Veien til internasjonale toppresultater i løping


Leif Inge Tjelta disputerer for dr.philos.-graden ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger torsdag 9. januar. Han har undersøkt treningsmetoder hos løpere på toppnivå.

En av konklusjonene er at unge løpere som vil hevde seg internasjonalt bør løpe minst 110 kilometer i uken.

Toppresultater på maraton kan nås med enten en «liten» mengde og høy intensitets-modell på 150 til 200 kilometer per uke eller en stor mengde og lav intensitets-modell på 180 til 260 kilometer per uke.

Det er oppskriften til Leif Inge Tjelta som er tidligere landslagstrener i friidrett, nå dosent i idrettsfag ved Institutt for Institutt for grunnskolelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

Seniorutøvere
For seniorutøvere tyder Tjeltas forskning på at treningsmengder rundt 150-200 kilometer per uke for 5000- og 10.000 meter-løpere, og 120-160 kilometer per uke for 1500 meter-løpere, er hensiktsmessig i grunntreningsperioden.

Tjelta har studert treningsprosessen til Grete Waitz, Henrik Ingebrigtsen og 8 andre norske løpere som har nådd internasjonalt nivå i mellom- og langdistanseløping.

På bakgrunn av studien anbefaler Tjelta 2-4 økter i terskelfart og en økt med høyrere intensitet i grunntreningsperioden. Han anbefaler videre å redusere antall økter og kilometer i terskelfart, og øke antall økter i spesifikk konkurransefart, i den konkurranseforberedende perioden og i konkurranseperioden for de som konkurrerer på distanser fra 1500 til 10.000 meter.

I tillegg bør det trenes hurtighetstrening og generell styrketrening.

Anaerob terskel-tester av eliteløpere
Tjelta er den første som har sett på sammenhengen mellom løpshastigheten ved anaerobe terskel (høyeste løpshastighet som kan opprettholdes i ca. en time) og de tre variablene: maksimalt oksygenopptak, utnyttingsgrad og løpsøkonomi hos eliteløpere (22 menn og 12 kvinner).

Høye verdier
Det er tidligere dokumentert at det er sammenheng mellom løpshastigheten ved anaerobe terskel og prestasjonsnivået i distanseløping.

Løperne i studien har hatt verdier for maksimalt oksygenopptak tilsvarende de høyeste verdiene rapportert i forskningslitteraturen.

Tjelta fant at maksimalt oksygenopptak, løpsøkonomi og utnyttingsgrad samlet forklarte 89 prosent av variasjonen i løpsfart ved anaerob terskel.

Manglende sammenheng
Hos menn ble det påvist avgjørende sammenheng mellom maksimalt oksygenopptak og anaerob terskel, men ikke med utnyttingsgrad og løpsøkonomi.

Blant kvinner ble det ikke funnet sammenheng mellom terskelfart og noen av variablene.  Noen kvinner hadde for eksempel høyt maksimalt oksygenopptak og relativt dårlig løpsøkonomi, mens andre hadde lavere oksygenopptak og betydelig bedre løpsøkonomi. Tjelta mener dette er så oppsiktsvekkende at det bør gjøres flere studier knyttet til det.

Alle er velkomne til disputasen som finner sted i auditorium A-2 i Kjell Arholms hus klokken 10 torsdag 9. januar.

 

 


Sist oppdatert av Elin Nyberg (10.01.2014)

Skriv ut artikkel print symbol