Savner forskning som grunnlag for beslutninger om skolen og lærerutdanning


Pedagogikkprofessor Elaine Munthe mener det tas for mange store avgjørelser om skolen og lærerutdanningen uten kunnskap om konsekvensene.

Elaine Munthe, som er dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS) og som var leder for Følgegruppen for lærerutdanningsreformen, etterlyser forskning som grunnlag for beslutningene.

Det sa hun på konferansen «Framtidens skole – konsekvenser for lærerutdanning», som ble arrangert på UiS 17. september 2015. Konferansen ble arrangert av Vitenskapsakademiet i Stavanger i samarbeid med Det humanistiske fakultetet ved UiS, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune.

Fra seminar til femårig
Munthe viste hvordan lærerutdanningen og læreryrket har gått fra å være mannsdominert til å bli kvinnedominert, spesielt på barnetrinnet.

Det er den hvite middelklassen som rekrutteres til læreryrket. Selve lærerutdanningen har gått fra å være pedagogisk seminar til å bli toårig, treårig, fireårig og nå femårig.

I Norge er det lave karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen, mens det for eksempel i Finland er høy søking og høye karakterkrav.

– Betyr alt dette noe? Det vet vi faktisk ikke. Det er for eksempel ingen studier på om det har noe å si for yrkesutøvelsen at det er lave karakterkrav for å bli lærer i Norge. Det eneste vi har, er noen studier fra utlandet, sa Munthe til en lydhør forsamling på konferansen.

 Organisk utvikling
– Jeg ønsker meg en organisk utvikling, basert på forskning og kunnskap. Tenk så fantastisk det hadde vært! utbrøt hun.

– Ikke minst ønsker jeg meg at vi får et mye bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne utvikle lærerutdanningen. Hva læres best, hvor, når og hvordan? Hva blir rollene til de ulike aktørene som lærerutdanningene og kommune og fylke til de ulike tidene i et karriereløp? 

– Bør vi eksperimentere mer? Forskningsbasert eksperimentering i lærerutdanningene kan bidra til større innsikt i hvordan lærerstudenter lærer viktig kunnskap og kompetanse. Vi kan også finne ut hvor og hvordan lærerstudenter lærer mest og best, påpekte professoren.

Store forventninger
Munthe var opptatt av at skolene og rektorene ofte forventer at de får nyutdannede lærere som kan det meste.

– Vi som driver med lærerutdanning vet jo at det ikke er tilfelle. Vi vet også hvilke områder det er vanskelig å «kunne det meste om» når man er nyutdannet, som for eksempel foreldresamarbeid, framholdt hun.

– I mange tilfeller vil ikke studentene treffe foreldre i sin studietid! De kan lære om samarbeid med hjemmene på et generelt grunnlag, men kanskje opplæring i foreldresamarbeid kunne bli skolenes ansvar? 

Emnetrengsel
På konferansen ble også konklusjonene til Ludvigsen-utvalget gjennomgått. Utvalget ble nedsatt for å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Det avga sin hovedutredning i juni 2015 med NOU 2015:8 «Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser».

Utvalget påpeker blant annet at emnetrengsel er et problem i dagens skole. Munthe støttet utvalgets kritikk:

– I dag virker det som alle som har en god ide skal ha det inn i læreplanen, og det er ikke alltid samsvar mellom relevans for skolen/læringssituasjonen og temaet, sa hun.

Fornyelse av fag og kompetanse i lærerutdanningen er også viktig, framholdt Munthe – i tråd med Ludvigsen-utvalgets henstilling til grunnopplæring -  og påpekte at en viktig oppgave for lærerutdanningen er å utvikle måter å jobbe på som gir studentene kompetanse i kontinuerlig læring.

– Vi trenger lærere som både anvender og utvikler kunnskap i framtidens skole, og lærerutdanning må utvikle måter å støtte opp om dette, sa professoren og pekte på digital kompetanse som et område der det er nødvendig med et løft.

– For lærerutdanningene er det naturlig og viktig å fokusere på det didaktiske innen det digitale området. Vi skal gjøre studenter i stand til å ta gode skjønnsvurderinger basert på kunnskap og forskning, sa hun.

Formel for læring
Pedagogikkprofessoren fortalte også at undervisning har endret seg fra å ha formidling som hovedmål til å ha læring som hovedmål, både i skole og i høyere utdanning. Det er konsekvensene av lærernes arbeid som er det sentrale.

Oppfatningen av selve undervisningssituasjonen har også endret seg i løpet av de siste tiårene, påpekte Munthe og viste til en formel for undervisning fra 1986 hvor det het at «undervisning består av at en person (lærer) ønsker å overføre innhold til en annen person (elev)».

– Først i 2005 ble modellen supplert med tillegget om at eleven tilegner seg dette innholdet, røpet hun til humring fra salen.

Tekst og foto: Elin Nyberg


Sist oppdatert av Elin Nyberg (23.09.2015)

Skriv ut artikkel print symbol