Sild og vekst i Karmøy


Historiker Nils Olav Østrem ved Universitetet i Stavanger har skrevet fjerde bind av bokverket om Karmøys historie.

Det omfattende historieprosjektet til Karmøy kommune begynner å nærme seg vår egen tid når det fjerde bindet stopper ved år 1900. Det foreløpig siste bindet av Karmøys historie tar for seg 1800-tallet og er skrevet av førsteamanuensis Nils Olav Østrem ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk ved UiS.

Karmøys sildekultur fra 1808 til 1870 preget samfunnet og førte til kraftig innflytting. Samtidig økte folketallet fra 4.000 til 13.000. Havets sølv skapte velstand og gode kår, men gjorde også at samfunnet var sårbart når silda enkelte år sviktet og til slutt forsvant. Likevel klarte Karmøy-samfunnet å omstille seg da silden ble borte fra 1870.

Nye næringer

En grunn til dette var funnet av kopper på Visnes, der det fra 1865 kom i gang gruvedrift. Gjennom en trettiårsperiode bygde de franske og belgiske eierne av Visnes-verket opp en unik bedrift. Ved hjelp av dampkraft blei Visnes kopperverk den største og mest utviklede bedriften i sitt slag i landet i sin samtid.
Gamle gravhauger ble plyndret for gull og andre verdigjenstander. Ivrige og interesserte antikvarprester undersøkte og vernet om gravhaugene. Sokneprest Johan Lyder Brun gravde ut Flagghaugen, men var ingen gravplyndrer. Han var presten som redda Avaldsnes kirke.

Samfunnsvekst
Det legges stor vekt på å fortelle om samfunnsveksten i Karmøy gjennom dette århundre. Kommunalt selvstyre førte til at Karmøy ble delt opp i seks kommuner før hundreåret var omme, den syvende kommunen kom i 1909. Demokratisering og utbygging av skole-, helse- og sosialvesen gjorde at karmøysamfunnet gjennomgikk en sterk utvikling og modernisering.

I boka fortelles det om hvordan disse endringene skjedde for enkeltmennesker i Karmøy. Vi møter karmøybuen hjemme på øya, men blir også med sjøgutten på reise verden rundt.

Østrem er født i Skjold i 1961. Han er forfatter av bøkene Norsk utvandringshistorie, historia om Stord 1720-1900 og gards- og slektshistoria for Skjold og Skåre. Hovedfagsoppgaven  handler om husmannsordninga i Skjold og Vats, doktoravhandlingen tar for seg utvandringen derfra. Forfatteren har vært medredaktør for Heimen, er medlem av skriftstyret for sogeskriftet Vindetreet i Vindafjord, har redigert bøker og forfattet flere lokal- og migrasjonshistoriske artikler.
 


Sist oppdatert av (06.01.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Bokomslaget
Karmøys historie gis ut på Fagbokforlaget.
Bilde av Østrem
Førsteamanuensis Nils Olav Østrem