Tar nasjonalt profesjonsansvar


Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland, Universitetet i Stavanger, flere høgskoler og forskningssentre går sammen om å lage en praksisnær og tverrprofesjonell forskerskole for helse, velferd og utdanning. Det er et viktig løft for hele velferdsstaten.

Et av de store spørsmålene er hvordan vi skal klare å skape god velferd også i framtiden. Behovet for kompetente mennesker i skole- og helsesektoren er formidabel i tiårene framover.

Som tidligere høgskoler har universitetene i Agder, Nordland og Stavanger en særlig kompetanse i og et nasjonalt ansvar for profesjonsfag og utdanninger til yrkene i velferdsstaten. UiA, UiN og UiS har derfor satt i gang et samarbeid for å styrke utdanning og forskning i skole-, helse- og sosialfag.

Nå ønsker universitetstrekløveret å etablere en praksisnær, tverrprofesjonell forskerskole for helse, velferd og utdanning.

– Profesjonene må utvikles, virksomhetene må utvikles, og forskernes metodikk og teori må utvikles, sier professor Febe Friberg ved Institutt for helsefag ved UiS.

Friberg leder arbeidet med å etablere en felles forskerskole for helse-, velferd- og utdanningsfag. Ved å slå sammen de ulike disiplinene ønsker universitetsnettverket å bedre kunne imøtekomme sosiale og praktiske utfordringer som er felles for profesjonsfagene.

Et samfunn i endring
Friberg er særlig opptatt av å se profesjonsfagene i sammenheng med raske forandringer i samfunnet, og hun mener den tverrfaglige forskerskolen er et nødvendig svar på utfordringene velferdsstaten står overfor.

– Det som er felles for profesjonsfagene, er mennesket – det vil si brukerne, elevene, foreldrene, pasientene og de pårørende. Alle disse menneskene møter i dag en rekke omstillinger og forandringer i samfunnet. Dette øker
behovet for forskningsbasert videreutvikling av måten vi arbeider på som helsefagarbeidere og lærere, sier Friberg.

Professoren påpeker at man innenfor skole- og helsesektoren må omstille, forandre og lage nye rutiner og ordninger tilpasset et samfunn som har blitt mer effektivt, mer teknologisk og mer internasjonalt, og som er preget av at folk er påkoblet informasjonsflyten 24 timer i døgnet.

– Folk har mer kunnskap og krever mer. Dette virker inn på virksomhetene, forklarer Friberg.

Praksisforbedring
Som tidligere ansatt ved Göteborgs universitet har Friberg selv mangeårig forskererfaring fra sykepleievitenskap. Nå jobber hun og kollegene ved UiA, UiN og UiS fram det som skal bli en ny programerklæring om forskning på praksisfeltet.

– Samfunnet i dag krever komplekse forskningsmetoder hvor vi ikke lenger bare beskriver, men faktisk griper inn i praksisfeltet for å forbedre det, basert på den forskningen vi gjør. Det gjelder både i skole- og helsesektoren, sier Friberg.

Hun gir et eksempel: For å kunne lage tilpasset og godt brosjyremateriell for pasienter som skal ta en tykktarmsoperasjon, må man gjøre både kvalitative og kvantitative studier, følge et visst antall pasienters møte med blant annet leger, anestesileger og sykepleiere og prøve ut og måle effekten av kommunikasjon og brosjyremateriell.

– Denne type aksjonsforskning, eller snarere komplekse intervensjoner, utføres ved at den som forsker, er tett på virksomheten eller området det forskes på. Vi snakker gjerne om praksisnær forskning. En slik forskning skal ha en umiddelbar påvirkning på forskningsområdet. Det handler om å finne løsninger på menneskers praktiske problemer i en virkelig situasjon, sier Friberg, som også legger til:

– Forskningsresultatene skal omsettes i handling, og vi må vise at forskningen vår har effekt.

Nye måter å samarbeide på
Målet med satsningen til de tre universitetene er å øke antall ph.d.-studenter, slik at de skal kunne ta for seg komplekse studier og styrke forskningsorienteringen i utdanningen.

– Vi skal styrke stipendiatene i metodebruk og forskning på dette feltet. Vi skal lage kurs som er attraktive for stipendiatene og forberede dem til internasjonal nettverksbygging og en forskerkarriere, sier Friberg.

Hun legger til at forskerskolen vil muliggjøre økt gjennomstrømming av kandidater. Men forskerskolen dannes ikke for stipendiatenes og forskernes skyld alene, det handler om å utbedre og utvikle viktige samfunnsområder.

– Profesjonene vil tjene på forskerskolen ved at vi vil etablere en felles forståelse for konkrete problemer man møter på i praksisfeltet. Vi vil blant annet kunne etablere nye måter å samarbeide på, sier Friberg.

Hun trekker også fram samfunnsnytten ved en bedre forståelse av yrkesidentitet og rollefordeling i sektorene.

– Samfunnet vil bli bedre i stand til å imøtekomme utfordringer som krever samarbeid på tvers av yrkesgrupper og disipliner, påpeker professoren.

I sterk vekst
Institutt for helsefag ved UiS er i sterk utvikling. Instituttet jobber tverrfaglig og har forutsetninger for å gripe fatt i komplekse problemstillinger.

– Vi har i dag 30 stipendiater knyttet til oss på områder som pasientsikkerhet, mestring av kronisk sykdom, samfunnsvitenskapelig rusforskning, pårørendeforskning, profesjonelle relasjoner, helseetikk og vitenskapsteori. Vi har også den fordelen at vi har en profesjonsutdanning i bunnen. Her kan man følge hele utdanningsløpet fra grunnutdanninger til forskerutdanninger i helsefag, sier Friberg.

Hun mener det gir gode muligheter både for en praksisnær forskning og for en forskningsbasert videreutvikling av praksis, noe det er stort behov for.

Denne artikkelen er trykket i siste nummer av Univers.

Tekst: Karen Anne Okstad


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (14.06.2012)

Skriv ut artikkel print symbol
Foto: Morten Berentsen
NYBROTTSARBEID: De tre universitetene i Agder, Nordland og Stavanger går nå sammen om å etablere en praksisorientert tverrprofesjonell forskerskole for å svare på behovet for økt forskeropplæring og kvalifisering i profesjonsfagene. Professor Febe Friberg ved UiS leder samarbeidet.
St.meld. nr. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd: Samspill i praksis
UTDANNING FOR VELFERD: I St.meld. nr. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd: Samspill i praksis påpeker regjeringen at Norge trenger nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset samfunnets behov. Regjeringen foreslår blant annet å opprette nasjonale forskerskoler for å styrke doktorgradsutdanningene og forskningsinnsatsen i profesjonsfagene. Som et svar på stortingsmeldingen tar UiA, UiN og UiS nasjonalt ansvar og lager en tverrprofesjonell forskerskole for helse, velferd og utdanning. Flere høgskoler og forskningssentre deltar.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER