Et mylder av muligheter


– Det har vært helt fantastisk å være her, sier Liv Estelle Reiestad (20) som går på Bryne vidaregåande skule. Hun var én av rundt 2500 videregående elever som tok turen til universitetet på Åpen dag.

Busser i kø, fulle kantiner og mylder i alle hus på universitetscampus. Noen vet hva de vil, mens andre er nokså usikre. Videregående elever fra hele Rogaland møtte opp i hopetall på Åpen dag. 

Noe for enhver smak
Et rekordstort antall studenter og ansatte var engasjert i Åpen dag i år.

Korridorene i Kjølv Egelands hus, atriet i Arne Rettedals hus og foajeen i Kjell Arholms hus var fylt med stands. Laboratoriene hadde åpne dører. Videregående elever fra hele Rogaland er kanskje mer sikre på videre valg etter at de fikk møte faglærere og studenter som guidet dem i mulighetene som fins ved Universitetet i Stavanger. 

Vil søke lektorprogrammet
Liv Estelle Reiestad (20) går på Bryne vidaregåande skule. Hun vurderer å søke lektorprogrammet, og synes Åpen dag på UiS har vært givende.

– Jeg har lært mye om hvilke fag jeg kan spesialisere meg i, og fikk svar på en del ting jeg lurte på angående studiet, sier hun.

Turen til UiS gjorde henne bare enda mer sikker på at hun skal søke lektorprogrammet, og at hun ønsker å spesialisere seg i enten norsk eller engelsk.

– Det har vært helt fantastisk å være her, og alle har vært så utrolig hyggelige. Jeg synes det er bra å få denne muligheten til å få informasjon direkte fra dem som er spesialister på området. Det har hjulpet meg mye i forhold til valget jeg nå må ta, sier hun.

Vil bli barnehagelærer
Kameratene Eimund Grøsfjell og Sondre Søndervik fra Godalen videregående skole i Stavanger stilte på informasjonsmøte om barnehage- og grunnskolelærerutdanning.

– Jeg vurderer å bli lærer, helst 5. -10.- trinn eller kanskje lektor, forteller Eimund Grøsfjell.

Sondre Søndervik vet akkurat hvilken aldersgruppe han ønsker å jobbe med:

– Jeg ser for meg å bli barnehagelærer fordi jeg liker å jobbe med unger, sier han.

Fagmylder i barnehagen
Studiekoordinator på barnehagelærerutdanningen, Karin Berner, røpet at i barnehagen dukker ulike fag opp om hverandre hele tiden.

I barnehagene er fagene tett knyttet opp til hverdagen og man griper fatt i faglige problemstillingen når situasjonen innbyr til å ta det opp.


– Når et barn tar en bit av en brødskive og oppdager bittmerkene i skiven, kan man for eksempel benytte anledningen til å snakke om former. Når ett barn begynner å slå i bordet med skjeen sin og de andre følger etter, er det jo rytme de skaper og da kan man benytte anledningen til å snakke om musikk.

Etnoteater
Nede i kjelleren på Arne Rettedals hus viste studentene på årsstudium i Drama fram «Etnoteater».

Her hadde dramastudentene laget en forestilling ut av forskningen de gjorde da de hadde et samarbeidsprosjekt med Johannes Læringssenter for et par uker siden.

Kræsjkurs i statsvitenskap og sosiologi
Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag stilte med fire faglærere som på sju minutter hver formidlet fagene statsvitenskap, sosiologi og samfunnssikkerhet, alle under tittelen: «Charlie Hebdo. Hva nå?».

Et førtitalls potensielle studenter fant veien til foredragene i Arne Rettedals hus. De satt musestille. 

Arild Farsund som underviser i statsvitenskap, ga en lynkjapp versjon av Samuel P. Huntingtons teori om sivilisasjonenes sammenstøt, mens Turid Rødne, faglærer i sosiologi, hadde en kort innføring i sosiologiske perspektiv med utgangspunkt i sosiologiens far, Émile Durkheim.

Henrik Kvadsheim snakket om samfunnssikkerhetsfaget og risikobegrepet:

– Hva er risiko? Alle vil gjerne skrive om terror, men det er veldig liten sannsynlighet for å bli rammet av terror. Egentlig burde studentene heller interessere seg for hvorfor ikke studentene bruker refleks nå på vinteren, sa Kvadsheim. 

Sosiolog Eirik Fossåskaret hadde et kræsjkurs i metodelære og tok for seg antall personer man må spørre for å få et representativt utvalg i sin spørreundersøkelse. Svaret er 2 401.

Kanskje ingeniør?
Det var nysgjerrigheten som førte Even Gundersen (27) og Tommy Kvile (22) til foredraget «Charlie Hebdo. Hva nå?». De hadde fått beskjed fra læreren sin om at dette var et interessant foredrag. Likevel, det er ikke statsvitenskap eller sosiologi de er mest nysgjerrige på.

Kvile har fagbrev i anleggsmaskin og Gundersen har fagbrev i tømring. Begge tar ettårig påbyggingsfag ved Godalen videregående skole. Dermed får de studiekompetanse. De er veldig nysgjerrige på mulighetene de har med generell studiekompetanse.

– Veldig kjekt å komme til universitetet. Jeg vil gjerne begynne å studere her, kanskje ta et ingeniørstudium, sier Even Gundersen (27).

– Jeg er usikker på om jeg skal studere, men det er interessant å se på mulighetene, sier Tommy Kvile (22).

Geologi gir muligheter
I Kjølv Egelands hus fortalte student Alexandra Elisabeth Myhre om hvordan det er å ta petroleumsgeologi.

– Det flotte med å gå her på UiS, er at du får undervisning av mange kunnskapsrike professorer. Studentgruppa er relativt liten og det er mye lagarbeid. I tillegg får du være med på turer ut i felten. Vi var blant annet i Spania. Når du har vært på en feltstudie ser du helt annerledes på stein etterpå, sa Myhre.

På studiet lærer studentene både om geologi generelt og det å finne olje spesielt. Det blir en blanding av naturvitenskap og ingeniørkunst. Foreleser Lisa Bingham fortalte om gode jobbmuligheter etter endt studium.

– Som petroleumsgeolog er man selvsagt kvalifisert for en jobb i oljeindustrien, men det fins også andre karrieremuligheter. Du kan gå inn i gruvedrift, vannboring eller jordvarme, dersom du ønsker å jobbe med fornybar energi. Eller du kan bli lærer på videregående- eller universitetsnivå, sa Bingham.

Flere andre studier presenterte seg, og mange ble med på laboratorievandringene etterpå. Blant annet fikk framtidens mulige bygg- og maskiningeniører omvisning i det nye Ivar Langens hus. Der kan studentene teste ut forskjellige materialtyper med ulike maskiner og mikroskoper. I tillegg fikk de se den nedsenkede vanngraven hvor blant annet studentforeningen UiS Subsea tester ut sine selvbygde ubåter. 


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (10.03.2015)

Skriv ut artikkel print symbol