Dansk høyere utdanning i endring


Fakultetsadministrasjonen ved Det humanistiske fakultet var forrige måned på studietur til København. I bagasjen hjem hadde de ansatte med seg ny og oppdatert kunnskap om organiseringen av lærerutdanningene i Danmark.

Forrige måned var fakultetsadministrasjonen ved Det humanistiske fakultet på studietur til København. Målet med turen var å besøke Institut for uddannelse og pædagogikk, campus Emdrup ved Aarhus Universitet for å få innblikk i reformer i høyere utdanning som Danmark har vært igjennom den siste tiden.

Flere fusjoner
Den høyere utdanningen i Danmark har vært gjennom flere reformer som en ledelsesreform, der man valgte å gå fra valgte til ansatte ledere, og en ny universitetslov i 2003 og 2011. De har vært igjennom en strukturreform der man gikk fra 12 til 8 universiter i 2007. Også 90 utdannelsessteder ble fusjonert til 8 University Colleges. Instituttleder Claus Holm fortalte blant annet om hvordan fusjoner i høyere utdanning har ført til at Institut for uddannelse og pædagogikk har gått fra å være et eget universitet (Danmarks Pædagogiske Universitet, DPU), til å bli et fakultet og til slutt et institutt underlagt Aarhus Universitet.

Danmarks Pædagogiske Universitetet (DPU) var resultatet av en fusjon mellom Danmarks Lærerhøjskole, Danmarks Pædagogiske Institut, Danmarks Pædagoghøjskole og Center for Teknologistøttet Undervisning i 2000. I 2007 ble DPU fusjonert med Aarhus Universitet, og i 2011 ble Institut for Uddannelse og Pædagogikk opprettet som en av instituttene ved Faculty of Arts. Holm fortalte at det har vært en krevende prosess. De aller fleste administrative stillingene ble sentralisert, men det er nå en ny prosess som er i gang for å få større administrativ støtte ut i virksomheten og nær primæroppgavene.

Lærerutdanninger i profesjonshøgskoler
I Danmark er lærerutdanningene lagt til profesjonshøgskoler, ikke universiteter. Dette har vært et problematisk område fordi lærerutdannerne heller ikke var forventet å skulle forske eller være forskerutdannet. Mange har stilt spørsmål ved hvordan det er mulig å gi forskningsbasert utdanning uten å ha ansatte med både kvalifikasjoner og muligheter til å arbeide forskningsrettet.

Tove Hvid Person, dekan ved Profesjonshøgskolen UCC, fortalte også at det er bekymring for rekruttering til lærerutdanningene og mener at turbulensen blant lærere den senere tid kan ha påvirket søkerne. Hun tror imidlertid ikke at situasjonen trenger å bli så dramatisk, fordi hun håper at de økte opptakskravene til lærerutdanninger vil gi lavere frafall på lærerutdanningene. Hun fortalte fakultetsadministrasjonen ved Det humanistiske fakultet om de mange reformene som lærerutdanninger i Danmark har vært igjennom. 

– Den danske regjeringen ønsket et paradigmeskifte av lærerutdanningen, og formålet med reformen var en faglig sterkere og mer attraktiv lærerutdanning som matcher folkeskolens behov. Et av målene var at lærerne kun skulle undervise i de fagene de har undervisningskompetanse i, så elevene i høyere grad møter lærere med kompetanse i fagene, sa hun.

Kutt i studieplasser
I 2012 ble det oppnevnt en Produktivitetskommisjon i Danmark. En hovedoppgave til kommisjonen er, ifølge nettstedet til kommisjonen, å: «… kulegrave den danske produktivitetsudvikling og komme med konkrete anbefalinger, der kan styrke Danmarks produktivitet – både i dansk erhvervsliv og i den offentlige sektor – i de kommende år». I deres sluttrapport fra 2014, fremmer de 25 hovedanbefalinger og 100 konkrete forslag som kan styrke produktiviteten i dansk økonomi.

To av forslagene for høyere utdanning har allerede blitt omgjort til handling. For det første blir det forventet mer yrkesrettet utdanning, og det er bestemt at universitetene må kutte 3400 studieplasser på bachelornivå og 2400 på masternivå spesielt innen utdanninger som ikke vurderes som relevante nok. Grunnlaget for å si om en utdanning er relevant eller ikke, er i hvor stor grad kandidater kommer hurtig i arbeid og har en god livsinntekt.

Dette er et kontroversielt område også. Selv om det kan være viktig å ta en grundig gjennomgang av hvilke studier som tilbys og hvor mange studieplasser det er innen de ulike studiene, bør det være en viss logikk og sammenheng mellom kutt på BA og MA nivå. Flere av de som holdt innlegg beskrev den danske situasjonen slik at man nå beveger seg fra velferdsstat til konkurransestat.  

Periode med uklarhet
Institut for Uddanelse og Pædagogik er det største, danske miljø for forskning og utdannelse i pedagogikk, didaktikk og læring i Danmark. På instituttet er det 240 forskersårsvek, 20 årsverk i administrasjonen, 80 ph.d-studenter og 4500 studenter på bachelor, kandidat og masterstudiene. 

Mette Mejlvang, instituttsekretariatsleder ved Uddanelse og Pædagogik, fortalte videre at fusjoner tar tid. Det er selvfølgelig ikke alltid enkelt for det tidligere universitetet å finne sin plass på Aarhus Universitet. I begynnelsen var det en lang periode med uklarhet om hvor beslutninger hørte hjemme, og de ansatte følte at de hadde for få ressurser og opplevde mer byråkrati som igjen førte til en medarbeiderflukt og en svekket kompetanse. Den nye rektoren Brian Bech Nielsen har imidlertid gjort sitt til at det universitetet har foretatt en problemanalyse for å finne ut hvor fusjonen knirker for å prøve å bedre situasjonen.


Sist oppdatert av Maria Gilje Strand (10.02.2015)

Skriv ut artikkel print symbol
Fakultetsadministrasjonen ved HF sammen med Mette Mejlvang ved Aarhus Universitet.
Fakultetsadministrasjonen ved HF sammen med Mette Mejlvang ved Aarhus Universitet.