Bruker uterommet som scene


Denne uka har avgangsstudentene på dans ved Universitetet i Stavanger hatt eksamen ute i det fri med tilfeldige forbipasserende og andre skuelystne som publikum. – Mange har spurt om det går bra med meg, ler Marte Aspås Krog (22).

Onsdag og torsdag denne uka har avgangsstudentene i 3. og 4. klasse på dans ved Institutt for musikk og dans avholdt eksamen i Site Specific i Bjergsted-området – til glede og inspirasjon for publikum.

Site Specific, eller stedspesifikk solodans på norsk, er en kunstform laget for å eksistere på et gitt sted. Typisk ved denne kunstformen er at dansekunstnerne jobber ut koreografien på og i dialog med stedet som er valgt ut. 

På samme sted
Å lage en Site Specific-koreografi, krever at dansekunstneren vier stedet oppmerksomhet og finner ut hva stedet trenger. Det er nettopp det dansestudent Marte Aspås Krog (22) har prøvd på, når hun har oppholdt seg på nøyaktig samme sted de siste par ukene.

Stedet hun har valgt for sin forestilling «Besides the bench», er en bakgate med en gammel, hvit benk som står mellom to gamle bygg ved siden av Stavanger kulturskole i Bjergsted.

Observert mennesker
De de eneste gangene hun har forlatt stedet, er når hun har vandret rundt i byen og observert hvordan mennesker i ulike aldersgrupper bruker benkene, og når hun oppsøkte Stavanger kommune for å søke om tillatelse for å få fremføre stykket på det som har gått fra å være en anonym bakgate til å bli «hennes sted».

– Gjennom et par raske søk på internett, fant jeg ut at det har foregått heksebrenning her, og at det tidligere har vært en aluminiumsfabrikk. Jeg oppsøkte også kommunen som kunne fortelle at benken jeg bruker i stykket mitt, opprinnelig ikke hører til her og at den er stjålet. Personen jeg snakket med der forstod ikke hvorfor jeg ville velge dette stedet, da han mente det var et kjedelig og kaldt sted. Det gjorde meg ekstra tent på å velge akkurat dette stedet, sier Marte.

Går det bra?
I øsende regn, tidlig som seint, har Marte stått på samme sted og enten øvd på stykket, filmet eller gjort andre forberedelser for å være helt klar til eksamen. 

– Det har vært mange som i de siste par ukene har gått forbi og lurt på om det går bra med meg, fordi de ikke forstår hva jeg holder på med. Da har jeg forsøkt å invitere dem inn i stykket ved å prøve å få øyekontakt med dem og på den måten prøve å fortelle dem hva som foregår, sier Marte med et smil.

Onsdag denne uken var endelig tiden kommet. Foran skuelystne, sensor, faglærere og andre interesserte kunne hun avholde eksamen i strålende solskinn i to timer i strekk.

Kontrastfylt stykke
I koreografien hennes, skildrer hun mennesker i ulike aldersgruppers forhold til benker. Marte forteller at hun har hentet inspirasjon fra observasjonene hun gjorde i forkant. Hun studerte blant annet en ung jente i tenårene som hadde for lite klær på, som satt på en benk i sentrum og hutret og frøys.

– Stykket mitt handler mye om kontraster. I forberedelsene jeg gjorde i forkant, opplevde jeg at jeg følte meg fanget ved å sitte for mye ned på benken, men med en gang jeg reiste meg opp igjen og beveget litt på meg, følte jeg meg friere. Det har jeg prøvd å få frem i dansen, sier hun.

Fått en ny venn
Noe av det vanskeligste med prosjektet har vært å holde motivasjonen oppe, forteller hun.

– Det var hardt å stå og framføre stykket om og om igjen i så mange timer. Mange ganger var det ingen som kom og så på, og da var det hardt å ta seg sammen og fremføre stykket likevel, sier hun.

22-åringen forteller at hun har lært mye av å arbeide med Site Specific-prosjektet, både som person og som danser. Hun har også fått en ny venn som følge av prosjektet nemlig en liten fugl som bor på taket på den ene bygningen.

– Han har fulgt med meg når jeg har danset, og jeg føler vi har fått en spesiell kontakt, sier hun og ler.


Tekst og video: Maria Gilje Torheim
 


Sist oppdatert av Maria Gilje Strand (27.05.2016)

Skriv ut artikkel print symbol