Barnehagen i klem mellom tradisjoner og nye krav og forventninger


Barnehagen er blitt interessant for stadig flere ulike samfunnsinteresser. Anita Berge har i sin doktoravhandling forsket på hvordan dette påvirker barnehagen.

Hun disputerte for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 2. desember med avhandlingen «Barnehagen i en brytningstid. Tradisjoner i spill og praksiser under press i den store barnehagen».

De siste tiårene har barnehagen blitt en sentral del av velferdsstaten og fått et sterkere offentlig fokus. Det har ført til nye føringer for, og forventninger til, barnehagens virke.

Men det er ikke alltid samsvar mellom samfunnets forventninger til barnehagen og personalets forståelse av barnehagens oppgaver, oppdaget Berge.

Preget av idealer og rutiner
Barnehagen er nemlig preget av idealer og rutiner som ikke så lett lar seg endre i takt med pedagogiske og politiske trender.

Berge peker på ulike dilemma innen barnehagesektoren og viser til en rekke motsetninger mellom forventninger til barnehagen, personalets forståelser og rutiner, samt innarbeidede arbeidsmåter i barnehagehverdagen.

Basert på observasjoner og gruppeintervju med personalet i en stor nyetablert barnehage fant hun at nye materielle rammer, organisering og struktur utfordrer personalets innarbeidede arbeidsmåter, og oppleves begrensende for deres arbeid.

Arkitekturens betydning
–  Det viste seg at barnehagens strukturelle betingelser har betydning for rutiner og arbeidsoppgaver, og også påvirker personalets relasjoner til barna, utdyper Anita Berge.

Endringer i barnehagenes tradisjonelle arkitektur har konsekvenser for hverdagslivet i barnehagen.

Organiseringen med store barnegrupper som deler felles areal fører for eksempel til et omfattende koordineringsarbeid.

–  Dette skaper et sterkt tidspress og påvirker det pedagogiske arbeidet i barnehagen, påpeker Berge.

Rommene og innredningen i en moderne barnehage bryter ofte med personalets innarbeidede arbeidsmåter.

Berge viser i avhandlingen hvordan personalet forsøker å tilpasse seg føringene som rommene og innredningen legger, men samtidig yter motstand ved å prøve å opprettholde de velkjente arbeidsmåtene. Gjennom denne vekselvirkningen utvikler de nye praksiser.

Økt effektivisering
Fokus på effektivisering og standardisering av rutiner og arbeidsoppgaver utfordrer personalets forståelser av relasjonene og interaksjonene med barn og foreldre.

Dette ser ut til å berøre deres identitet som yrkesutøvere i barnehagen.

Sammen med tidsrammene og organiseringen, opplever personalet de materielle rammene som styrende og begrensende for det pedagogiske arbeidet.

Berge viser hvordan hverdagen i barnehagen skapes i en gjensidig prosess mellom samfunnets forventninger, de fysiske rammene og de lokale samtalene og sosiale praksisene i barnehagen.

–  En profesjonell og pedagogisk utvikling av barnehagen er avhengig av at man tar hensyn til de sosiale praksisene i barnehagen, presiserer forskeren som håper funnene kan være bevisstgjørende for barnehagelærernes arbeid, og skape oppmerksomhet om viktige utfordringer i den videre utviklingen av barnehagesektoren.   

Anita Berge er fra Bryne. Hun er utdannet allmennlærer fra Stavanger lærerhøgskole i 1985 og utdannet cand.paed. fra Universitetet i Oslo i 1993. Hun arbeider som førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Tekst: Elin Nyberg

 

 

 


Sist oppdatert av Elin Nyberg (08.12.2015)

Skriv ut artikkel print symbol
Anita Berge
Anita Berge har forsket på hvordan ulike samfunnsinteresser påvirker barnehagen.