1800-tallet – professorenes århundre?


Professor i historie, Jan Eivind Myhre fra Universitetet i Oslo, holder torsdag 1. november foredraget "Hvorfor og hvordan kan 1800-tallet kalles professorenes århundre?"

Vitenskapsakademiet i Stavanger i samarbeid med Forum for historie, kultur og samfunn inviterer til åpent møte torsdag 1. november kl 1900-2030 i Arkeologisk museum.

Temaet for Jan Eivind Myhres foredrag er; Hvorfor og hvordan kan 1800-tallet kalles professorenes århundre?

Uttrykket er et spesialtilfelle av det 19. århundre som embetsmennenes århundre, en periode Jens Arup Seip har karakterisert som embetsmannsstatens tidsalder, i det minste fram til 1884.

Men professorene var ikke hvilke som helst embetsmenn. Det var de som utdannet embetsmennene, til og med de offiserene som gikk den militære høyskolen. Slik sett var de embetsmannsstatens kjernetropper. Universitetet var, i professor Marcus Jacob Monrads kjemisk-fysiske bilde, krystallkjernen i samfunnet. Deres status holdt seg utover 1884. I Norsk biografisk leksikon, utgitt mellom 1923 og 1983, er 160 av 161 professorer ved Det Kongelige Fredriks universitet biografert.

Men det er også en rekke andre kjennetegn som gjør professorene til sentrale, nærmest emblematiske representanter for det 19. århundres offentlige Norge.

- De ga ikke bare utdannelse, men også dannelse, blant annet gjennom universitetets anneneksamen.
- De hadde åpenbart en høy sosial status, men hadde liten sosial konkurranse som nasjonens overlærere. Nr. 7 av 18 klasser i embetsrangen, etter generaler og statsråder.
- Som professorpolitikere var de sentrale i den lovgivende makt.
- De var nesten overalt i det offentlige Norge, både i staten og i det sivile samfunn.
- Forfatterne kom lenge nesten bare fra embetsstanden. Welhaven var professor.
Hvordan presenterte de seg selv, og ble presentert, som typer i samfunnet? Var de modeller for andre? Jeg tenker på deres karriereveier og –strategier, som familiemennesker og som menn (med skjegg). Hvordan var deres sosiale omgang, helsetilstand (som regel syke), deres legemlige skikkelse, kort sagt deres habitus?

Jan Eivind Myhre er professor i historie, Universitetet i Oslo.

Velkommen.


Sist oppdatert av Ragnhild Nordahl Næss (29.10.2012)

Skriv ut artikkel print symbol