– Fortell om hvorfor det er galt å slå


Barnevernet bør gi faktabaserte opplysninger om hva vold mot barn kan føre til, mener barnevernpedagog-studenter ved UiS. Vold mot barn var blant temaene som ble drøftet på fagdagen «Barnevernet og etniske minoriteter».

–  Jeg tror det kan være lett for barnevernet å bare si at det ifølge norsk lov ikke er lov å slå barn uten å gi noen grundig forklaring på hva det kan føre til, sier Sumaiya Kassam, som går tredje året på barnevernspedagog-utdanningen ved UiS.

Sammen med studievenninnene Silje Mathea Lundberg Jonassen, Ane Kleppe og Marta Rettedal deltok hun på fagdagen «Barnvernet og etniske minoriteter» som ble arrangert av barnevernspedagog-utdanningen ved UiS. Det var en markering av at Barnekonvensjonen er 25 år.

I tillegg til stort oppmøte blant studentene samlet fagdagen representanter fra blant annet barneverns- og helsetjenesten, akademikere og politikere til debatt.
 

Utenlandske og norske barnevernsbarn
Forskere har undersøkt forskjeller mellom barnevernsbarn med norsk bakgrunn og innvandrerbakgrunn. Andelen der foreldrene misbruker rusmidler er langt lavere blant barn med innvandrerbakgrunn, ifølge tall fra 2009 i NOVA-rapporten «Barnvern i Norge (2014).

Vold i hjemmet er oftere grunnlag for barnevernssaken når det er snakk om barn og unge med innvandrerbakgrunn enn når foreldrene er norske, peker den samme rapporten på. Nylig slo Barnehuset i Oslo alarm.

–  På 1970-tallet var det debatter i Norge om hvorfor det er galt å slå. Mange innvandrere har ikke hatt de samme debattene i sine hjemland, sier Abid Raja, stortingspolitiker for Venstre.

Han holdt innlegg på fagdagen.

Vold og omsorgssvikt i barndommen kan føre til endringer i strukturen og funksjonen til hjernen. Det kan føre til fysiske og psykiske helseplager.

Volden kan ta umiddelbart slutt
–  Det er min overbevisning at hvis man greier å fortelle innvandrerforeldre som utøver vold hva det gjør med barna, kan det ta umiddelbart slutt. De ønsker det beste for barna. Hvis man greier å formidle at du slår barna til å bli mindre smarte, tror jeg det kan føre til endring, sier han.

15 år gammel tok Raja selv kontakt med barnevernet fordi han ble utsatt for oppdragervold.

–  Jeg liker ikke å snakke om det, men noen må gjøre det, sier han.

Raja er kritisk til barnevernets håndtering av saken. I løpet av et halvt år var han innom fem ulike institusjoner.

–  Gå til moskeene
–  For å bekjempe vold i muslimske miljøer er det nødvendig å gå til moskeene og imamene. Dersom en imam sier i preken etter preken «ikke slå barna dine», tror jeg det vil ha effekt. Det er lettere for dem å nå fram enn for barnevernet, sier Raja.

Han peker på at barnevernet har liten tillit i innvandrermiljøer.

Delt ansvar
– Vi i barnevernet forteller foreldre hvorfor det er galt å slå og hvilke konsekvenser det kan få. Det er noe det er viktig at vi hele tiden er bevisste på.  Samtidig er det et ansvar for eksempel skolen, helsetjenesten og flyktningmottak også har. Vi i barnevernet møter jo først barna og foreldrene når noen har meldt fra eller vi har fått kjennskap til saken på annet vis. Det beste er om vi unngår at det blir en barnevernssak i utgangspunktet, sier Marit Klemp Stephansen, som er fagkonsulent i etnisk barnevern i Sandnes kommune og utdannet sosionom ved UiS.


Sist oppdatert av Benedicte Pentz (29.06.2016)

Skriv ut artikkel print symbol
Ane Kleppe, Silje Mathea Lundberg Jonassen, Sumaiya Kassam og Marta Rettedal
– Jeg tror det er viktig at barnevernet møter etniske minoriteter med respekt og en likeverdig holdning, sier Silje Mathea Lundberg Jonassen (nummer to f.v.) F.v.: Ane Kleppe, Sumaiya Kassam og Marta Rettedal. Begge foto: Ida Gudjonsson
Abid Raja
– For å bekjempe vold mot barn i muslimske miljøer, må vi gå til moskeene og imamer. I mange av miljøene blir ikke barnevernet sett på som en hjelper, men som fienden, sier Abid Raja.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER