Pedagogene lite synlige i barnehagen


Pedagogene i barnehagene underkommuniserer fagkunnskapen sin for ikke å komme i konflikt med den folkelige norske måten å oppdra barn på.

I dagens norske barnehager er barnehagelærerens formelle kompetanse lite synlig og lite verdsatt.

I stedet er barnehagen dominert av «sunn fornuft» og folkelige forestillinger om hvordan en skal oppdra barn.

Det viser forskningen til førstelektor Elisabeth Ianke Mørkeseth ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Mørkeseth har sammenlignet fortellinger fra 23 barnehagelærere fra ulike barnehager som deltok på et videreutdanningskurs.

For husfredens skyld

– Det kan se ut som oppfatninger om hva som er godt og hva som er mindre godt i barnehagen ikke er faglig fundert. Oppfatningene er heller preget av hvilke verdier de ansatte har med seg i ryggsekken, sier Mørkeseth.

– Fred og ro er viktige verdier i den norske kulturen. I norske hjem vil vi helst unngå konflikter og konkurranse. Vi kommuniserer ut fra det vi har felles og er enige om, og underkommuniserer det vi ikke har felles eller er uenige om, sier Mørkeseth.

Hun mener barnehagelærerne også står i denne tradisjonen.

Folkelig oppdragelseskultur

– Spørsmålet er om de greier å ta i bruk kunnskapen sin i en organisasjon der bare 32 prosent av personalet har barnehagelærerutdanning, og der det er en sterkt kollektivistisk kultur, sier Mørkeseth.

Den sterke vektleggingen av å være enige kommer fra en folkelig oppdragelseskultur, mener hun og viser til at kulturen i en organisasjon ofte kan speile den nasjonale kulturen i landet.

– I Norge er det bra å være forsiktig og følsom. Vi legger vekt på livskvalitet, og det er liten forskjell på folk.

Alvorlige mangler

– Med et slikt bakteppe kan det å underkommunisere de teoretiske kunnskapene sine være en strategi barnehagelærere bruker for å unngå støy og ha fred og harmoni i organisasjonen.

– Resultatet kan bli en barnehage der det faglige i liten grad bygger på kunnskap om barn, men i større grad på tradisjoner, verdier og normer i den norske kulturen, sier forskeren.

Hun synes det er alvorlig at barnehagelærerne i undersøkelsen i liten grad nevner barnehagens rammeverk. Bare to av de 23 nevner rammeplanen som et viktig fundament for personalet i lærings- og endringsprosesser.

Barnehagelærernes fagkunnskap er også lite tydelig. Bare tre av de 23 som ble spurt nevner faglitteratur og kunnskap fra barnehagelærerutdanningen som viktig for å kunne reflektere over verdier og handlinger. Ingen nevner barnehageloven.

Fyller ikke kravene

Men barnehagelærerne er opptatt av at hele personalet må være med i diskusjonene om virksomheten i barnehagen:

– Barnehagelærerne har tatt innover seg rammeplanens understreking av at alle skal ta del i å formidle verdier i barnehagen.

- Men når verken barnehageloven, rammeplanen eller lærernes kunnskap fra deres egen utdanning blir brukt i det daglige arbeidet i barnehagen, er spørsmålet om personalet oppfyller de faglige kravene for virksomheten, sier Mørkeseth.

– Norske barnehager må støtte seg mer på barnehagefaglig kunnskap og på rammeverket, påpeker hun.

Mørkeseth mener barnehagelærerne bør få bedre anledning til å praktisere pedagogisk ledelse, gjennom rettledning, refleksjon og drøfting av hendelser.

– Da vil alle ansatte i større grad dra nytte av denne kunnskapen og det vil styrke kvaliteten i barnehagen.

Denne saken stod på trykk i Univers nummer 2 2013.


Sist oppdatert av Maria Gilje Strand (13.01.2017)

Skriv ut artikkel print symbol
Barnehagebarn- barnehagelærer-førskolelærer- Universitetet i Stavanger UiS-forskning
Barnehagen er dominert av «sunn fornuft» og folkelige forestillinger om hvordan en skal oppdra barn, viser forskning fra UiS.