– En samfunnsplikt å ta imot praksisstudenter


Regionens skoler har nå sjansen til å bli en av UiS' nye partnerskapsskoler. – Det er givende å bidra til å utvikle dyktige lærere, sier rektor Tor Egil Gryte ved Storevarden skole.

Insititutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) ved Universitetet i Stavanger (UiS) har per i dag avtaler med en rekke skoler i regionen om praksisopplæring. Nå skal partnerskapsavtaler for 2018–2022 inngås, og skolene i regionen har sjansen til å bli en av UiS sine nye partnerskapsskoler.

– Vi skal inngå nye partnerskapsavtaler om praksisopplæring og faglig samarbeid for perioden 2018–2022. Disse vil gjelde for de nye grunnskolelærerutdanningene, samt de fireårige utdanningene som gradvis fases ut innen 2020, forteller praksiskoodinator Kitty Garborg ved instituttet.

Avtale om praksis og forskning

Grunnen til at det heter partnerskapsavtale er fordi dette er en avtale som innebærer mer enn å «bare» ta imot praksisstudenter. Avtalen kan også dreie seg om samarbeid om forskning- og utviklingsprosjekter.  

– Vi vil også ha behov for å sende ut masterstudenter til partnerskapsskolene for å innhente opplysninger til arbeidet med mastergradsoppgavene, sier Garborg.

Instituttet har tidligere hatt samarbeid med godt over 80 ulike partnerskapsskoler, men fremdeles er det ikke nok praksisplasser til det stadig voksende antallet studenter på grunnskolelærerutdanningene. 

– Økende interesse

Før jul inviterte IGIS til informasjonsmøte om de nye partnerskapsavtalene, der representanter fra mange aktuelle skoler ble invitert. Over 100 personer møtte opp fra ulike skoler i regionen, og interessen er stor, opplyser Garborg. 

– Vi opplever en økende interesse, og flere skoler har meldt fra om at de har gode erfaringer med å være våre partnerskapsskoler. I den nye avtalen stiller vi noen nye krav til praksislærerne, og det er at praksislærere på 1.–7. trinn bør ha 30 studiepoeng i det faget de skal ha praksisstudenter i, og at de på 5.-–0. trinn bør ha 60 studiepoeng i faget. På masterdelen ønsker vi at alle praksislærere har 60 studiepoeng i det faget de har studenter i, sier hun. 

De lærerne som ikke har praksislærerutdanning fra før, må også forplikte seg å ta kurs før eller i løpet av det første året. I tillegg er det et ønske at skolene har kapasitet til å ta imot tre parti med fire studenter totalt. Det er rektorene som anbefaler sine lærere til å bli praksislærere med forutsetning at de har tre års erfaring fra før.

– Viktig å utvikle dyktige lærere

Garborg forteller at de ønsker praksisskoler fra hele Rogaland, men at hun gjerne kunne sett at flere skoler med kort avstand fra UiS søkte. Storevarden skole har vært en av universitetets partnerskapsskoler over lengre tid. Rektor Tor Egil Gryte mener det er viktig at skolene kjenner sin besøkelsestid og tar ansvaret på alvor.

– Storevarden er en god skole som vi mener kommende lærere fortjener å få ha praksis ved, dernest er det et ledd i å holde på høy kompetanse blant våre lærere og videreutvikle denne. I tillegg mener jeg det er en «samfunnsplikt» å ta imot studenter for å være med å utvikle dem til å bli dyktige lærere. Det er også en glimrende arena for å rekruttere nye lærere, sier Gryte.

Han legger til at de har gode erfaringer med å være partnerskapsskole, og opplever at de fungerer som en god praksisskole for studentene. 

–  Ønsker skoler som jobber kollektivt

For å kunne bli en av UiS sine partneskapsskoler, må rektor og tillitsvalgt ved den enkelte skole sende inn en søknad. Der må det opplyses om hvor mange studenter over hvor mange dager den enkelte skole har kapasitet til å ta imot. I tillegg må skolene informere om aktuelle lærere og utdanningen de har.

Les mer om avtalen i utlysingsteksten.

Skolene må også begrunne hvorfor de ønsker å bli en partneskapsskole. Dette er for at Garborg og de andre ved UiS skal kunne avdekke om skolene virkelig ønsker å gå inn i en partnerskapsavtale med UiS. 

– Vi ønsker primært partnerskapsskoler der det er en god kultur på skolen for å jobbe kollektivt, for dette vil også i stor grad være et kollektivt prosjekt for skolen. I tillegg bør rektoren på den enkelte skole være trygg på at han eller hun har flere lærere som kan bli gode praksislærere. Skolene må også ha kontorplass til studentene, være utviklingsorientert, og ha gode forhold når det kommer til digitale løsninger, sier hun. 

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Morten Berentsen


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (26.01.2018)

Skriv ut artikkel print symbol