Millioner til grønne bygg og sikrere tunneler


En satsing på smarte og nye løsninger for grønne bygg og bydeler igangsettes etter at Forskningsrådet ga 10 millioner til prosjektet Smart Energy Hub.

Stor glede på Universitetet i Stavanger da det ble klart at Forskningsrådet har innvilget to av sju Kapasitetsløft-søknader til Universitetet i Stavanger (UiS). Midlene utløser ytterligere midler fra Fylkeskommunen, næringslivet og UiS. 

Les saken på Forskningsrådets nettside: 80 millioner til samarbeid mellom næringsliv og forskning i regionene.

Den ene tildelingen gikk til tunnelsikkerhet, mens den andre gikk til prosjektet Smart Energi Hub, et prosjekt som er initiert av Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS.

Framtidens grønne bygg

– Dette er vi enormt glade for. Dette representerer startskuddet for en stor satsning innenfor framtidens grønne bygninger, sier Siri Kalvig, leder for Forskningsnettverket for miljøvennlig energi og prosjektleder for Smart Energi Hub.

Forskningsrådet gir i første omgang 10 millioner over tre år med intensjon om 10 nye millioner de tre neste årene. Dette utløser betydelige bidrag fra fylkeskommunen – også det i to treårsperioder. I tillegg har Smart Energy Hub fått med seg et aktivt næringsliv. UiS bidrar også med egne midler.

– Totalt snakker vi altså om et løft innenfor fornybar energi og smart teknologi knyttet til byggenæringen på 20–25 millioner i tre år og sannsynligvis videreføring i nye tre år. Dette er en betydelig satsning, sier Kalvig begeistret.

Energideling

Smart Energy Hub skal bidra til å bygge opp et laboratorium for å øke kompetanse på distribuert fornybar energi og smart teknologi. Målet er at samarbeidet med næringslivet skal akselerere utviklingen av ny teknologi og tjenester.

– Dette støtter godt opp under den satsningen som vi har på miljøvennlig energi og smarte byer. Vi tar sikte på å utvikle et ledende forskningsmiljø innen smart distribuert fornybar energi og energiinformatikk, sier dekan på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Øystein Lund Bø.

– Framtidens bygg vil se helt annerledes ut når byggene selv kan produsere og dele energi, såkalte desentraliserte energihuber, påpeker Kalvig.

Hun viser blant annet til at energiproduksjon fra sol og vind øker raskt på verdensbasis og den teknologiske utviklingen innenfor begge felt går fort. Mulighetene er mange.

– Vi skal jobbe hardt for å mobilisere næringslivet. Vi skal velge ut pilotprosjekter i vår region - og løfte disse fram, sier Kalvig.

Lab-løft

For å sikre et tett og godt samarbeid mellom forskere og næringsliv vil prosjektleder for energilaben Helleik L. Syse jobbe aktivt for å gi næringslivet tilgang til kunnskap, forskning og pilot-testing.

Syse vil også orientere seg om kunnskapsbehov i sektoren mede tanke på morgendagens grønne bygg, og han vil koble lokale og globale forskningsmiljø sammen.

– Vi ønsker å etablere en arena hvor industrien og forskningen møtes. Vi skal blant annet kunne gi forskningskompetanse innen energisystemer og bygningsfysikk. Vi vil gjøre vårt for å redusere risikoen for de som ønsker å satse grønt, sier Syse.  

Huben har ambisjoner om å følge to til fem pilotprosjekt i regionen i løpet av prosjektfasen.

Et viktig mål for prosjektet er å mobilisere næringslivet til omstilling. Dette støtter virkemiddelapparatet opp om, som Forskningsrådets VRI-program og Innovasjon Norge, og da trenger industrien forskningspartnere.

– Vi skal hjelpe bedriftene til å få opp innovasjonsevnen, og vi skal ta i bruk ny innovasjon på nye måter, legger Syse til.

Grønn omstilling

– Vi er imponert over støtten fra næringslivet i regionen og fylkeskommunen. Uten dette tror jeg ikke vi hadde kommet igjennom nåløyet, sier Kalvig.

Smart Energy Hub skal samarbeide med Grønn by-stiftelsen, og styreleder i stiftelsen, Bjørg Tysdal Moe, som er varaordfører i Stavanger, synes dette er en gledelig tildeling.

– Dette er helt fantastisk. Dette passer som hånd i hanske for regionen vår. Det bygger opp om Triangulum-prosjektet, som nettopp tar for seg energi. Med Smart Energy Hub får vi gå enda mer konkret til verks, påpeker Tysdal Moe.

Hun mener slike initiativ med samhandling mellom universitet, kommune og næringsliv er svært viktig.

– Vi trenger mer kunnskap om hva som passer her hos oss av smarte løsninger og deling av kortreist energi. Vi kan nå se nærmere på hva som kan gjøres i hele bydeler for å redusere energiforbruket og for å lære oss å bli mer bærekraftige, sier Tysdal Moe som ser fram til å lede styringsgruppa for Smart Energy Hub.

Bra for arbeidsmarkedet

Hilde Uppstad er seniorrådgiver i næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune og prosjektleder for VRI Rogaland. 

– VRI Rogaland har i flere år satset mye på tunellsikkerhet og fornybar energi, og vi er kjempeglade for å få i land to av de syv prosjektene som fikk tildelinger gjennom Kapasitetsløftet, sier Uppstad.

– Dette er veldig tydelige omstillingsprosjekter. Det betyr at vi klarer å beholde kompetansen i fylket og sikre arbeidsplasser og skape nye arbeidsplasser.

Uppstad tenker da spesielt på teknologi- og kunnskapsoverføring fra olje og gass til andre næringer. Tunnelsikkerhet og ny fornybar energi er områder der kunnskap og teknologi kan overføres direkte, eller med mindre justeringer.

– Dette kan bidra til å sikre en rekke arbeidsplasser hos tidligere leverandører til petroleumsindustrien, påpeker Uppstad. 

Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Leiv Gunnar Lie


Sist oppdatert av Karoline Reilstad (21.12.2017)

Skriv ut artikkel print symbol
Øystein Lund Bø, Siri M. Kalvig og Helleik L. Syse.
Smil og indre jubel for grønn satsing: (f.v.) Dekan på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Øystein Lund Bø, prosjektleder for Smart Energi Lab, Helleik L. Syse og leder for Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og prosjektleder for Smart Energy Hub, Siri M. Kalvig.