Feil medisin for økt kvalitet


Utvalgsmedlem Marianne Harg stiller seg bak deler av Stjernø-utvalgets diagnose, men er langt fra enig i forslaget til medisin.

– Kunnskaps-Norges utfordring er å sikre relevant utdanning med høy kvalitet og internasjonalt fremragende forskningsmiljøer, sier Marianne Harg, president i Tekna og den eneste i Stjernø-utvalget som tok dissens på utvalgets innstilling om utvikling av universitets- og høyskolesektoren i Norge.

– Det oppleves i dag som et problem at mange høyskoler ønsker å bli universiteter. For å gjøre noe med denne utviklingen er det viktig at vi etablerer en politikk for tydeligere rolle- og arbeidsdeling, basert på institusjonenes egenart, sier Harg, som ikke har tro på at store sammenslåtte universiteter er løsningen på problemet.

Da Stjernø-utvalget la fram sin innstilling Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning (NOU 2008: 3), fikk Harg raskt støtte for sitt syn fra flere hold. Både universitets- og høyskolemiljøer, politikere og organisasjoner har uttalt seg negativt til utvalgets forslag til sammenslåtte enheter.

Feil konklusjon
Flertallet i Stjernø-utvalget går inn for å slå sammen alle de 38 universitetene og høyskolene i Norge til mellom åtte og ti store institusjoner. Utvalget peker på at de faglige og økonomiske ressursene blir spredd på for mange og for små enheter, noe som igjen går ut over kvaliteten på forskning og utdanning.
En slik flercampusmodell, der universiteter og høyskoler slås sammen i såkalte landsdelsuniversiteter, faller ikke i god jord hos Marianne Harg. Hun er enig med utvalget i at Norge trenger sterke fagmiljøer for å kunne konkurrere internasjonalt, men mener en slik endring i organisering ikke er svaret.
– Det er ikke gitt at enheter som slås sammen, blir styrket faglig. Universiteter og høyskoler som blir slått sammen, vil ikke nødvendigvis utfylle hverandre. Faren er heller at det oppstår indre spenninger som overskygger målet om økt kvalitet, sier Harg.
Marianne Harg mener det er feil å konkludere med at det trengs omfattende grep for å gjøre noe med utviklingen i norsk høyere utdanning. Den samme medisinen er ikke nødvendigvis riktig medisin for alle.

Stor ledelsesutfordring
– Vi bør bygge videre på dagens institusjoner og styrke deres evne til strategisk styring, ikke kaste ansatte og studenter ut i en ny strukturreform, sier hun.

– For noen universiteter og høyskoler kan det hende sammenslåing er en god løsning, så framt de vil det selv. Det må bli
helt opp til den enkelte institusjon å avgjøre hva som er den beste løsningen for dem. Om Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder skal slås sammen til Universitetet i Sørvest-Norge, må de selv vurdere. Jeg har imidlertid liten
tro på at geografi bør være styrende for slike sammenslåinger, sier Harg.

Presidenten i Tekna mener det vil bli vanskelig å drive fjernledelse dersom flere universiteter og
høyskoler slår seg sammen. En flercampusmodell innebærer en formidabel ledelsesutfordring og vil føre til unødvendig konkurranse mellom ulike campuser, tror hun.

– Endringsprosesser uten eierskap hos dem det gjelder, er dødfødt. Det er viktig at viljen til endring kommer fra
sektoren selv.

Mer samarbeid
Frivillig og forpliktende samarbeid mellom universiteter og høyskoler er veien å gå, ifølge Harg.
– Forpliktende samarbeid blir det nærmeste vi kommer målet. Samarbeidet mellom Universitetet i Stavanger og
Universitetet i Tromsø er et godt eksempel.

UiS har jo også samarbeidspartnere internasjonalt, sier hun.

Utvalgsmedlem Harg har tro på at premiering av samarbeid vil gi gevinst. Institusjoner som samarbeider med andre fagmiljøer i Norge og utlandet, bør belønnes gjennom finansieringsordningen.

– Slik vil det bli mer attraktivt for universiteter og høyskoler å samarbeide med andre for å styrke sine fagmiljø. Kunnskapsdepartementet burde stille krav til institusjonene om slike samarbeidsavtaler og gi dem belønning når kravene er innfridd, mener Harg.

