– Kvinner må gi mer faen


Til tross for at det er en overvekt av kvinner på journalistutdanningene, er det fortsatt flest mannlige journalister i redaksjonene. Også i spaltene og i redaktørstolene dominerer menn. Hva skyldes det?

Sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende mener det tar tid å hente inn det etterslepet som har oppstått.

– Da måtte vi sørget for at menn sluttet, så de kunne erstattes av kvinner, og drevet radikal kjønnskvotering ved å ansette kvinner selv om de ikke var best kvalifisert. Ingen av delene er aktuelt i Norge, og vi ser derfor at kvinnenes innhenting tar tid, slik det gjør på mannsdominerte arenaer, sier Eilertsen.

– Når mediebransjen også har gjennomgått en alvorlig krise de siste årene, der rekruttering har vært svært sporadisk, sier det seg selv at andelen kvinnelige ansatte fremdeles vil være relativt lav, sier hun.

På skolebenken
– Vi får nok flere kompetente søkere som er kvinner, enn som er menn, sier Kaia Storvik, en av sjefredaktørene i Dagsavisen.

– Men når det gjelder journalistisk arbeid som krever at man jobber på utypiske tider, reiser mye eller jobber utover normal arbeidstid, er det mitt inntrykk at kvinnelige journalister som har etablert familie, gjør dette i mindre grad enn menn i samme situasjon, sier Storvik.

Hennes inntrykk bekreftes av forskning som er gjort av førstelektor i journalistikk Hege Lamark ved Universitetet i Nordland. Hun har forsket på tidligere journaliststudenters karrierevalg etter endt utdanning. Undersøkelsen omfattet de 20 første kullene ved studiet i Bodø.

– Kjønnsforskjellen oppstår allerede i overgangen fra utdanning til arbeidsliv. Mens tre av fire kvinner hadde en redaksjonell jobb tre år etter eksamen, har denne andelen sunket til 62 prosent når det har gått ti år, sier Lamark.

Og det er særlig studier som lokker flere kvinner enn menn bort fra redaksjonene.

– Norske kvinnelige journalister er jevnt over bedre utdannet enn sine mannlige kolleger. Likevel virker det altså som om de oftere føler at de trenger mer utdanning, sier Lamark.

– Kanskje er det slik at kvinnelige studenter blir dårligere forberedt på livet i redaksjonene enn de mannlige?

Må gi mer faen
Også i avisspaltene og i radio og fjernsyn er det fortsatt flere menn enn kvinner som kommer til orde.

– Kvinnene er vanskeligere å få i tale. De henviser oftere til mannlige kolleger og er i større grad redde for spissformuleringer, sier Eilertsen.

– Mitt inntrykk er at de sliter med lite rause fagmiljø som raskt slår ned på såkalt unyanserte uttalelser. Kvinner gir for lite faen, sier hun.

– Journalister jobber også for lite med å fornye kildenettverket sitt. De bytter ikke ut mannlige kilder med kvinnelige etter hvert som kvinnene er i posisjon til å være gode kilder, sier Eilertsen.

Hun får støtte fra kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen ved Universitetet i Stavanger.

– De fleste ekspertkilder i mediene er menn. Dette henger sammen med en overrepresentasjon av mannlige ledere i samfunnet, samtidig som journalister ikke er flinke nok til å finne kvinnelige kilder. Det er en tendens til at journalister griper til de samme mannlige kildene, noe som gjør at saker blir belyst for ensidig, sier Mühleisen.

Større mangfold
– Så lenge ansvaret for visse typer stoff fortsatt kobles til hvilket kjønn journalistene har, og henvendelsen til leseren også er koblet til kjønn, er det et særlig ansvar for lederne av landets redaksjoner å jobbe for større mangfold, sier Mühleisen.

Sjefredaktør Kaia Storvik i Dagsavisen er delvis enig.

– Dette er selvsagt også en problemstilling som speiler samfunnet. Det er dessverre flere menn enn kvinner i maktposisjoner, også i Norge. Dette betyr at det i mange saker oppleves som mer relevant å intervjue menn, sier Storvik.

At det i tillegg er få kvinnelige redaktører i Norge, kan skyldes at det jevnt over er vanskeligere å overtale kvinner til å ta lederjobber, mener Eilertsen.

Ifølge Norsk Redaktørforening er om lag en av fire sjefredaktører i landets mediebedrifter kvinner.

– Kvinner opplever oftere at innsatsen ikke står i forhold til det de får igjen. De motiveres ikke av lønn og status, men av å få gjort noe skikkelig, sier Eilertsen, som mener det må jobbes med både organisasjonskultur, rom for ledelse, opplæring og oppfølging av ferske ledere for å klare å øke kvinneandelen blant redaktørene.

Les også: Slik fikk kvinnene spalteplass

Saken har stått på trykk i UniverS 1 2011


Sist oppdatert av Hildegard Nortvedt (23.03.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende (Foto: Bergens Tidende)
HAR LITEN TRO PÅ ENDRING: Sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende mener det trengs radikale grep for å øke kvinneandelen i landets redaksjoner. (Foto: Bergens Tidende)
Sjefredaktør Kaia Storvik i Dagsavisen. (Foto: Hilde Unosen, Dagsavisen)
SPALTENE SPEILER SAMFUNNET: – Det er dessverre flere menn enn kvinner i maktposisjoner. I mange saker oppleves det derfor som mer relevant å intervjue menn, sier sjefredaktør Kaia Storvik i Dagsavisen. (Foto: Hilde Unosen, Dagsavisen)
Visste du at:

I USA gjorde presidentfruen Eleanor Roosevelt en stor innsats for å få flere kvinner inn i pressen. Når hun holdt pressekonferanser, var bare kvinnelige journalister velkomne. Det presset amerikanske aviser til å ansette minst én kvinne i redaksjonen.

Kilde: Kay Mills (1990): A Place in the News: From the Women´s Pages to the Front Page.