Forskere: Fakta er ikke nok i ulvedebatten


-Folks opplevelse av rovdyr må legges vekt på i rovdyrdebatten.

Ulven og de andre rovdyrene er tilbake etter praktisk talt å ha vært utryddet. Men er det plass til rovdyr i Norge?

I en fersk studie fra Universitetet i Stavanger (UiS) har forskerne gått nye veier for å forstå mer av rovdyrkonflikten. De har kommet til at det i denne saken ikke holder med fakta. Folks opplevelser av ulv og andre rovdyr må også med.

-Konflikten rundt ulve- og rovdyrforvaltning har kjørt seg fast. God forståelse av hva konflikten handler om er viktig for å oppnå en bedre forvaltning av rovdyr, sier førsteamanuensis Morten Tønnessen ved UiS.

Han er filosof og biosemiotiker, med ekspertise på relasjoner mellom mennesker og dyr. Tønnessen har forsket på ulv siden 2007. Han har utført studien sammen med professor i lingvistikk og kommunikasjonsstudier Paul J. Thibault ved Universitetet i Agder. De intervjuet folk i Rendalen i Hedmark, Kautokeino i Finnmark, samt i Kristiansand og Stavanger i arbeidet med studien.

Studien viser at folks tanker om ulven og dyr som den blir ansett å være i konflikt med, avhenger av folks kunnskap, erfaringer, næringsvei og lokale miljø. Den viser også at folks tolkning av bilder, lyder og videoklipp med ulv og andre dyr er veldig avhengig av sammenhengen.

Studien er et delprosjekt under det norsk-estiske forskningsprosjektet «Dyr i landskap i endring», et samarbeid mellom UiS og Universitetet i Tartu i Estland. Hovedtemaet er hvordan dyrs livsvilkår endres på grunn av menneskeskapte miljøendringer.

Ulv som symbol
Blant våre fem store rovdyr i Norge; bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn, står ulven i en særstilling. Det er ikke uventet, ifølge de to forskerne. Tønnessen har i sin doktorgradsavhandling fra 2011 beskrevet hvordan ulven i Norge – og en del andre land – er blitt et symbol på rovdyr generelt.

Når sau blir tatt av rovdyr, tenker de fleste automatisk på ulv. I virkeligheten stod ulven for sju prosent av sau som ble antatt drept av rovdyr i perioden 2010-2014. De andre rovdyrene stod for 93 prosent, ifølge tall fra Rovbase.no.

Motstanden synes å være større mot ulv enn mot de andre rovdyrene som gjør mer skade enn ulven. Hvorfor er det slik?

-Striden om ulv handler ikke bare om hva ulven faktisk gjør, men vel så mye om hva ulven blir regnet som et symbol på, sier Tønnessen.

Symbolikken knyttet til ulv og sau går helt tilbake til Bibelen. Ved siden av å være et symbol på frihet og styrke, er ulven også et symbol på den voldelige naturen som truer, mens sauen symboliserer det uskyldige som må beskyttes.

Senere har ulven også blitt assosiert med ondskap og ubehersket sult, ifølge Tønnessen. 

Filmsnutter og bilder
Deltakerne i studien, som altså er fra flere steder i Norge, ble intervjuet om aktuelle tema knyttet til rovdyr. De ble også vist filmsnutter og bilder av rovdyr i ulike situasjoner. Deltakerne skulle forklare hva de så på skjermen, uten å kjenne til sammenhengen bildet eller filmen var tatt i.

Forskerne kunne studere deltakernes reaksjoner på bilder og film både gjennom hva de sa verbalt, og hva kroppsspråk og mimikk uttrykte. Forskerne var særlig oppmerksomme på blikk og gester.

-Kroppsspråk utgjør den største delen av menneskers kommunikasjon. Det vi sier er bare en liten del av den meningen vi kommuniserer. Derfor ønsket vi å studere folks kroppsspråk som en ekstra kilde til informasjon, sier Tønnessen.

Yrke og bosted viktig
Så hva er folks reaksjon på ulv?

