Slik starter du et sunnere liv


Ble det mye tung og fet mat i julen? Enkle tiltak kan gi deg et sunnere liv.

Dersom du går turer, blir mer bevisst på hva maten du spiser inneholder og når du spiser, er du på god vei mot sunne vaner og et bedre liv.

Problemet med mye av julematen, som for eksempel ribbe og pinnekjøtt, er at den inneholder mye mettet fett, forklarer Merete Hagen Helland, førsteamanuensis i mat og helse ved grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger.

Mettet fett kan forårsake en del livsstilssykdommer, som overvekt, fedme og hjerte-karsykdommer.

Se fettet

– Det du ser stivne oppå maten etter oppbevaring i kjøleskap, er mettet fett. Dersom du derimot ser på ulike oljer, som inneholder mye umettet fett, ser du at disse ikke stivner, men holder seg flytende etter oppbevaring i kjøleskap, sier Hagen Helland som forsker på matvareproduksjon og hva maten vi putter i munnen består av.

Men det er ikke ett fett: Melkefett, som for eksempel finnes i fløtesaus, har kommet inn i det gode selskap igjen etter at nyere forskning har vist at dette kanskje ikke er så farlig som man tidligere har trodd.

Sunnere julemiddager

Vil du neste jul styre unna de feteste julemiddagene er det mye annet godt å velge, som for eksempel kalkun. 

– Kalkun og andre fugler lagrer fettet under skinnet. Det er derfor lett å unngå fettet ved å fjerne skinnet. Fuglekjøtt er et veldig godt alternativ til det røde kjøttet, siden vi også her finner mer av det umettede fettet, som ikke gir samme helserisiko, sier Merete Hagen Helland.

Juletorsk, lutefisk og annen fisk er andre gode og sunne alternativ, påpeker forskeren. Her ligger utfordringen i tilbehøret, som sprøstekt bacon og baconfett.

Rødt og rødt

Det er også forskjell på rødt kjøtt.

– En del lam har gått i heiene og spist bær og andre vekster med høyt innhold av antioksidanter og vitaminer. Her gjenspeiles også uttrykket «Du blir hva du spiser», og kjøtt fra slike bestander vil inneholder flere næringsstoffer enn dyr fôret opp på kraftfôr, sier forskeren

Bearbeidet kjøtt

Men verre enn ribbe og pinnekjøtt er bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel kjøttdeig, pølser og hamburgere.

– Problemet med bearbeide kjøttprodukter er at disse er enkle å tilberede, er godt likt av alle og at fettet ikke er synlig. Hyppigheten av konsum er også en viktig faktor, sier Hagen Helland som anbefaler for eksempel karbonadedeig i stedet for kjøttdeig.

Karbohydrater

I tillegg til fett er raske karbohydrater en stor kostholdsutfordring.

–Vi får i oss en store mengder flytende kalorier gjennom drikke, som saft, brus og alkohol, sier Hagen Helland som understreker at det er det du spiser mellom nyttår og jul, og ikke mellom jul og nyttår som er viktig.

Spis lurt

Merete Hagen Helland påpeker at det er sammenheng mellom hvor ofte du spiser og hvor mye du spiser. 

– Mange spiser for mye og for sjelden, og har ofte første måltid sent på dagen. Mindre, hyppigere måltider vil opprettholde forbrenningen bedre. Har det gått så lang tid fra siste måltid at du har rukket å bli svært sulten, er det veldig enkelt å overspise, sier hun. 

Å krydre maten med sterkt krydder, som chili, kan også være lurt, siden dette øker forbrenningen.

Det er også viktig at du tar deg god tid til å spise. Tygger du maten godt, vil det gi en raskere metthetsfølelse enn om du hiver i deg maten.

I tillegg er det viktig å være klar over at selve tallerkenene er større i dag enn før. Det gjør at vi ubevisst legger mer mat på tallerkenen enn folk gjorde tidligere.

– Et mindre middagsservise kan være en lur og «sunn» investering, tipser Merete Hagen Helland. 

Ut på tur

Å dra på tur og lage mat ute kan gi barna lyst til å bli med på tur. 

– Vi tror ofte det er mye styr med å lage mat ute. Men mye kan lages klar hjemme, slik at det bare er den siste tilberedningen som står igjen, sier forskeren som selv hver høst tar sine nye studenter med på tur for å viser hvor lett det er å lage god og sunn mat ute.

Hagen Helland har flere barnemenyer på lur. Barna kan også være nyttige hjelpere under matlagingen.

– De fleste barn vil like det dersom de for eksempel får lov til å spikke pinner til grillspyd, sier hun.

– Fruktspyd er kjempeenkelt og kan lages uten bruk av bål eller grill. Skjær opp ulike typer frukt og tre dem på tynne pinner, eventuelt grillspyd tatt med hjemmefra. Bruk naturell yoghurt som dipp og hakk gjerne mørk sjokolade og/eller nøtter til å ha i dippen.

–Fisk i folie er supert å ha med på tur. La ungene få lage klar sine egne pakninger hjemme og skrive navnet sitt utenpå. La dem gjerne også få forme pakken som en skute eller lignende, tipser Merete Hagen Helland.
 

Tekst: Elin Nyberg

Denne saken er også publisert på forskning.no.


Sist oppdatert av Elin Nyberg (05.01.2017)

Skriv ut artikkel print symbol
Mat på tur, grunnskolelærerutdanning, Universitetet i Stavanger
Krumkaker er lette å lage på tur. Ta med røren hjemmefra og stek på åpen flamme. Se oppskrifter på uis.no. (Foto: Merete Hagen Helland)
Mat på tur, grunnskolelærerutdanning, Universitetet i Stavanger
Rotgrønnsaker kan stekes i morsomme fasonger og gjør det spennende å spise grønnsaker. Her poteter stekt på takke. (Foto: Merete Hagen Helland)
Mat på tur, grunnskolelærerutdanning, Universitetet i Stavanger
Søt utesuppe. (Foto: Merete Hagen Helland)