Den dumme dyrebare tida


– I vårt moderne samfunn er tid blitt et knapt gode. Vi herjes av tidstyranniet. Og det er bare vår egen feil, sier professor Sverre Moe ved institutt for sosialfag ved UiS, som nå gir ut bok om fenomenet som til alle tider har gitt oss mennesker hodebry.

Tid er noe vi aldri får nok av. Vi rekker aldri alt vi hadde tenkt, vi havner i tidsklemma og irriterer oss når vi sløser med tid.

– Tid er noe vi mennesker har konstruert for å oppleve og organisere aktivitetene våre på en meningsfull måte, sier sosiologen, som er aktuell med boka Tid – en sosial konstruksjon? hvor han gir en oversikt over menneskers forsøk på å svare på spørsmål om tid fra de første samfunnsformer og fram til i dag.

Boka drøfter også fysikkens, biologiens, filosofiens og sosiologiens tematisering av tid.

– Alle kjenner tida, men ingen klarer å si hva tid er, sier professoren.

Professoren omtaler begrepet som et av vitenskapens vanskeligste.

To typer tid
– I det moderne samfunn har vi to typer tid. Klokketida er tom for innhold, den bare går og forteller oss at tida er lik for alle. Dette er tid vi bruker til å måle og synkronisere aktivitetene våre, og ofte måler vi tid i penger, sier Moe.

Dermed gir han også en forklaring på hvorfor vi har så mange negativt ladde uttrykk for sløsing av tid. 

– Den andre typen tid viser til vår forming av klokketida i spennet mellom en forgangen fortid og en ukjent framtid. At vi kan stå i nåtiden med et tidsperspektiv som setter oss i stand til å møte klokketidens strøm av nye klokkeslett og datoer, planer og rutiner. Vi må med andre ord velge hva vi vil bruke denne tida vår til, sier han.

Framtida før
Samfunnet vårt går fortere samtidig som vi stadig får mindre tid. Men noen grupper i samfunnet, som barn og eldre, har en annen tidshorisont, ifølge professoren.

– Barn og eldre tar seg bedre tid og er mer opptatt av hva de gjør i øyeblikket, enn hva de skal gjøre framover. Samfunnet har en stor utfordring i at ulike grupper og sektorer opplever tid vidt forskjellig, sier han.

Samtidig som mangel på tid har ført til at vi legger enormt stor vekt på planlegging, er vi i dag mer opptatt av det som skjer neste helg eller neste uke, framfor det som skjer om et år.

– I tidligere tider var framtid noe som lå mange år fram i tid, og som ofte var skjebnebestemt. Framtida lå gjerne i Guds hender og var noe du selv ikke kunne styre, sier Moe.

– Barn har ikke samme framtidshorisont som vi voksne. De forholder seg til øyeblikket, og de lærer seg å snakke om fortid før de forstår framtid. Det er derfor barn ofte tror julaften er neste dag hver eneste dag i desember, sier Moe.


Sist oppdatert av Silje Stangeland (20.12.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Sverre Moe
ULIKE TIDSHORISONTER: – Samfunnet har en stor utfordring i at ulike grupper og sektorer opplever tid vidt forskjellig, sier Sverre Moe, sosiologiprofessor ved UiS og aktuell med boka Tid- en sosial konstruksjon?
Boka Tid - en sosial konstruksjon?
ALT OM TID: Tid – en sosial konstruksjon? er en begrepshistorisk oppslagsbok som tar for seg begreper brukt om tid fra de første arkaiske samfunnsformene og fram til i dag. Boka er utgitt på Abstrakt forlag.
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567