Mangfoldet var stort, fra de som forsvarte ulovlig jakt på ulv til de som vil ha flere ulv. Kroppsspråket deltakerne viste under visning av film og bilder varierte fra sted til sted og fra person til person. Selv motstandere av ulv, kan ha stor respekt og beundring for ulven som jeger, ifølge studien.

Enkelte av motstanderne levde seg inn i ulvens bevegelser når de skulle beskrive hvordan den for eksempel sprang på en elg før resten av flokken kastet seg over byttet.

Også hva folk jobber med eller hvilke hobbyer de har spiller inn på hvordan de opplever ulv og rovdyr.

Forskerne så tegn til at jo mer deltakerne brukte kroppen og gjorde seg direkte nytte av naturens ressurser, for eksempel som bønder eller jegere, jo mer levende eller aktivt kroppsspråk hadde de i forsøkene i studien. Det var også blant disse deltakerne at forskerne fant mest motstand mot rovdyr. Motstanden mot rovdyr var særlig stor i Kautokeino.

Kulturelt portrett
Alle deltakerne hadde mye kunnskap om minst én dyreart, for eksempel hadde folk i Kautokeino stor kunnskap om rein og i Rendalen kunne folk mye om elgjakt.

Uansett bakgrunn kunne alle feiltolke hva de så på skjermen. Det kunne være et bilde, lyder eller videoklipp av rovdyr hvor de ikke kjente sammenhengen opptaket var gjort i.

Et bilde av tre ulver med et menneske i forgrunnen ble tolket på høyst ulike måter.

De fleste fikk øye på to ulver, og tolket den tredje ulven som et byttedyr eller muligens en rev. En mente at dyrene på bildet ikke var ulv i det hele tatt. Tolkningene sprikte veldig når det gjaldt om ulvene var fiendtlige eller om de bare lekeslåss.

En deltaker mente den hissigste ulven stirret truende på mennesket i bildet. Mennesket ble oppfattet som alt fra jentunge til voksen mann eller dame. Dette hadde betydning for hvordan situasjonen med ulvene ble tolket.

-Forskjellene i holdning til rovdyr sier også noe om hvordan folk lever i naturen og samfunnet, sier Morten Tønnessen.
-I de områdene hvor ulveforvaltningen er kontroversiell, er landbruk og jakt langt viktigere i lokal økonomi enn ellers i Norge.

Hund mot ulv
Mange elgjegere er negative til ulv på grunn av konflikt mellom jakthund og ulv. I flere områder har jegere sluttet å jakte med frittløpende hund. Jakthundene oppsøker ulven, men ulven regner hunden som inntrenger og går til angrep.

-Grovt sett kan man snakke om to ulike natursyn; et nytteorientert, som er toneangivende på bygda, og et mer romantisk natursyn som er vanligere i byen, forklarer Tønnessen.

Han legger til at etter at det kom ulv til Østmarka nær Oslo, kan ikke ulvemotstanderne lenger si at det er lett for byfolk å være positiv til ulv siden de ikke lever tett på den.

-For å løse konflikten rundt ulv og andre rovdyr må man skape trygghet for folks framtidsutsikter og ta deres perspektiver og identitet på alvor, konkluderer forskerne.

Studien ble presentert på den internasjonale konferansen Animals in the Anthropocene: Human-animal relations in a changing semiosphere ved Universitetet i Stavanger i midten av september. Studien skal publiseres i boken “Semiotic methods in the study of human-animal interactions” som utgis av Tartu University Press våren 2016. Forskningsassistent Laura Kiiroja har bidratt til studien sammen med de to forskerne.

Tekst: Benedicte Pentz


Sist oppdatert av Benedicte Pentz (16.11.2015)

Skriv ut artikkel print symbol
To ulver i snødekt landskap
-Konflikten rundt ulve- og rovdyrforvaltning har kjørt seg fast. God forståelse av hva konflikten handler om er viktig for å oppnå en bedre forvaltning av rovdyr, viser en ny studie. (Illustrasjonsfoto: iStock)
Morten Tønnessen
-Striden om ulv handler ikke bare om hva ulven faktisk gjør, men vel så mye om hva ulven blir regnet som et symbol på, sier Tønnessen. (Foto: Asbjørn Jensen)
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567