EU-delegasjon på UiS-besøk


Tirsdag denne uken var delegater fra 13 av EU-kommisjonens medlemsland på besøk i Stavanger og UiS for å lære mer om hvordan Norge arbeider med læreres profesjonelle læring i et «livsløp».

Universitetet i Stavanger (UiS) har bistått Kunnskapsdepartementet med å arrangere en fire-dagers seminar for EU-kommisjonen hvor hovedmålet var å få innsikt i hvordan de ulike landene arbeider med læreres profesjonelle utvikling i et karriereløp, drøfte mulige «best practices» og komme fram til anbefalinger som kunne være viktige for flere land. 

Faglig påfyll og diskusjon
På tirsdag ettermiddag var turen kommet til Norge, og dette seminaret ble lagt til Universitetet i Stavanger. Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet, åpnet det norske bidraget, etterfulgt av korte innlegg av representanter fra UiS, Sandnes kommune og Utdanningsdirektoratet.

– Velkommen til Stavanger og Norge. Dere sitter nå i et historisk område. Her startet det norske oljeeventyret på slutten av 60-tallet. Petroleumsnæringen har siden den gang bidratt mye til den økonomiske veksten i landet og finansieringen av velferdsstaten. Men som dere vet, så er tidene i endring og i fremtiden må vår økonomi være mindre avhengig av oljeproduksjon og vi må utvikle kunnskap og kompetanse innen andre områder, innledet Haugstad med.

Ny lærersatsing
Haugstad snakket videre om hvordan konkurransen om å kjempe i toppen på kompetanse og kvalitet, gjør at vi også må ha undervisning av best mulig kvalitet. Han mener det er mye man kan være fornøyd med når det kommer til det norske skolesystemet, men også at det er mye som kan gjøres bedre og viste til at norske elever per i dag ikke ligger i toppsjiktet på internasjonale prøver som PISA og at det er store forskjeller blant elever og skoler i de norske prøvene.

Han fortalte også om hvordan regjeringen ønsker å endre grunnskolelærerutdanningene for å sikre best mulig kvalitet i undervisningen, og viste til den store lærersatsingen som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gått i gang med. Fra 2017 vil grunnskolelærerutdanningene gå over fra en fireårig bachelor til en femårig integrert masterutdanning. I tillegg har Kunnskapsdepartementet gått inn for at lærerstudenter må ha karakteren fire i matematikk fra videregående i stedet for karakteren tre som har vært kravet tidligere.

– At vi går inn for at grunnskolelærerutdanningene blir masterstudier, er et stort løft på alle måter, sa han.

– Store uønskede variasjoner
Haugstad snakket videre om hvordan Regjeringen hadde et tydelig mandat til å satse sterkt på lærerutdanningene, etter- og videreutdanning og på skoleutvikling når de kom inn i regjering. Deres diagnose er at det er for store uønskede variasjoner i elevenes resultater. 

– Vi ser det på nasjonale prøver, mellom skoler, kommuner og fylker. Nå er ikke nasjonale prøver et mål i seg selv, men det er en ganske god indikator på at vi fortsatt har variasjoner i norsk skole som ikke er av det gode og som vi må gjøre noe med. Vår ambisjon er at alle elever skal ha like muligheter til å utvikle sitt talent uavhengig av bosted og sosial bakgrunn. Det krever at vi fortsetter å prioritere hardt i tiden fremover og at lærerløftet synliggjør dette, sa han. 

Læreren påvirker
Statssekretæren snakket videre om at rundt 30 prosent av norske elever ikke har fullført og bestått videregående skole fem år etter at de begynte, og at Norge ligger langt nede på listen i OECD-undersøkelsene  i forhold til de andre OECD-landene. Problemene med å få elevene igjennom videregående opplæring, mener han, starter mye før selve den videregående opplæringen. Hele skoleløpet har en betydelig utfordring, ifølge han.

– I tillegg til sosial bakgrunn og faktorer utenfor skolen, så er det læreren som i størst grad påvirker elevenes læringsresultater. Det betyr ikke bare at enkeltlæreren er ansvarlig, vi har også forskning som viser at skolens arbeidsform som kollegium innvirker på hvor godt læreren lykkes og derfor også på elevenes læring. Derfor er det viktig at lærerne jobber sammen og trekker i samme retning for at de sikrer elevene de kunnskapene og ferdighetene som de trenger for å realisere sitt potensial. Altså at skolene i enda sterkere grad blir utøvende profesjonelle praksisfellesskap. I løpet av to siste årene har vi derfor gjennomført en opptrapping av videreutdanningstilbudene for lærere, sa han og viste til tredobling av plasser og gode søkertall på tilbudene.

– Investere i kvalitet
Haugstad snakket videre om hvordan Regjeringen mener at en integrert femårig masterutdanning for grunnskolelærerutdanning kan sikre en attraktiv lærerutdanning med høy kvalitet. Innføringen av krav om karakter fire i matematikk reiste
 en del spørsmål fra de utsendte i EU-kommisjonen, som spurte om regjeringen var forberedt på at dette kan få negative konsekvenser for rekrutteringen og føre til en enda større lærermangel i årene fremover.

– Vi ser allerede fram mot en lærermangel, men vi tror det er viktig at vi investerer i kvalitet. Vi mener også at dette vil lønne seg på lengre sikt og samtidig gjøre det tydeligere for studentene at dette er et krevende studie, sier han.

Kari Bente Daae fra Sandnes kommune snakket i sitt innlegg om hvordan de støtter profesjonell utvikling i skolene, professor Raymond Bjuland viste til et forskningsprosjekt i lærerutdanningene på UiS hvor en stor forskergruppe har prøvd ut en ny måte å kvalifisere studentene til å utvikle undervisningskunnskap og professor Brit Hanssen snakket om hvordan nyutdannede lærere lærer å være lærere. I tillegg holdt Anna Magdalena Solbu Kleiven fra Utdanningsdirektoratet og Toril Frafjord Hoem, UiS, innlegg om de nasjonale videreutdanningstilbudene for lærere som kompetanse for kvalitet, ungdomstrinnsatsingen og mangfold for kvalitet.


Sist oppdatert av Maria Gilje Strand (19.03.2015)

Skriv ut artikkel print symbol