Portrett: Tar Norge med Storm


Skal vi danse? Ved nærmere ettertanke lar vi dette innledningsspørsmålet ligge. Men det er selvsagt nærliggende foran møtet med Siri Margrethe Kalvig. På folkemunne Vær-Siri, Miljø-Siri, Klima-Siri. I noen måneder nå er det blitt Danse-Siri. Men har vi hørt om UiS-Siri? Nei. Men sannheten er at hun har vært styremedlem i UiS i snart to år.

I det daglige befinner hun seg i Lagårdsveien 73 i Stavanger, som ansvarlig for en avdeling med tre ansatte i Storm Weather Center. Avdelingen har som hovedoppgave å forsyne offshoreindustrien med værdata, og beliggenheten er smått symbolsk. Rett over gaten ligger bygningen som i begynnelsen av 1970-årene huset de første Statoil-ansatte.

Siri Kalvig grunnla Storm Weather Center i 1997 etter å ha debutert som værdame i 1992 på TV 2 i studietiden. I startfasen presenterte værdamene i TV 2 varslet fra Meteorologisk institutt. Siden innhentet Storm egne meteorologiske data, og med TV 2 og VG fikk de faste kunder allerede fra begynnelsen og gikk i pluss fra første dag. De begynte med fire ansatte.
I dag er tallet 60.

Siri Kalvig var administrerende direktør i tre år før hun ble markedssjef, og er nå leder for markedssegmentet marin og offshore. Hun er også styremedlem. I 2007 hadde selskapet en omsetning på 42,3 millioner kroner og et overskudd på 5,5 millioner.

 Interesse for det mystiske

Siri Kalvig er en av nasjonens største medieyndlinger, med en utstråling som i disse klimatider har smeltet mange. Men det har vært tilløp til lavtrykk, for eksempel da hun ble utstemt i Skal vi danse. Da ble det tiltykning i både ytre og indre personlige strøk. Hun likte det ikke helt. Alt det skal vi komme tilbake til.

Først dette. Alle som er født og oppvokst på Våland i Stavanger, kan betegne seg som ekte siddiser, men det er ikke alle på Våland som tok en utdanning i fysikk – astrofysikk ved Universitetet i Oslo, hovedfag i meteorologi ved Universitetet i Bergen – og ble tv-profil.

– Hvorfor denne grunnleggende interessen for naturvitenskap og realfag, som for tiden ikke er den mest etterspurte utdanningsveien i fedrelandet?

– Det ligger i en interesse for å forstå naturen. Jeg har vært opptatt av det mystiske, av det vi ikke forstår. Derfor har jeg blitt tiltrukket av det naturvitenskapelige for å finne forklaringer. Tidligere var det en klar sammenheng mellom religion, filosofi og naturvitenskap. Nå kan det se ut som om religionen og filosofien har blitt borte fra naturvitenskapen. Det har etterlatt et tomrom, sier Siri Kalvig. Men interessen ble også stimulert av faren Svein, som er utdannet elektroingeniør.

– Pappa har alltid vært nysgjerrig, og jeg vokste opp om ikke med fysikk på roterommet, så med fysikk i kjelleren. Der hadde pappa installert forskjellig utstyr. Alt fra vinapparat til tannlegestol og fotofremkallingsutstyr.

Uakademisk bakgrunn

Men familien Kalvig var ikke preget av akademia.

– Det var ingen akademisk tradisjon i familien. Jeg og søsteren min Anne var de to første som tok høyere utdanning. Men det er helt klart at pappas nysgjerrighet indirekte påvirket meg. Mamma lærte oss å stole på oss selv og være trygge i ett og alt, og det tror jeg er superviktig ballast å ha med seg når man skal gjøre studievalg, sier Siri.

Siri tok hovedfag i 1995 ved Geofysisk institutt ved UiB, men da var tv-karrieren allerede et faktum. TV 2 kom på luften i 1992, og etter audition ble Siri Kalvig presentatør av været på uforfalsket Stavanger-dialekt og i et antrekk og med en fremtreden som utgjorde en sterk kontrast til værmennene i statskanalen.

