Romfarten er filosofisk


Christopher Hoftun og Fredrik Benz Aarrestad har beina godt plantet på bakken, men blikket rettet mot himmelen. UiS sine to NASA-studenter er enige om at vi kan lære mye om oss selv ved å utforske verdensrommet.

– Jeg fryktet at det bare skulle bli en drøm som aldri ble realisert, sier Fredrik Benz Aarestad.
Økonomistudenten og 21-åringen fra Stavanger har i studietiden nesten blitt mer interessert i astronomi og romfart enn han er i økonomi.

Han og Christopher Hoftun lar seg begge begeistre av planetariet i Vitenfabrikken i Sandnes. En prosjektør med en prislapp på 15 millioner kroner produserer lysende stjerner, planeter, måner og galakser i taket på kuppelen.

Norges rolle i romfarten
Men hvordan har to unge nordmenn fått en rolle i NASAs romeventyr?

– Norge er en liten romnasjon. Derfor gjelder det å finne nisjeområder vi kan bli best på. Vår region er verdensledende på boring under ekstreme forhold. Oljebransjen er veldig høyteknologisk, og det er mye der som er overførbart til romfart, sier Christopher. 

Det har også NASA merket seg. Samtidig har han fått mye støtte fra samarbeidspartnerne sine: Statoil, Greater Stavanger, IRIS, Prekubator TTO (universitetets teknologioverføringskontor), Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune.

Astronomiske summer
Der Christopher har funnet sin nisje innen boring, har Fredrik funnet en annen: økonomi.

– Alle spør meg om hva økonomi har med romfart å gjøre. Men innen romfarten trengs det også annen kompetanse enn bare teknologi. En fjerdedel av dem som skal til International Space University sitt sommerkurs til høsten, har ikke-teknologisk bakgrunn, og der kommer jeg inn som økonom.

– Det er jo snakk om like astronomiske summer der, sier Christopher spøkefullt.

Uendelig stor nytteverdi
Men Fredrik er helt klar på én ting. Vi bør investere mer penger i romfart.

– Romfarten utvikler teknologi som kan ha uendelig stor nytteverdi. For det første fører den til veldig mange teknologiske «spinoffs» som får bruksområder man ikke forestilte seg da teknologien ble utviklet. Men tenk også dersom en stor asteroide i framtiden skulle havne på kollisjonskurs med jorden. Da er det helt essensielt at vi har teknologi til å endre kursen på asteroiden slik at vi unngår en katastrofal masseutrydding, sier Fredrik.

Inspirasjon
Akkurat det argumentet er det lett å få med mannen i gata på. Han peker også på romfarten som en viktig inspirasjonskilde for framtidige generasjoner.

– En av de viktigste effektene av romfart er at det vekker de unges interesse for realfag. Tenk bare på hvor mange elever som fikk sin første introduksjon til naturfag ved at læreren sa: «Ta opp boka på side 110 og begynn å lese.» Hva hvis de heller hadde tatt en tur til Vitenfabrikken slik vi har gjort i dag? Det kunne inspirert på en helt annen måte, sier han.

Liv på Mars?
Ser vi på romfartens store mål, får utforskingen av rommet en nærmest filosofisk verdi. Et av prosjektene Christopher er involvert i, Deep drilling on Mars, skal på sikt prøve å påvise liv på den røde planeten.

– Det er enkelte steder på Mars hvor forholdene tilsier at liv skulle kunne leve. Men skal vi finne liv på Mars, må vi ned i bakken. På overflaten er det helt utelukket at det finnes liv. For det første er det altfor kaldt, dessuten er det for sterk kosmisk stråling, og for det tredje er det en mye høyere konsentrasjon av salt enn det som tilsier at liv kan eksistere der. Det er i forbindelse med flytende vann man håper å finne liv. NASAs filosofi er «follow the water», sier han. 

Vann under frosten
NASAs forskere har indikasjoner på at man vil kunne finne flytende vann omtrent 1,5 kilometer under permafrosten.

– Det er romfartens store mål: å finne en såkalt «second genesis», altså et sted der liv har oppstått uavhengig av livet på jorden.

Fredrik skyter inn:

– Det har jo vært spekulert i at liv kan ha spredt seg fra den ene planeten til den andre. Tror du det er mest sannsynlig at vårt liv kommer fra Mars dersom det er tilfellet?

– Det kan være vice versa. Vanskelig å si. Inntil nylig har vitenskapen hatt en rimelig primitiv forståelse av hvordan liv kan oppstå, men nå har vi oppdaget liv på steder her på jorden hvor man ikke skulle trodd det kunne eksistere. Finner man liv på Mars, er det snakk om mikrober og mikroorganismer, ikke avansert liv. Men ved å lete etter liv på andre planeter kan vi lære mer om livet på vår egen planet. Vi lærer mye om oss selv gjennom romfart.

Multiplanetarisk rase
Det hårete målet lenger fram i tid er å sette mennesker på Mars.

– Hvorfor er det så viktig å sende mennesker til Mars?

– Idet vi lander på Mars, er vi for første gang en multiplanetarisk rase. Det ligger mye filosofisk i dette. Det er noe vi har drømt om i flere hundre år, sier Christopher.

Enveisbillett?
Det finnes krefter som ønsker å sende mennesker med enveisbillett til Mars, slik de første pionerene dro fra Europa til Amerika og ble der. Buzz Aldrin (det andre mennesket som landet på månen) er en av de som støtter bevegelsen som kalles Mars to stay.

– Det er kanskje mer allment akseptert å sende ut noen som man kan bringe trygt tilbake til jorden. Det er haugevis av folk som kunne tenke seg en enveistur til Mars, men førsteprioriteten til NASA er alltid sikkerheten til astronautene, sier Christopher.

Kolonisering
Fredrik synes allikevel det er et spennende tankeeksperiment.

– Man kan jo si at dersom man får teknologi til å kolonisere en annen planet, vil man sannsynligvis ha teknologi til å beskytte jorden, men det handler også om å ha eggene i mer enn én kurv. Kanskje vil jorden bli overbefolket i framtiden, filosoferer han.

Tekst: Håkon Hapnes Strand

(Først publisert 23. juli 2014)


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (20.06.2014)

Skriv ut artikkel print symbol
Foto av Christopher Hoftun.
Christopher Hoftun (30) fra Oslo studerer petroleumsteknologi ved UiS. Han er utvekslingsstudent ved Mars Institute ved NASA Ames utenfor San Francisco, og er involvert i flere NASA-prosjekter framover. I sommer er han på den avsidesliggende Devonøya i Canada for å lære om boring under iskalde forhold. (Foto: Marie von Krogh)
Foto av Fredrik Benz Aarrestad.
Fredrik Benz Aarrestad (21) fra Stavanger studerer økonomi ved Handelshøgskolen ved UiS. Han er utvalgt som én av tre nordmenn som får delta på sommerkurset til Det internasjonale romuniversitetet (International Space University) ved Kennedy Space Center i Florida, hvor han vil få ni ukers opplæring i romfart. (Foto: Marie von Krogh)

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER