UiS-professor tilbake i Kirkuk etter IS-angrep


Odd Einar Olsen arbeider med humanitær hjelp og beredskap i den kurdisk-irakiske byen Kirkuk. Fredag måtte han og kollegene evakuere da Den Islamske staten IS gikk til storangrep. Mandag var han tilbake i byen.

– Trist å evakuere, det tar seg dårlig ut for lokalbefolkningen, sier professoren, som er ekspert på krisehåndtering og deltar i Flyktninghjelpen sin beredskapsstyrke. Siden november 2014 har Odd Einar Olsen arbeidet med å åpne et kontor for OCHA – FNs kontor for koordinering av humanitært arbeid – i Kirkuk.

Det var fredags morgen Olsen og kollegene fikk beskjed om å hente det nødvendige og sette seg i bilene. Hele byen var i ferd med å bli stengt av, og de måtte komme seg ut før de ble fanget inne i byen.

– Det er vanlig at vi hører skyting og bombeangrep, frontlinjen går 7-8 kilometer fra Kirkuk, men det vi opplevde natt til fredag i forrige uke var at skytingen kom mye nærmere enn hva vi er vant til, forteller professoren i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

IS angrep byen fra tre kanter og rykket inn i byen, samtidig som en annen IS-gruppe inne i byen angrep et hotell. Seks personer ble drept og 46 ble såret i angrepet på hotellet, ifølge VG. Ifølge Odd Einar Olsen ble langt flere drept totalt sett.  

Etter å ha tilbrakt helgen i sikkerhet i storbyen Erbil, en og halv times reise fra Kirkuk, er Odd Einar Olsen på plass igjen. Han bor i en bunkers og føler seg relativt trygg.

– Det var bra å få komme tilbake. De har klart å gjeninnføre en slags ro og orden.

Erfaren krise- og beredskapsarbeider
Odd Einar Olsen har i mange år reist til ulike kriserammede områder for å jobbe for Flyktninghjelpen og FN, blant annet i Libanon, Somalia og Sierra Leone. Nå befinner han seg i et krigsområde hvor kurdiske peshmerga-soldater, den irakiske hæren, andre militser og amerikanske bombefly har forent seg i en koalisjon mot IS.

UiS-professoren er en av fire internasjonale hjelpearbeidere som jobber med å koordinere den humanitær hjelpen. De samarbeider med fire andre som jobber med menneskerettigheter og politisk analyse, enda fire stykker administrer hele apparatet, som også består av 22 livvakter og 77 FN-soldater fra Nepal. De skal sørge for sikkerheten til teamet. I tillegg samarbeider Olsen og kollegene med nasjonale hjelpearbeidere.

Olsen og kollegene bor på en flybase som amerikanerne har sikret seg. Men mye av jobben foregår i sentrum i Kirkuk, hvor de på grunn av sikkerheten bare kan jobbe 3-4 timer 4 ganger i uken.

– Det er spesielle arbeidsforhold, medgir Olsen på en dårlig telefonlinje.

Beskytter flyktningene
I Kirkuk holder minst 200.000 flyktninger til, folk og familier som har flyktet fra IS. De bor i ødelagte og halvferdige hus, i moskeer eller hos slektninger.

– Når de kommer, har de med seg penger og verdisaker; de har muligheter til å klare seg de første månene, men så tar pengene slutt, da trenger de hjelp. De viktigste behovene for de internt fordrevne er i prioritet: husly, mat, beskyttelse, vann, helse og varme klær, forteller Olsen.

Flyktninghjelpen bidrar med telt som husly og sørger for at ungene som trenger faste holdepunkter i en traumatisert hverdag, får gå på skole.

– Før vi kom i november var det lite hjelpearbeid her. Det er fortsatt for lite, påpeker Olsen som også legger til at arbeidet går seint.

Vi prøver å lage en struktur for å koordinere de ulike hjelpeorganisasjonene, FN og myndighetene. I tillegg sørger vi for at vi ikke lager et system hvor noen får hjelp mange ganger og andre ikke får hjelp i det hele tatt.

Planlegger beredskapsplan
Et annet viktig arbeidsområde går ut på å lage en beredskapsplan.

– Den starter vi på i dag, tirsdag. Vi trenger en beredskapsplan for hva som vil skje hvis Kirkuk blir angrepet på nytt.

Mosul som ligger lenger nord, er okkupert av IS. Den irakiske hæren vil i nær framtid trolig gå til angrep for å ta tilbake Mosul. Da kan det være at IS går til angrep på Kirkuk, mener Olsen.

– Det som er viktig med beredskapen, er at alle hjelpeorganisasjoner bidrar i det som heter Rapid Response Mechanism. Det betyr at hvis det skjer noe alvorlig – som for eksempel et nytt angrep – skal det være mulig at en rekke spesialiserte organisasjoner rykker ut samtidig i et koordinert samarbeid; noen sørger for beskyttelse, noen for matforsyning, andre for helsehjelp og så videre.

Omstridt område
Professoren forklarer at de humanitære utfordringene forsterkes av de kompliserte interessekonfliktene i området.

– Det er ikke enighet her om hvem som skal ha kontroll over byen. Kurdere, turkmenere, sunnimuslimer, sjiamuslimer – det er mange som ønsker å ha myndighet over Kirkuk, som er en viktig oljeprodusent.

Det er kurderne som i dag har kontroll, men ifølge grunnloven skal det en gang i framtiden være en ny folkeavstemming om byen skal tilhøre Kurdistan eller være en del av Irak. Dette utgjør bakteppet for flyktningene som inntar byen.

– Når 85 prosent av flyktningene er arabere, sier det seg selv at det er et problem for kurderne, som ønsker å ha flertall og fastholde Kirkuk som en kurdisk region.

– Det er også et problem at IS-folk smugles inn som flyktninger, legger han til.

19. februar er Odd Einar Olsens oppdrag for Flyktninghjelpen utført. For denne omgang.

Les også: Libanon vil førebu seg betre på kriser

TEKST: Karen Anne Okstad


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (03.02.2015)

Skriv ut artikkel print symbol
Jente i flyktningleiren Dohuk i Nord-Irak.
FLYKTET FRA MOSUL: Sidra (3) er en av mange tusen flyktninger som har forlatt Mosul i sommer da IS-soldatene inntok byen. Hennes familie får hjelp i flyktningleiren Dohuk, nord i Iraks kurdiske region. Andre flyktninger har kommet til Kirkuk, hvor professor ved UiS Odd Einar Olsen for tiden jobber med å koordinere humanitær hjelp for Flyktninghjelpen. Foto: Flyktninghjelpen

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER