Terrorbekjempelse på universitetene


Kunnskapssektoren må tenke nøye gjennom sin rolle i radikaliseringsforebyggingen og ikke innføre tiltak som kan gå mot de verdiene som disse institusjonene står for, mener to UiS-forskere.

Det har de siste par tiårene skjedd en økt bevissthet og gradvis endring når det gjelder samfunnets ønske om å forebygge terror. Et nytt gir i dette arbeidet kom i 2014 da regjeringen la fram en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Handlingsplanen understreker at forebyggende innsats må styrkes på tvers av fagområder og samfunnssektorer, som blant annet inkluderer den offentlige opplæringen i Norge.

Tidligere i år ble Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Rådet skal bidra til å styrke og samkjøre arbeidet med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme blant studenter på universitet og høgskoler.

Den 5. januar 2018 arrangerer rådet og UiS, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, en konferanse i Stavanger for hele kunnskapssektoren. Her skal sektoren drøfte sin rolle når det gjelder radikaliseringsforebygging.

For mer informasjon og påmelding, gå inn på Beredskapskonferansens nettside

Sikkerhet vs. frihet

– Arbeidet med beredskap og sikkerhet er hendelsesstyrt – dette gjelder også radikaliseringsforebygging. Vi ser nå effekten av 22. juli-terroren, men kanskje vel så mye effekten av fremmedkrigerne de siste årene, mener Sissel Haugdal Jore, førsteamanuensis i samfunnssikkerhet og senterleder for Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved UiS.

Jore forsker på hvordan samfunnet over tid endrer oppfatning av terrortrussel og hvordan den bør bekjempes. Hun skal holde foredraget «Terrorisme, ekstremisme og radikalisering. Utfordringer og dilemma knyttet til forebygging» på Beredskapsrådets konferanse. 

– Vi må tenke oss nøye om hvilke verdier vi ønsker at universitetet skal stå for og hvilken rolle universitetet skal ha i samfunnet når det gjelder radikaliseringsforebygging, påpeker Jore.

Hun viser til det faktum at vi enda ikke har kunnskap nok om forebygging av radikaliseringsprosesser.

– Vi har i dag lite grunnlag for å si hvilke tiltak som egner seg å sette inn, forklarer Jore, som minner om at norske universiteter er åpne for alle, og at akademisk frihet er nedfelt i lovverket og ytringsfrihet en viktig verdi.

– Studenter og vitenskapelige ansatte har rett til å uttrykke meninger, ideer og utvikle forskning og prosjekter uten å måtte frykte sensur eller sanksjoner. Vi må tenke oss nøye om før vi setter i gang tiltak som kan begrense denne type virksomhet, som for eksempel overvåking og rapportering av studenter med ekstreme meninger, forklarer Jore.

Hvilken verdier skal vi prøve å sikre i denne sammenhengen? Personlig frihet eller kollektiv sikkerhet? Dette er utfordringer vi ikke lett kan løpe ifra, ifølge samfunssikkerhetsforskeren. 

Muslimer stigmatiseres

Jore viser til Storbritannias «Prevent Strategy» som eksempel. «Prevent» i sin nåværende form kom i 2011 og er den britiske regjeringens radikaliseringsforebygging-strategi som strekker seg over flere samfunnsområder, blant annet utdanningssektoren. Den ble fulgt opp i 2015 da loven som pålegger alle som jobber i førstelinjetjenesten, blant annet skole-, helse- og sosialtjenester, å rapportere potensielle terrorister inn til myndighetene.  

– Storbritannia har satt inn vidtrekkende tiltak. De som jobber i skoler og på universitetene har plikt til å melde fra hvis elever og studenter har meninger som anses som ekstreme. Problemet med dette er at mange kan ha radikale meninger uten å ty til vold, forklarer Jore.

Hun ser med bekymring på ferske rapporter fra Storbritannia som viser hvordan slike tiltak kan virke inn på enkeltindividets rett til å ytre sine meninger og dermed få innvirkning på universitetenes rolle i samfunnet.

– I Storbritannia har dette ført til at egne studenter blir stigmatisert, spesielt går dette utover muslimer, som tilhører en kategori som blir rapportert inn i stor grad til myndighetene.

8 000 unge innrapportert

Rapporten somJore henviser til, viser at myndighetene i Storbritannia fra mars 2015 til mars 2016 fikk inn rapporteringer av 8 000 unge mennesker som angivelig kan bli potensielle terrorister.

Stipendiat Martin Sjøen, som er Jores kollega, tar en doktorgrad på hvordan forebygge radikalisering i ungdomsskolen og videregående skole. Han reager på det han mener må være et eksepsjonelt høyt tall.

– Tallet er oppsiktsvekkende. Det er bred konsensus blant terrorforskere om at det er vanskelig å forutsi hvem som blir terrorister. Dermed blir dette et kanskje for stort ansvar å legge på førstelinjetjenester, sier Sjøen som i likhet med Jore mener det mangler tilstrekkelig kunnskap og kompetanse på området.

– De som er satt til å overvåke og rapportere, vet ikke hva de skal se etter og ting tyder på at en del har tenkt: «Better safe than sorry» og at de rapporterer inn for mye heller enn for lite. De føler et press fra myndighetene som har vært tydelig på at dette skal de gjøre, forklarer Sjøen.

Han peker på at det ikke fines noen god statistikk på hvor mange som er ekstreme, og at det er vanskelig å måle, men at det har blitt meldt inn så mange mennesker, kan være et tegn på at det britiske systemet har gått for langt.

– Fordi terror i dag gir tydelig assosiasjon med «radikal islamisme», kan forebyggingsarbeid fort bli til at muslimske elever blir mistenkeliggjort. Det er i det hele tatt få terrorister og mange muslimer. Hvis alle muslimer skal få et terrorist-stempel, kan det i seg selv hindre integrering og mange kan føle seg tilsidesatt av storsamfunnet, forklarer Sjøen.

Han viser videre til opplæringslovet som sier at skolen skal være inkluderende og behandle elever likeverdig og at hvis elever på grunn av religion blir mistenkeliggjort, vil det stå i konflikt med grunnleggende verdier i samfunnet.

– Nye rapporter viser at i Storbritannia driver enkelte elevene med selvsensurering, de tør ikke si det de mener eller tror på, fordi de kan bli sett på som ekstreme – og da har vi et problem, i et land der ytringsfrihet og demokrati er rettesnoren, påpeker Sjøen.

Beredskapsrådets konferanse 5. januar skal han holde foredraget: «Når terrorbekjempelse skal på timeplanen».

Universitetets rolle

Jore mener utdanningssektoren i Storbritannia har fått en type kontrollfunksjon som er vanskelig å håndtere – fordi rollen blir uklar og den kan oppleves som stikk i strid med det et universitet faktisk skal fremme. Hun mener at dette kan være en farlig vei å gå for Norge.

– I et velfungerende demokrati innlemmer vi meninger som er annerledes enn storsamfunnets og dette driver samfunnet framover, forklarer Jore og trekker fram innvandring som et aktuelt tema her til lands.

– Det som blir ansett som radikalt i én periode, kan bli akseptert av storsamfunnet om et par tiår, forklarer hun.

– Vi må tenke oss nøye om hvilke verdier universitetet står for og hvilken rolle universitetet skal ha i samfunnet. Vi må ikke iverksette tiltak som går på bekostning av det vi ønsker at et universitet skal være, holder Jore fram. 

Ren faglighet i førstelinje er forebyggende

Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme som kom i 2014, knytter forventninger til at kommuner og fylkeskommuner innenfor skole-, helse- og omsorgssektoren skal bidra i forebyggingsarbeidet.

Innenfor skolesektoren er det nå opp til hver enkelt skoleleder å sette inn tiltak.

– Grunnskolen har fått et ansvar, men det betyr ikke at rektorene og skolene har kunnskap og redskapene til å fylle dette ansvaret, sier Jore og viser til forskning gjort ved UiS og andre land hvor det går fram at rektorene og skolene har forskjellige syn på hvordan de kan bidra.

– Mange skoler mener de kan bidra gjennom holdningsarbeid, inkludering og å forhindre utenforskap blant elevene. Mange rektorer tar til orde for at skolene bør ha et stort ansvar i radikaliseringsarbeidet, grunnet sin unike posisjon i samfunnet. Et stort ansvar, men altså en manglende rolleforståelse og kunnskap om tematikken, konstaterer Jore.

Sjøen trekker fram en norsk case-studie fra 2016 som så på kommunenes rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Ett av hovedfunnene var at de som jobber i førstelinjetjenesten, føler ansvar for radikaliseringsforebygging, men at de opplever at dette må foregå innenfor den jobben de gjør til daglig.

– Fagpersonene selv mener at de kan bidra til forebygging ved å være med å skape et godt samfunn og trygge rammer i skole og utdanning. Å gi gode primærtjenester i skole- og helsesektoren, vil gjøre at mennesker blir inkluderte og sett, og ikke faller utenfor storsamfunnet, forklarer Sjøen, som mener dette er veien å gå.

Tekst: Karen Anne Okstad, UiS
Foto: Maria Gilje Strand, UiS


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (08.12.2017)

Skriv ut artikkel print symbol
Studenter i auditorium.
– Tiltak som overvåking og rapportering kan begrense akademisk frihet og ytringsfrihet, påpeker samfunnssikkerhetsforsker Sissel Haugdal Jore.
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567