Følgegruppen leverte siste rapport


Denne uka arrangerte Følgegruppen for lærerutdanningsreformen en konferanse på Universitetet i Stavanger om oppfølgingen av de nye grunnskolelærerutdanningene, der følgegruppas femte og siste rapport ble presentert.

Onsdag og torsdag denne uka arrangerte Følgegruppen for lærerutdanningsreformen en konferanse om oppfølgingen av de nye grunnskolelærerutdanningene. Konferansen ble lagt til Universitetet i Stavanger, og representanter fra 17 av de 18 læreinstitusjonene som tilbyr lærerutdanninger i landet var tilstede.

Presenterte rapporten
De siste fem årene har dekan Elaine Munthe ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger vært leder for Følgegruppen for lærerutdanningsreformen. Hun åpnet konferansen med å innrømme at det var vemodig at de nå skulle avslutte arbeidet som hun og følgegruppen har jobbet med i så mange år.

Dekanen presenterte rapporten for deltakerne onsdag. Rapporten er basert på tall fra Samordna opptak og Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), og svar fra lærerstudenter, faglærere og lærere ved praksisskoler på tre spørreundersøkelser som Følgegruppen og sekretariatet utviklet og gjennomførte.

Her kan du lese mer om Følgegruppen for lærerutdanningsreformene og lese den siste rapporten i sin helhet.

Vi har også fått skriftlige tilbakemeldinger fra alle lærestedene, hatt samtaler med alle ledere, vitenskapelige ansatte, administrativt ansatte, studenter og praksislærere eller rektorer på alle lærestedene og vi har hatt en spørreundersøkelse ute blant fjerdeårsstudenter på lærerutdanningene, faglærere og praksisskoler. Vi har også gått videre i arbeidet med bacheloroppgaveundersøkelsen vår som kommer som en delrapport senere, sa hun.

Hovedmomenter i arbeidet
Munthe fortalte videre hvordan Følgegruppen har kommet frem til noen hovedmomenter i arbeidet og som de oppsummerer i rapporten. Disse har de gruppert inn i tre hovedbolker - i det som fortsatt er uløst, det som er noenlunde løst og det som er bedre på plass.

– Når det gjelder det som er uløst er det ikke tvil om at rekruttering er en av de store utfordringene. Dette er ikke blitt så veldig mye bedre og vi ser at lærerutdanningsinstitusjonene ikke har klart å ta sitt del av økningen i studentantallet som søker høyere utdanning. Hvis vi hadde fått mange nok søkere til grunnskolelærerutdanningene, så tror jeg veldig mange av de problemstillingene innenfor både karakterkrav og lignende hadde vært løst fordi da hadde det vært konkurranse om plassene og poengsummen hadde automatisk gått opp i forhold til de som får inntak, fortalte dekanen og la til at hun er veldig spent på årets søkertall til grunnskolelærerutdanningene og om konjunktursvingningene har hatt noe å si, spesielt her i oljehovedstaden.

Usikre på karakterkrav i matte
Munthe fortalte videre om hvordan Følgegruppen i rapporten stiller spørsmål ved om det er utdanningene i seg selv som bidrar til økt rekruttering, eller om det er yrket som gjør at studenter ønsker å søke seg til en lærerutdanning. I tillegg stiller Følgegruppen seg tvilende til at Kunnskapsdepartementet går inn for at lærerstudenter må ha karakteren fire i matematikk fra videregående for å komme inn på studiet.

– Vi er også veldig usikre på om dette karakterkravet vil bidra til å få flere søkere til lærerutdanningene. Vi mener at det er viktigere at det generelt sett er et høyt krav for å komme inn på studiet. Nettopp når det er dårlig rekruttering, så er det viktig at vi setter et minimumskrav, men kanskje man heller skulle sett på om poengsummen på 35 er høyt nok eller om den kan justeres for å få inn enda høyere sjikt av studentene inn i utdanningene, sa hun.

GLU 1.-7
Hun pekte videre på at det ligger en utfordring i å få nok studenter til å konkurrere om studieplassene på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1.-7.

– Her ligger det en kjempeutfordring. Her må vi legge hodene i bløt alle sammen for å komme frem til gode måter som sørger for at vi kan få inn mange flere toppstudenter på 1.-7. trinn. Vi må synliggjøre viktigheten av arbeidet som ligger i 1.-7. trinn, og vi må ikke komme i den situasjonen at det er mange ufaglærte som underviser i 1.-7. trinn – da får vi store problemer nasjonalt, sa hun.

Diskusjon og innlegg
Også statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet hadde tatt turen til UiS denne uken for å åpne konferansen. Han fortalte om arbeidet med den nye rammeplanen for femårige, integrerte lærerutdanninger på masternivå.  Følgegruppemedlem professor Jens Rasmussen fra Aarhus Universitet i Danmark foreleste om lærerutdanningsreformer og påpekte at hyppigheten hadde økt de siste 20 årene, bortsett fra i Finland, og at det er vanlig i de nordiske landene å innføre reformer uten å tenke på behovet for kapasitetsutvikling i utdanningene. Lærerutdannernes kompetanse til å ivareta nye mål er et viktig område å arbeide med.


I forskningsprosjektet «Lærende regioner» har forskerne satt et søkelys på hvordan det kan ha seg at elever i Sogn & Fjordane presterer så godt på nasjonale prøver. Osvald Lykkebø, Høgskolen i Sogn & Fjordane, fortalte om høgskolens strategiske og langsiktige samarbeid med hele skoleverket, og hvordan fylket har arbeidet med lærende organisasjoner over mange år.

«Teach like you preach»
N
ina Vidvei Larsen er en nyutdannet lærer med stort engasjement. Hun fortalte at det som hadde overrasket henne da hun begynte å arbeide som lærer, var alle de små konfliktene, relasjonsproblemer, sosiale problemer som oppstod i elevgruppen og som måtte håndteres. Dette hadde hun ikke så mye erfaring med. Da hun ble utfordret til å gi lærerutdanningene tilbakemelding på hva hun mente kunne styrke utdanningene, sa hun «teach like you preach». 

Det har stor betydning for lærerstudenter at de får god erfaring med ulike undervisningsmåter og læringsmåter også på campus. Kristian Andersen, UiA, forklarte hvordan de arbeidet med hospitering i grunnskoler for å styrke lærerutdannernes oppdaterte kunnskap om skolen (og han viste til Barnehagelærerutdanningen ved UiS som de hadde fått ideen fra!).

Takket følgegruppen
Under konferansens siste dag torsdag foregikk det parallelle sesjoner om «Profesjon og praksis», «Bachelor og master» og «Internasjonalisering og forskningsbasering». Seks læresteder presenterte ulike prosjekter og arbeidsformer som de har utviklet, og masterstudentene Thomas Eidissen fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Nils-Jakob Herleiksplass fra Universitetet i Stavanger fortalte om sine erfaringer.

Fredrik Dalen Tennøe og Rolf L. Larsen, begge fra Kunnskapsdepartementet, takket Følgegruppen og sekretariatet for arbeidet de hadde gjort de siste fem årene. Følgegruppe er et nytt konsept, og gjennom opprettelse av en slik gruppe har Departementet – men ikke minst alle utdanningsstedene – fått tilgang til mye informasjon om utdanningene.  Rapportene er viktige for lærestedene i deres videre utvikling av grunnskolelærerutdanningene.


Sist oppdatert av Maria Gilje Strand (20.03.2015)

Skriv ut artikkel print symbol
Bjørn Haugstad får overlevert Følgegruppas siste rapport av dekan Elaine Munthe.
Bjørn Haugstad får overlevert Følgegruppas siste rapport av dekan Elaine Munthe.