Barnehagen viktig for barns psykiske helse


Barnehagekonferansen 2015 ble en stor suksess for arrangører og deltagere. Opp mot 500 barnehage-ansatte fikk i går med seg lærerike og relevante foredrag om barnehagens betydning for små barns psykiske helse.

Årets utgave av Barnehagekonferansen ble så populær at arrangørene Universitetet i Stavanger, Utdanningsforbundet i Rogaland og Fylkesmannen i Rogaland, måtte stenge påmeldingsportalen og flytte konferansen til et større lokale. 

Nesten 500 ansatte i barnehager i området hadde tatt turen til Stavanger Forum for å få med seg lærerike og relevante fordrag om temaet «barnehagens betydning for små barns psykiske helse». Dette viser at dette er et tema som oppleves som viktig for de ansatte i barnehagene.

Flere barn i barnehagene
Rådgiver Rannveig Eriksen i Gjesdal kommune åpnet konferanse med å snakke om den enorme økningen i antall barnehagebarn i Norge. I 1984 var det 80.000 barn som gikk i barnehage, mens det i 2014 var 284.000 barn i barnehagene. Utviklingen har vært størst blant de aller yngste, nemlig 1-åringene.

– Deltagelsen i barnehager blant 1-åringer er tredoblet fra 2002 til 2010. Og når det er så mange som går i barnehagen her til lands, får barnehagens innhold og kvalitet en ny betydning for samfunnet, sa Eriksen i sin innledning og snakket videre om at barnehagens betydning kan drøftes som virkemiddel for folkehelse, sysselsettingspolitikk og utdanningspolitikk – i en annen grad enn tidligere da det var færre barn som gikk i barnehagen.

Eriksen snakket om hva barnehagene skal bidra med, og at barnehagenpersonell må være åpne for å møte de nye uttrykkene og synspunktene som har blitt satt til livs ved den økte interessen fra samfunnet og forskningsmiljøene, og koble dem til begreper og forståelse de kjenner til. Hun mener det er viktig å huske på at andres synspunkt og kompetanse kan gi barnehagepersonell en ny forståelse og være med å utvikle fagkompetansen.

Mange barn som sliter
Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har en mulighet til å bidra i samfunnet.

– Mer en 150.000 barn og unge har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske vansker i Norge. Det er store tall. Det er mellom 15-20 prosent av alle barn mellom 3 og 18 år. Norsk Psykologforening mener det er på tide med «Barneløftet» og at det må settes i gang tiltak raskt. Forskning viser at barnehagen er bra for norske barn. Likevel er det et så stort antall som sliter med livene sine. Hvordan kan vi møte de nye utfordringene? Hva må vi kvalitetssikre i barnehagen? Og hvem gjør hva? Vi er en viktig arena for utvikling av god, psykisk helse. Og det er klart vi må benytte denne arenaen for å gjøre en forskjell i barnas liv, sa Eriksen i sin åpningstale.

– Viktig å avdekke psykiske lidelser
Professor May Britt Drugli ved NTNU, forsker på barnehager og har selv jobbet i barnehage over lengre tid. Hun fortalte om viktigheten av å avdekke psykiske vansker blant små barn samt forstå hvorfor de har disse vanskene.

– Når små barn har psykiske vansker, så betyr det at det finnes følelser som ikke er gode hos barna på grunn av noe. Barn med psykiske vansker har det ikke godt, og det er en grunn til det. Det er viktig å forstå den generelle tidlige følelsesmessige utviklingen, og hva vi kan gjøre for å støtte opp under den. Det er her vi kan redde barn før de får psykiske vansker, sa Drugli.

Å utvikle en psykisk god helse for et barn, gjøres i relasjoner mellom barna og barnas nærmeste omsorgsgivere. Det krever at det blir en god og gjensidig tilpasning mellom de spesielle kjennetegnene ved det enkelte barn, for eksempel hvilket temperament barnet har, hvilken personlighet og hvilket kognitivt nivå barnet har med seg, og hvilke kjennetegn som ligger biologisk i barnet. Har barnet noen medfødte sårbarheter med seg? Har barnet blitt eksponert for rusmidler eller stress i svangerskapet? Ifølge Drugli er dette mulige ting som gjør at barnet får spesielle behov, og det er viktig at miljøet til barnet blir tilpasset barnets behov dersom barnet skal utvikle en god psykisk helse.

– Hjelp foreldrene til å hjelpe barna
Psykisk helse blant de yngste barna dreier seg om barns kapasitet til å oppleve, regulere og uttrykke følelser samt utvikle nære og trygge relasjoner, utforske omgivelsene, og å lære.

– Har barna disse tingene på plass, vil de utvikle en god psykisk helse. Dette får de bare på plass hvis de har voksne rundt seg som gir dem det de trenger og som klarer å trygge og stimulere dem, slik at barna kan mestre og lære. Små barn er avhengige av samspill med foreldrene, og det er dette som betyr aller, aller mest for den psykiske helsen til barna. Derfor er det viktig at barnehagepersonell kan hjelpe foreldrene til å hjelpe barna sine, sa Drugli i sitt foredrag.

NTNU-professoren la likevel vekt på at barnehagen kan være med å kompensere for det barna mangler på hjemmebane og at barna likevel kan utvikle god psykisk helse selv om de opplever omsorgssvikt, dersom de får det de trenger i barnehagen.

– Barnehageforskning viser at gode barnehager har størst effekt på de barna som er i risikogrupper. Derfor er det viktig at det fokuseres på følelser og emosjonell utvikling i barnehagen. Mange vansker som ungdommer og voksne har, begynte tidlig i livet. Ved å investere i de tidlige årene, vil man være med å forhindre at en del mennesker får vansker senere i livet.

Gode barnehager kan forebygge vansker
Drugli snakket videre om hvordan gode barnehager i seg selv kan forebygge psykiske vansker hos barn. Selv om vi i Norge har gode barnehager, kan kvaliteten variere og det kan være enkelte barn som ikke har det godt nok fordi relasjonskvaliteten varierer. Ifølge en stor norsk studie fra et par år tilbake, har 7 prosent av alle barnehagebarn psykiske lidelser og studien viste også at det er mange barn med store psykiske vansker som ikke får den hjelpen de trenger.

– Det er en nær sammenheng mellom psykiske vansker og barn-voksne-relasjoner i barnehagen. Får vi jobbet med kvaliteten på disse relasjonene, kan de psykiske vanskene bli redusert. Men da må vi jobbe systematisk med relasjoner mellom barn og personal i barnehagene. Barnehagene har et stort ansvar i å avdekke barns psykiske vansker, hjelpe barna selv, samarbeide med foreldre og profesjonelle, sånn at helheten i barnas liv blir ivaretatt. Vi vet at tiltak som iverksettes i barnehagealder har den aller største effekten, også samfunnsøkonomisk, så det er så mange grunner til at vi må jobbe bra med barna allerede i barnehagealder, sa Drugli.

Andre foredrag under gårsdagens konferanse, handlet om Barnehagebarnet i barnepsykiatrien, tidlig innsats i foreldre-barn-arbeidet i kommunen, forebyggende arbeid og tilknytningsbaserte barnehager.
 

Tekst og foto: Maria Gilje Torheim


Sist oppdatert av Maria Gilje Strand (29.05.2015)

Skriv ut artikkel print symbol