Ivar Langens hus


Det nye laboratoriebygget ved Universitetet i Stavanger har fått navnet Ivar Langens hus, etter Universitet i Stavanger sin første rektor.

Laboratoriebygget ved Universitetet i Stavanger ble i dag høytidelig overrakt fra Statsbyggs administrerende direktør Harald V. Nikolaisen til universitetsdirektør John Møst. 

- Dette er et sterkt etterlengtet hus. Det har tatt oss lang tid å få det på plass. Men når man ble enige og beslutningen om bygging endelig ble tatt, gikk det unna, sier Møst.

Ivar Langens hus
Etter overrekkelsen var det klart for offentliggjøring av navnet på det nye bygget. Og tradisjon tro fikk bygget navn etter en viktig person for regionen. Laboratoriebygget er oppkalt etter UiS sin første rektor, professor Ivar Langen, og har fått navnet Ivar Langens hus.

Langen var rektor fra 2003 til 2007, og gikk i løpet av de fire årene fra å være høyskolerektor til å bli universitetsrektor.

Langen kom til Ullandhaug i 1986 som professor II fra jobb i Statoil. I 1994 ble han professor i mekaniske fag på heltid. Etter rektorperioden jobbet han med faglig oppdatering, og fra 2010 har han vært professor emeritus ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi.

- Jeg er beæret over å få navngi dette fine bygget, men syns ikke jeg er verdig til det, sa Ivar Langen ydmykt til de fremmøtte. Han understreket at åpningen av bygget er en stor dag, og roset de ansatte, sepsielt laboratoriepersonalet, for deres tålmodighet.

Flere ansatte ble nevnt som pådrivere for det nye bygget, deriblant ressursdirektør Rolf Ringdal og sjefingeniør John Grønli.

Lang historie
Betonlabben har en lang historie fram til åpningen i dag.

Behovet for laboratorier for byggfagene oppsto da Stavanger ingeniørhøgskole fusjonerte med gamle DH og flyttet til Ullandhaug rundt 1984. Det var ikke lagt nødvendige planer på den tiden, og det var ikke penger til et permanent bygg. Så det ble satset på et midlertidig bygg, som viste seg å bli stående lenge.

I disse gamle laboratoriene har det blant annet blitt utdannet mange ingeniører som tok ansvar i byggingen av betongplattformene i Nordsjøen. I de senere år har det vært utført mange ulike eksperimentelle oppgaver av og sammen med bachelor, master og Phd-studenter. Etterspørselen etter tjenestene har vært økende. Også for uttesting av nye produkter i samarbeid med Prekubator.

Nå har det gått 30 år siden sist de tekniske utdanningene i Stavanger fikk laboratorielokaler. Helt siden 1994 har det vært laget mange innspill og konkrete forslag fram til bygget ble virkelighet. Den tekniske utdanningen har i mellomtiden økt enormt i antall og nivå.

Rask byggeprosess
Så i 2011 ble Statsbygg engasjert for å starte et skisseprosjekt for en ny betonglab. Etter noen runder med diskusjon om størrelse og plassering ble det bestemt at betonglabben skulle bygges nord for Kjølv Egelands Hus og være maks 1500 m2. Dette ville det være plass til mellom en ny innkjøringsvei til Universitetsområdet og Kjølv Egelands Hus.

Etter en del diskusjoner ble det nedsatt en ny arbeidsgruppe som arbeidet sammen med Statsbygg på prosjektet. Byggeprogrammet var stort sett ferdig i mai 2012. Byggingen startet opp våren 2013, og i juni 2014 var bygget endelig ferdig.

Prosjektet er nå en prøvedrift periode som varer frem til oktober 2014. Prosjektet er gjennomført som Totalentreprise av Backe Bygg AS.

Mange bruksområder
Bygget er oppført på plate med plasstøpt betong, søyler og betongelementer. Utvendig er bygget kledd med stålplater. Bygget består av laboratorium, undervisningsrom og kontorer. Laboratoriene er fleksible for å ivareta ulike behov for bygg- og offshorefagene. I tillegg er det bygget laboratorium for skanning elektron mikroskopi og transmisjons elektron mikroskopi.  Bygget er tilrettelagt for gangbru til Kjøv Egelands hus.

I det nye bygget vil det som før bli produsert armert og uarmert betong som materiale, og som bygningselementer.  Destruktivprøving vil bli utført og dokumentert for å hjelpe oss til å finne de beste egnede egenskapene. Det vanligste blir trykk- og bøyetesting. Bygging av større konstruktive modeller i ulike materialer blir også mye enklere med økt plass.

Det vil fortsatt bli undervist i de tradisjonelle byggfagene med laboratorieøvinger.

Urban design
I tillegg regner vi med utvidet aktivitet for offshorestudiene i det dype arealet for våt og skitten aktivitet. Der er det også muligheter for aktiviteter med konstruksjoner av mange slag, også med vann og avløpsrør. Tunge lange ting kan lett handteres med to traverskraner som kan kjøre tandem.

Byutvikling og urbandesign studiet utdanner bygningsingeniører med mye planlegging og designkompetanse. Mulighetene er mange for nye ideer og utfordringer. Nå ser brukerne av bygget fram til et godt samarbeid med fagmiljøene i og utenfor eget universitet.


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (27.08.2014)

Skriv ut artikkel print symbol