Høringskonferanse om mobbing


Over 80 deltagere med tilknytning til skole og utdanning deltok på en høringskonferanse om tiltak for å skape trygge psykososiale skolemiljø.

Tidligere i vår leverte et utvalg en utredning med mer enn 100 tiltak for å skape trygge psykososiale skolemiljø. Den 446 sider lange NOU-en, kalt «Å høre til», er på høring før den går videre til politikerne. For å få innspill arrangerer Kunnskapsdepartementet høringskonferanser over hele landet. Den tredje av fem slike konferanser ble avholdt ved Universitetet i Stavanger denne uken.

Mange innspill
Leder av utvalget, Øystein Djupedal, redegjorde for innholdet i utredningen. I den åpne debatten etterpå fikk utvalget skryt for arbeidet, men også noen spørsmål og kommentarer til innholdet.

Blant annet hadde rektorer, foreldre, pp-tjenesten, mobbeforskere, Barneombudet, LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), Foreningen lykkelige barn, Kommunalt foreldreutvalg og RKBU vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge) innspill til utredningen.

De pekte på at det trengs mer kompetanse til å avdekke og håndtere mobbesituasjoner blant lærere og understreket at det i dag er for lite om temaet i lærerutdanningen. Debattantene viste videre til viktigheten av foreldresamarbeid, og det ble reist spørsmål om hvorfor noen tiltak, som har bevist effekt, ikke er mer sentrale i utredningen.

Noen mente også at det trengs mer forskning, og flere av deltagerne minnet om at det også er viktig å følge opp de som har mobbet. Det ble også understreket at det trengs ressurser når tiltakene skal implementeres i skolene.

Kunnskapsdepartementet takket for innspillene, og oppfordret samtidig til å levere skriftlige høringsuttalelser innen fristen 22.juni.

Syv prioriteringer
I sin innledning forklarte utvalgsleder Djupedal at utredningen er basert på kunnskap og best practice.
- Dette er våre råd til politikerne om hva som fungerer. Dette er en utredning basert på fakta, sa han.

Djupedal understreker at mobbing er et samfunnsproblem som rammer mer enn den enkelte. I arbeidet med utredningen hørte utvalgsmedlemmene mange sterke historier som gav motivasjon til å levere en grundig utredning.
- Vår visjon er å avskaffe mobbing. Det må bli slutt på ad hoc-arbeid og kampanjer som ikke har effekt. Vi trenger systematisk arbeid over tid, sa Djupedal.

Han redegjorde for de syv tiltakene utvalget mener må prioriteres. Nøkkelen mener de er trygge voksne som vet hvordan de skal reagere.
- Mange sterke historier skyldes voksnes unnfallenhet. Mange alvorlige saker har voksne visst om uten å gjøre noe, sier han.

Øverst på prioriteringslisten er en stor statlig kompetanseheving hvor Læringsmiljøsenteret er tiltenkt en sentral rolle.

De seks andre prioriterte tiltakene:

  • Endring av opplæringsloven kapittel 9a
  • Styrket håndheving av opplæringsloven
  • Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
  • Styrking av skoleeierskapet
  • «Et lag rundt» eleven
  • Forskning på kunnskapssvake områder

Ett annet tiltak, som har fått mye oppmerksomhet, er at Barneombudet blir klageinnstans i mobbesaker. I dag er det Fylkesmannen som har dette ansvaret. Utvalget tror Barneombudet kan være en lavere terskel for dem som skal klage, og viser til at ombudet har troverdighet og legitimitet blant barn og unge.
- Vi er beredt til å ta det ansvaret hvis det er det politikerne ønsker. Vi er vant til snakke med barn og har en barnevennlig saksbehandling, sa Barneombud Anne Lindboe i debatten.

Tekst: Karoline Reilstad


Sist oppdatert av Karoline Reilstad (21.05.2015)

Skriv ut artikkel print symbol
Mennesker i salen under høringskonferanse.