Look to Bergen


Universitetet i Stavanger er fortsatt i startgropa når det gjelder internasjonalisering. Professor Kjersti Fløttum, viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen, kom til Stavanger for å inspirere UiS-ansatte.

– Det hjelper lite med flotte strategier, om det ikke er engasjerte fagfolk som følger dem opp, sa Kjersti Fløttum på et seminar for ca. 50 ansatte ved UiS og SiS den 8. april. Fløttum la fram ”Bergens-modellen” når det gjelder internasjonalisering og påpekte at nøkkelen for å lykkes er et engasjert fagmiljø. 

Fløttum har tidligere vært ansatt ved Høgskolen i Stavanger. Nå er hun viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen - et universitet som har prioritert internasjonalisering høyt i lang tid. De har blant annet en lang erfaring i å samarbeide med u-land.

Internasjonalisering styrker fagene
– Internasjonalisering har i mange sammenhenger blitt forstått som studentutveksling. Nå er det heldigvis blitt mer fokus på kvalitet og innhold i utvekslingsprogrammer og forskningssamarbeid, og ikke bare på antall studenter som utveksles, sa Fløttum.

Universitetet i Bergen har blant annet et sterkt internasjonalt marineforskningsmiljø, som inkluderer felt som marinbiologi, geobiologi, klima og integrert petroleumsforskning. Masterstudenter og ph.d.-kandidater rekrutteres fra andre land i disse og i mange andre fag, og norske studenter og forskere reiser ut og samarbeider i forskningsfronten.

– Internasjonalisering er med på å styrke og sikre kvaliteten i fagene våre, påpekte Fløttum, som la fram gode og viktig grunner for å satse på internasjonalisering, i tillegg til flere gode strategier.

– Det er viktig å bygge på aktiviteten i fagmiljøene. Det gjelder å velge ut – prioritere – noen fagområder som kan holde høy faglig kvalitet. Ha fokus på kvalitet, framfor kvantitet, var Fløttums råd.

Forskning og utdanning i sammenheng
Fløttum påpekte viktigheten av å se sammenhengen mellom forskning og utdanning.
– Det er viktig at forskere og studenter virker sammen. Hvis forskere tar med seg sine studenter og reiser ut, vil det dukke opp nye spørsmål og andre faglige perspektiver, enn hvis man kun sitter isolert på et grupperom i Norge. Dersom læreren har opplevd det samme som studentene i forbindelse med en reise eller et prosjekt, er det lettere å bruke og utnytte dette faglig videre.

– Felles besøk og opphold for ansatte og studenter er noe vi i Bergen ønsker å styrke, sa Fløttum og viste til vellykkede prosjekter der forskere og studenter sammen drar et sted og møter andre forskere og studenter fra andre land.

Seminaret som ble arrangert av Utdanningsavdelingen og Enhet for studentservice, hadde invitert fire andre innledere fra fagmiljøene ved UiS. Alle kom med viktige innspill til arbeidet videre for å øke internasjonaliseringen ved UiS.

Og Kjersti Fløttum minnet om at det ikke er slik at en og samme internasjonaliseringsstrategi fungerer for alle fagmiljø.
– Fagmiljøene må hver for seg utarbeide egne strategier som passer for dem. Gi rom for mangfold og ulike faglige strategier, var hennes appell.


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (09.04.2008)

Skriv ut artikkel print symbol
Portrett av Kjersti Fløttum.
- Nå er det heldigvis blitt mer fokus på kvalitet og innhold i utvekslingsprogrammer og forskningssamarbeid, og ikke bare på antall studenter som utveksles, sa Kjersti Fløttum på et seminar for ansatte ved UiS.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER