. Hvor er kompetansen Norge trenger?

Demografiske utregninger viser at tallet på eldre over 80 år i Norge trolig vil doble seg fram mot 2040. Selv om mange kommer til å holde seg friskere lenger, vil flere måtte pleies hjemme og flere bli demente. Også antall pasienter med livsstilssykdommer øker til tross for at Norge er et godt land å bo i. Kols, diabetes, kreft og psykiske lidelser er sykdommer i sterk vekst.

Moderne medisinsk teknologi bidrar samtidig til at langt flere kroniske pasienter klarer seg godt og lever lenge. For Helse-Norge
byr dette på utfordringer. Store og sammensatte pasientgrupper vil sette dagens organisering på prøve. Sykehusene og spesialisthelsetjenestene vil ikke klare å levere de helsetilbudene landet trenger. Derfor skal en større del av oppgavene utføres i
kommunene.

Behandling der du bor
– Behovene for omsorgstjenester byr på store utfordringer når det gjelder å skaffe nok personell og tilstrekkelig kompetanse. Oppgavene må løses på nye og smartere måter, sier direktør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune, Per Haarr.

Som en følge av framtidens behov for helsetjenester har regjeringen tatt grep med stortingsmelding nummer 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen: Rett behandling – på rett sted – til rett tid.

– Ved hjelp av et tettere samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten skal reformen sørge for at pasientene får bedre behandling der de bor. Kommunene vil få et større faglig og økonomisk ansvar for dem som trenger helsehjelp, sier Haarr.

Fastleger, hjemmetjenester og sykehjem skal ta over flere av oppgavene som i dag utføres på sykehus. Flere pasienter, som samtidig vil være sykere, vil kreve flere lokalmedisinske sentre og sykehjem med rene medisinske avdelinger.

– Vi vil trenge flere heldøgnstilbud til pasienter og brukere som kommunehelsetjenesten nå får ansvar for, sier Haarr.

I tillegg til mer samhandling på tvers av nivåer og tjenester legger samhandlingsreformen opp til mer forebyggende arbeid. Livskvaliteten til enkeltmennesker skal økes, og flere skal holde seg friske.

I rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 konkluderer Kunnskapsdepartementet med at Norge vil trenge særlig mange helsefagarbeidere, det vil si tidligere hjelpe- og omsorgsarbeidere. Dette er i dag den største gruppen i helse- og sosialtjenesten i Norge. Hele 95 prosent av dem er kvinner, og hver tredje arbeidstaker er over 50 år.

Det skrikende behovet for helsefagarbeidere i årene som kommer, vil prege bemanningen i hele sektoren. Mangelen på helsefagarbeidere vil føre til økt etterspørsel etter folk med høyere utdanning, slik som sykepleiere.

Utdanninger under lupen
I lys av behovene for både helsetjenester og helsepersonell jobber Kunnskapsdepartementet nå med en stortingsmelding om
utdanning for bedre velferdstjenester. Meldingen skal ta for seg alle helse- og sosialutdanninger på alle nivåer og helse- og sosialfaglig forskning og utviklingsarbeid.

– Utdanningsinstitusjonene kommer til å spille en nøkkelrolle siden de utdanner morgendagens helsearbeidere. For å styrke kvaliteten i velferdstjenestene, trenger vi helsepersonell som er særlig gode på helsefremmende og forebyggende arbeid og som har samhandlingskompetanse, sier Haarr.

– Vi trenger ikke bare flere utdannede helsearbeidere, men også helsearbeidere med riktig kompetanse, det vil si folk som kan bidra til gode pasientforløp, sier Haarr, som håper kommunene vil være en attraktiv arbeidsplass for både dagens og  morgendagens helsearbeidere.

En fersk rapport fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) viser at det også i Stavanger-regionen vil bli stor mangel på helsepersonell de neste tiårene. Det er først og fremst helsefagarbeidere og sykepleiere det vil bli særlig stort behov for.

Tekst: Silje Stangeland
Foto: Elisabeth Tønnessen

Saken er hentet fra Univers 2 2011 hvor tema er framtidsutfordringene i helsesektoren.

Les også: Morgendagens multisykepleiere
Les også: Når hjertet slutter å slå
Les også: Hvis samhandlingen svikter
Les også: Motivasjon for livet

Les mer om helseforskning ved UiS
Les mer om helseutdanninger ved UiS

Les også: Akuttmedisinsk storsatsing i Stavanger
Les også: Luftambulansen med gavepakke til UiS


Sist oppdatert av Silje Stangeland (15.06.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Sykepleier med mange hender
Må HA BRED KOMPETANSE: Behovet for omsorgshender som kan pleie morgendagens pasienter er enormt. Morgen-dagens helsearbeidere vil trenge bred kompetanse. På tema-sidene i Univers formidler vi utfordringene Helse- og Velferds-Norge står overfor.
Per Haarr i Stavanger kommune
TRENGER FLERE HENDER OG HODER: – Vi trenger ikke bare flere utdannede helsearbeidere, men også helsearbeidere med riktig kompetanse, det vil si folk som kan bidra til gode pasientforløp, sier Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune.
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567