Oppskriften på festivalsuksess


Gladmatfestivalen i Stavanger og Ekstremsportveko på Voss er kroneksemplene på vellykkede festivaler. UiS-professor Reidar Mykletun vet hvorfor.

- Ekstremsportveko og Gladmatfestivalen har nådd sine mål og vel så det. Andre kan ha mye å lære av hvordan disse to festivalene har brukt sine ressurser, sier Reidar Mykletun, som er tilknyttet Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med Kari Einarsen, som er stipendiat ved institutt for økonomi og ledelse ved UiS, har Mykletun forsket på hvilke ingredienser som må til for en god festivaloppskrift.

Ingrediensene
Ifølge festivalforskeren er det visse forhold som må ligge til rette for at en festival skal klare seg i dagens festivalmarked. Først av alt må festivalen kunne tilby gode opplevelser til besøkende - det vil si at festivalen klarer å levere det produktet den har som mål å levere. God planlegging og strategisk utvikling av visjoner og ideer er nødvendig.

- Det er også avgjørende at festivalen utvikler et nettverk av viktige aktører som kan bidra, som sponsorer, produsenter og frivillige. Festivalen må også spille på lag med innbyggerne og deres engasjement, sier Mykletun, som poengterer at festivalen heller ikke må være i konflikt med lover og regler.

- God økonomi og økende publikumstall fra år til år, er et annet mål på hvor stor suksess en festival har. Sunn økonomi er nødvendig. Dette har med god ledelse å gjøre, og beror på gode nettverk og kontakt med omgivelsene.  Kvalitet i både produksjon og produkt, og valg av tema og markedskommunikasjon er avgjørende for en sunn økonomi.

Professoren mener også festivaler må være bærekraftige i miljømessig forstand. Altså at festivalen forurenser minst mulig gjennom utslipp, søppel, lyd og ved å forstyrre den alminnelige orden. Festivalen må heller ikke bryte ned kulturelle og sosiale mønstre på festivalstedet.

- En vellykket festival er et arrangement som får folk til å bli glade i og stolte av hjemstedet sitt og det som kan arrangeres der, og i beste fall øke bolysten både hos de som allerede er bosatt på stedet og hos dem som kanskje kunne tenke seg å flytte dit. Det siste gjelder ofte utflyttere som ser etter en mulighet til å vende hjem igjen.  

- Infrastrukturen og de tekniske forholdene må også være på plass. Deltakerne må kunne komme seg til og fra festivalstedet og de må ha et sted å bo. Matfestivaler trenger utstillings- og bespisningsplass, mens musikkfestivaler trenger gode konsertanlegg.

Små steg
UiS-forskeren mener sjekklista må forstås som ei liste med seks kapitaler som festivaler må investere i for å skape resultat. Kapitalene deles inn i human, sosial, kulturell, økonomisk, natur og fysisk kapital. Og for å være bærekraftig må festivalen minst gi like mye tilbake til hvert av disse områdene som festivalen har hentet ut.

- Alle ledd skal få noe tilbake. Det gjelder både for den enkelte som bor i distriktet, for nettverk og sosial samhandling, for kulturen og naturen, for infrastruktur og for lokal økonomi, sier han og nevner Ekstremsporveko som et eksempel hvor den økonomiske kapitalen har vokst - Voss kommune tar inn nær to millioner i skatteinntekter på arrangementet og de lokale ringvirkningene festivalen har, mens det investeres omlag en million fra kommunen og lokale sponsorer.

Ifølge Mykletun kan offentlig saksbehandling imidlertid være et hinder på veien mot å nå målet om en vellykket festival. Enkelte festivaler blir gjerne kasteballer mellom ulike etater og byråkrater uten at de kommer noen vei.

- Men her er det forskjell på kommunene. Stavanger er et godt eksempel på en vertskapskommune som har gjort mye for å samordne sitt møte med festivalarrangørene slik at det skal være enklest mulig å få unnagjort papirarbeidet, sier han. 