Penger og dialog
– Medisinen ligger blant annet i finansieringssystemet. En større strategisk komponent ville kunne utfordre institusjonene på samarbeid, arbeidsdeling og profil. I motsetning til det som er tilfelle i dag, nemlig at mye av finansieringen er historisk betinget, bør en større del av finansieringen bli avtalebasert. Universitetenes og høyskolenes strategier bør diskuteres med departementet, som så bevilger penger på grunnlag av de avtalene som er inngått, sier Harg, som håper den kommende Stortingsmeldingen om finansieringssystemet vil føre til endringer.

– For institusjoner som ønsker å bygge opp utdanninger, er det viktig å vite at det kommer penger. Denne langsiktigheten har vi ikke nå. Med en avtalebasert finansieringsordning vil styrene ved den enkelte institusjon bli utfordret til å tenke mer strategisk. I dag er de mer operative enn strategiske, konstaterer hun.

Ved å utvikle en strategisk dialog mellom de politiske myndigheter og styrene ved institusjonene, kombinert med en avtalebasert og langsiktig finansiering, vil Utdannings-Norge kunne nå målet om økt kvalitet i utdanning og forskning, tror Marianne Harg.

– Regjeringen bør i større grad enn i dag høre på de ambisjoner, strategier og planer som universitetene og høyskolene utvikler. Dette bør være hovedgrunnlaget for fastsetting av bevilgninger til institusjonene og i utformingen av den nasjonale kunnskapspolitikken.

Økt profilering
– I sin strategiske tenkning må institusjonene satse på å utvikle sine profiler. Skal du konkurrere internasjonalt, må du ha særpreg, fremhever Harg.

– Det er om å gjøre å få fram gode profiler, en god arbeidsdeling og forpliktende samarbeid mellom institusjonene. Ledelsen ved den enkelte institusjon må tørre å tenke at noen fagmiljø bør få utvikle seg andre steder. Alle fagmiljøer kan ikke finnes alle steder.
Som eksempel trekker Harg fram lærerutdanningen. Kanskje burde flere utdanningsinstitusjoner satse sterkere på gode faglærerutdanninger hvor ressursutnyttelsen vil være større. Noen kunne satse på å utdanne gode faglærere i matematikk, andre i språk.

– Vi må tenke nytt og være litt sprelske.

Vi trenger ideer som er litt annerledes. Å spisse miljøer og samtidig satse med full tyngde, er viktig for å nå opp i konkurransen på det internasjonale markedet.

Krav til tittel
Utvalgsmedlem Marianne Harg mener videre at Norge både trenger gode høyskoler og gode universitet, og en god arbeidsdeling. -Høyskolene skal i hovedsak ha sitt tyngdepunkt i kortere og mer praksisrettede utdanninger, mens universitetene i hovedsak skal ha ansvar for at Norge kan tilby undervisning på høyere grads nivå innenfor alle fagområder.

Harg ønsker, i motsetning til utvalget, at institusjonsbetegnelsen fortsatt skal virke differensierende, og at kravene til å oppnå universitetsstatus ikke reduseres. Utvalget foreslår at kriteriene endres slik at institusjoner som har selvstendig rett til å tildele én doktorgrad og samtidig har minst 5 000 studenter, kan akkrediteres som universitet. Men Harg mener det blir feil å slippe universitetsstatusen løs på den måten.

– Jeg mener det er viktig å ha høyere faglige krav til institusjonene for at de skal kunne oppnå universitetsstatus. Slike vurderinger bør baseres på institusjonens kompetanse og kapasitet til å være vertskap for en forskerskole, total kompetanse blant det vitenskapelige personalet, forskningsvolum og anerkjennelse av arbeidet, forskningssamarbeid med fremragende universiteter og institutter, samt bredde og dybde i fagfeltene, sier Harg.

Hun håper den kommende debatten vil dreie seg om mer enn nok en strukturreform når sektoren nå selv får si sitt i høringsrunden.

Mer om Stjernø-utvalget:
Ny utredning om høyere utdanning
- Nei til pålegg om sammenslåinger
Frykter drakamper
Samstemt skepsis mot Stjernø-utvalgets forslag

Tekst: Silje Stangeland
Foto: Thomas S. Reisæter


Sist oppdatert av Silje Stangeland (18.03.2008)

Skriv ut artikkel print symbol