Det ble en smule oppstandelse da TV 2- værdamene gjorde sitt inntog på skjermen.

Tilværelsen snudd på hodet

– Det er klart at vi stilte oss laglig til for hogg i forhold til alvorlige, trauste menn på statskanalen. I startfasen ble vi utsatt for kritikk og beskyldt for ikke å være seriøse. På den annen side var vel ikke alt like bra det første året. Men vi har hatt stayerevne og fokus på gjøre en god jobb.

Tilværelsen ble mildt sagt snudd på hodet for Siri da hun gikk fra å være student til å være «verdamå» på TV 2.

– Plutselig var det nesten ubehagelig mange telefoner, blant annet fra mediene, og det før jeg i det hele tatt hadde vært på skjermen. Aftenbladet ringte og ville lage et portrettintervju. Jeg kunne ikke fatte at det skulle være så interessant. Nå forstår jeg selvfølgelig mer om dette med mediene, og jeg er ikke redd for å stå frem.

Det kan man si.

– Hvorfor er vi nordmenn så opptatt av været?

– Mange er ekstremt opptatt av været.
Det gjelder ikke bare i Norge, som vi kanskje tror. Folk på Island og i deler av USA er minst like opptatt av det. Været påvirker hverdagen vår, det er en del av kulturen, og det er et spennende forskningsfelt.

– Jeg har mange tunge stunder med tanke på fremtidens klima.

Klima til besvær

Men, som vi alle vet, klimakrisen i verden er et faktum, og fremtidsutsiktene er ikke lyse.

– Klimasituasjonen er kritisk på global basis. Det er påvist at den er menneskeskapt, og at den ødelegger både livsgrunnlaget i store deler av verden og det biologiske mangfoldet. Når det nå kommer frem at nordmenn er minst bekymret for klima i hele verden, er det utrolig trist. Det er mulig at finanskrisen overskygger klimakrisen. Men det store tankekorset er at klimakrisen i stor grad berører neste generasjon. I et langsiktig perspektiv er det snakk om å vise nestekjærlighet for neste generasjon.

– Vi er nødt til å gjøre noe med situasjonen. Det går på rettferdig fordeling av godene og rettferdig utnyttelse av ressursene ut fra en nord– sør-tenkning. Jeg har mange tunge stunder med tanke på fremtidens klima. Slik det nå er, stjeler vi livsgrunnlaget for andre mennesker. Klima-krisen rammer i stor grad den tredje verden, forklarer Siri.

Storm Weather Center har i dag mange oppdrag for oljeindustrien, som ikke er verdens mest miljøvennlige industri.

– Vi tjener penger på oljebransjen, som trenger værmeldinger. Det er et behov som vil bli større etter hvert som oljeletingen i større grad skjer i nordområdene, under tøffe værforhold. Men det er faktisk rett å si at vi gjør oljeselskapene mer miljøvennlige. Våre værmeldinger er viktige for å unngå havari og oljesøl. Våre modeller og oljedriftsprognoser er også viktige elementer i miljørisikoanalyser, forklarer markedssjefen og føyer til et hjertesukk:

– Selv kan jeg ønske at fremtidige invest-eringer ble gjort i vindmøller til havs og ikke like mye i å pumpe opp de siste restene av olje til overflaten. Vi bor i en region med alle muligheter for å utnytte vann- og vindkraft. Det gir muligheter for å forske på fornybar energi og ikke bare petroleum. Kan vi utnytte vindkraft, vannkraft og gass, er det mulig å være energihovedstad også i de neste to hundre årene. Derfor er det bra at UiS nå er blitt med i Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), som skal forske på teknologiske løsninger for vindmølledrift, sier Siri Kalvig, som selv kjører elbil og hybridbil, bruker trekkhund og driver med kompostering på hytta.

Nok om klima og miljø.

Gründer og styremedlem

Verdamå i tv er et tilbakelagt stadium for Siri og er nå erstattet av næringslivslederen og gründeren Siri Kalvig. Gründerfenomenet er en velkjent øvelse i denne regionen. – Jeg føler meg som en gründer, og gründerånden har fått utvikle seg i Storm Weather Center i nye prosjekter. Det er også viktig å utvikle gründere innad i bedriftene. Alle bedrifter burde lete etter gründere som kan stake ut nye forretningsområder, sier Siri.

Det har Siri også gjort. Hun har en merittliste som omfatter nye produkter til energi- og offshorebransjen, bøker, tv-serie og foredrag om klima og miljø. Men det stopper ikke der. Det er et liv utenom meteorologien. Hun er i dag styremedlem i Storm Weather Center, Hitec Industries og familiebedriften  SK Housing, og hun har vært styremedlem i Sandnes Sparebank. For to år siden ble hun ekstern styrerepresentant i UiS. Hun var også på det tidspunktet styremedlem i hovedstyret i Norges forskningsråd, men hun trakk seg våren 2008.

– Det skyldtes familiære årsaker med mann i jobb i London. Familiekabalen var umulig å få til å gå opp. Men det var med tungt hjerte at jeg måtte si fra meg Norges forskningsråd. Jeg var jo på sett og vis både regionens og universitetets representant i det styret.

– Men du sa ja til universitetet?

– Det gjorde jeg fordi UiS er viktig for regionen, og når jeg blir spurt om å sitte i UiS-styret, tolker jeg det som at noen har troen på at jeg kan gjøre en god jobb. Jeg sier ja til den slags tillit. Det er en spennende jobb, og det er forskjellig fra å sitte for eksempel i en bedrift som Hitec Industries. I en akademisk institusjon er det mye diskusjoner, det er grundige saksfremlegg, men kanskje litt mye papirer. UiS-styret fungerer godt sammen, det er reelle saker som tas opp, og det er ingen tendenser til sandpåstrøing i sakene.

– Det er mulig at det bor en ekshibisjonist i meg.

Kanskje en doktorgrad?

For tiden tar søsteren til Siri, Anne Kalvig, doktorgraden i religionshistorie. Siri har tenkt tanken på å sette seg på studiebenken igjen og ta en doktorgrad selv.

– Det er bare godt med nye utfordringer, og jeg har på avstand fulgt utviklingen i biomembranprosjektet, hvor UiS er involvert. Fagområdet må eventuelt være klima. Jeg misunner søsteren min, som gjennom en doktorgrad får anledning til å forstå dypere sammenhenger på sitt fagområde, mens jeg føler at jeg surfer mer på overflaten. Men doktorgrad er ikke aktuelt nå. Det er umulig å kombinere doktorgradsstudier med full jobb i Storm Weather Center.

Men i fjor høst kastet Siri Kalvig seg ut i nye utfordringer og ble deltaker i Skal vi danse. Hva så vi der? Dette: Den glamorøse, sensuelle og grasiøse varianten av Siri. Mange syntes det var en meget severdig variant.

– Jeg tenkte selvfølgelig lenge gjennom saken før jeg ble med i Skal vi danse. Jeg er ekstra glad i å danse, og deltakelsen ga meg masse danseglede, adrenalin og spenning, og det er mulig at det bor en ekshibisjonist i meg.

Siri fikk oppmuntrende tekstmeldinger fra universitetsledelsen underveis, blant annet fra direktør Per Ramvi.

– For meg var det et tegn på at deltakelsen ikke trakk ned kredibiliteten og seriøsiteten min.

Men Siri var ikke overbegeistret for å bli slått ut.

– Det var kjipt og kjempedumt, særlig fordi jeg følte at jeg hadde sjansen til å vinne. Det var vel også et utslag av at jeg er konkurransemenneske. Jeg hater å tape selv i kortspill.

 Tekst: Egil Rugland

Foto: Elisabeth Tønnessen.

 

 

 


Sist oppdatert av Hildegard Nortvedt (26.02.2013)

Skriv ut artikkel print symbol
UIS-SIRI: Siri M. Kalvig har styremedlem i UiS siden 2007.
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567