- For at suksessen skal bli komplett må festivaler utvikle seg med små steg. Noen nye innslag i programmet hvert år er nok, sier Mykletun, og nevner besøket til mesterkokk og TV-stjerne Gordon Ramsay under Gladmatfestivalen som et eksempel på en slik nyhet av året.

- Folk vil som regel ha noe som er kjent og kjært når de kommer på årlige festivaler. Dette må festivalen sørge for at de får, samtidig som det er nødvendig at festivaler fornyer seg.

Vellykket Gladmat
Gladmatfestivalen i Stavanger arrangeres hvert år i slutten av juli. I fire dager til ende er festivalen et utstillingsvindu for matproduksjon, gastronomi og matkultur. At festivalen er den største matfestivalen i Norden er ikke uten grunn, mener Mykletun.

- Gladmatfestivalen har utviklet sterke nettverk av mat- og måltidsprodusenter i området. De legger stor vekt på å få fram den lokale matproduksjonen til et internasjonalt publikum. Det å spise mat sammen gir dessuten gode opplevelser, sier han.

Mye av suksessen ligger også i godt lederskap og en enkel organisasjonsstruktur. Stavanger er dessuten lett tilgjengelig geografisk og har mange potensielle publikummere.

Festivalsjef for Gladmat, Heidi Netland Berge, mener det er både viktig og nyttig at UiS forsker på festivaler. Hun synes det er ekstra spennende at Gladmat blir brukt som eksempel.

- Den informasjonen og de faktaene vi får fra forskningen kan gi oss bekreftelser og dokumentasjon på det vi tror, og det kan lære oss mye for videreutvikling av festivalen, sier Netland Berge.

- Gladmat jobber kontinuerlig med å utvikle nettverket av viktige aktører, og lytter til disse for å gjøre festivalen bedre, sier hun.

Vellykket ekstremsport
Ekstremsportveko i Voss har ikke de samme geografiske fordelene som Stavanger. Likevel har festivalen klart å bli en årlig begivenhet gjennom å vise fram nye trender innenfor ekstremsport, undergrunnsmusikk og lokal mat.

Arrangementet besøkes av over 100 pressefolk hvert år og skaper verdifull PR for Voss og Vestlandet både nasjonalt og internasjonalt. Ekstremsportveko har vokst fra et budsjett på 70 000 kroner til et budsjett på 6,5 millioner kroner i løpet av ti år. Festivalen hadde 200 atleter det første året, i dag er tallet 1200. Også antallet besøkende har vokst fra noen ganske få til nærmere 5000.

- I Voss er suksessen særlig knytta til et profesjonalisert lederskap. Dessuten ligger de typografiske forholdene godt til rette for basehopping, paragliding og padling i elver. Voss har både en liten flyplass for luftsport, gondolbane for paraglidere, skiløyper og heiser som kan brukes til sykkelsport, og fjell med sommersnø og vann som gir muligheter for eventyrlige kombinasjoner av multisport eller triatlon, sier Mykletun, som også mener koblingen mellom festivalens tema og kulturen på Voss er en del av forklaringen på suksessen.

Men ett skjær i sjøen har det vært.

- Ekstremsportveko faller mellom to stoler i det statlige byråkratiet. De kan ikke få statsstøtte som sportsfestival fordi de har en musikkfestival i sin portefølje. De kan heller ikke få støtte som musikkfestival fordi de har et stort sportsarrangement. Så byråkratiet, som egentlig er en kapital en skal kunne nytte ved slike arrangement, er i dette tilfellet mer av et hinder enn en hjelper for festivalen, sier han.

 

Tekst: Silje Stangeland


Sist oppdatert av (26.07.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Professor Reidar Mykletun
FESTIVALSUKSESS: - Festivalsuksess er et relativt begrep. Det å være på festival er selvfølgelig en subjektiv opplevelse, selv om mye kan måles og veies, sier UiS-professor og festivalforsker Reidar Mykletun.
Sjef for Gladmatfestivalen Heidi Netland Berge
GLAD FOR FORSKNING: Festivalsjef for Gladmat, Heidi Netland Berge, mener det er både viktig og nyttig at UiS forsker på festivaler.
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567