Disputerer om kirurgiske team


Torsdag 27. juni disputerer Sindre Høyland for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger. Høyland har forsket på hvordan tverrfaglige kirurgiske team jobber for å trygge pasienten på operasjonsbordet.

Selv om kirurgi redder liv og bedrer liv, er operasjoner også risikofylte. Ifølge Verdens helseorganisasjon viser studier fra industrialiserte land at alvorlige komplikasjoner skjer i mellom 3 og 17 prosent av alle inngrep. Mellom 3 og 21 prosent av disse komplikasjonene fører til at pasienten dør. Studier viser også at om lag femti prosent av alle komplikasjoner på sykehus skjer ved operasjonsbordet.

– Høye tall og stor variasjon i tallene forteller oss at forbedring er mulig, sier Sindre Høyland

I avhandlingen sin har Høyland derfor utforsket hvordan tverrfaglige kirurgiske team jobber for å oppnå en sikker arbeidspraksis. Han har også utviklet og validert en modell for slike utforskninger.

Kunnskapsrepertoar og buffere
Høyland beskriver operasjonsteamene som robuste. Det vil si at de er godt forberedt på uforutsette hendelser og komplikasjoner som kan oppstå, samtidig som både personell og utstyr raskt kan hentes inn eller byttes ut om operasjonen krever det.

I følge Høyland er definisjonen på en slik sikker arbeidspraksis de evnene enkeltindivider og team har til å kombinere og spille på lærebok- og erfaringsbaserte kunnskapsrepertoar for å oppnå en vellykket operasjon med minimale feil og komplikasjoner.

– Sikker arbeidspraksis kan også forstås som den samlede organisasjonens evne til å opprettholde indre og ytre systemer som er sterke nok til å støtte enkeltindividers og teams evner til å kombinere og spille på kunnskapsrepertoar, forklarer Høyland.

Sjekklister og refleksjon
Funnene til Høyland viser at visse systemer bør etableres for å tilrettelegge for sikker arbeidspraksis i kirurgisk teamarbeid. Det kan for eksempel dreie seg om buffere i form av ekstra personell, ekstra operasjonssaler og ekstra utstyr. I tillegg er det viktig at det finnes fora hvor teamet kan dele kunnskap. 

– Det bør også etableres systemer for å formalisere ulike typer erfaringsbasert kunnskap. Dette kan for eksempel gjøres ved å inkludere spørsmål i sjekklister i forbindelse med operasjoner. Sjekklister kan utløse refleksjoner i den skarpe enden av organisasjonen, forteller Høyland.

Etter å ha utviklet en ny modell for utforskninger av team, mener Høyland også at sikkerhetsforskere framover bør prioritere å utforme vitenskapelige modeller som er brede og inkluderende nok til å kunne integrere eksisterende funn og konsepter, så vel som nye funn.

Fra Ålgård
Sindre Høyland er 37 år og fra Ålgård. Han er utdannet ved UiS og har en kandidatgrad i samfunnsvitenskap med spesialisering i kulturforvaltning (1997), en bachelorgrad i økonomi og IT (2003) og en mastergrad i samfunnssikkerhet (2005). Høyland er tilknyttet Institutt for helsefag ved UiS og Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS).

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Kunnskapsdepartementet og har tittelen «Sikker arbeidspraksis i tverrfaglige kirurgiske team – modellutvikling og validering».

Disputas
Disputasen finner sted torsdag 27. juni klokka 12 i Auditorium A1 i Kjell Arholms hus og er åpen for alle interesserte.

Les også: Risiko i operasjonssalen

(Opprinnelig publisert 24. juni, 2013)


Sist oppdatert av Ida Gudjonsson (09.12.2014)

Skriv ut artikkel print symbol