Grethe Tønnesen Gilje til minne


Vi var nok usikre på om Grethe ville komme tilbake på jobb når vi skjønte hvilke helsemessige utfordringer hun i økende grad hadde, men at hun ikke engang skulle få oppleve påsken i år, var en melding vi mottok med stor sorg.

Grethe har vært en del av universitetsbiblioteket lenge, så lenge at hun uten å måtte flytte har vært ansatt på Rogaland Distriktshøyskole, Høyskolesenteret i Rogaland, Høgskolen i Stavanger og til slutt Universitetet i Stavanger. Og alltid på biblioteket.

Det er derfor merkbart at Grethe ikke lenger kommer til oss og holder orden på vår katalogisering og klassifikasjon. Hun hadde opparbeidet seg en kompetanse og en oversikt som mang en gang viste seg å være uvurderlig. Kombinert med en ordentlighet og nøyaktighet som mange av oss andre kunne ha et mer tilbakelent forhold til, har hun gitt et stort bidrag til å sørge for at universitetsbiblioteket sjelden har fått telefoner fra Bibsys eller kolleger i UH- sektoren om dårlige poster, bøker som ikke var søkbare eller mark-felt som var helt på bærtur. Var det slike problemstillinger, slo hun ned på det før andre hadde oppdaget det.

Samtidig påpekte hun eventuelle feil på en konstruktiv og respektfull måte og aldri slik at kolleger følte seg ”dumme” eller noe slikt – hennes ordentlighet og nøyaktighet var jordnær og sindig, noe som kom godt med når faglig uenighet ellers kunne fått temperaturen til å stige og Dewey-numre til å flagre. Tvert imot – hun var veldig opptatt av å dele kunnskap og kompetanse, noe hun gjorde med glans og pedagogisk talent. Kolleger minnes fortsatt når de måtte holde prøveforelesning om Bibsys med Grethe som publikum og hvordan hun instruerte dem og ga tilbakemeldinger – alltid med den samme omsorgsfulle respekt. Som i sin tur sørget for at kollegene holdt foredraget med stor selvtillit for et fornøyd publikum.

For hun var glad i sine kolleger og vi i henne. Når helsen herjet som verst, vet vi at kollegene og jobben på universitetsbiblioteket var med på å holde henne oppe. Noe som igjen viser hennes styrke, vilje og arbeidsglede. Hun kom på jobb tross store plager og når hun var sammen med oss, lot hun seg ikke merke med plagene og hadde fokus på jobben og på oss. Selv når hun i perioder var hjemme, insisterte hun på å gjøre de deler av jobben hennes som var mulig å gjøre hjemmefra.

Så det ante oss nok at det var ennå mer alvorlig enn det pleide når hun ikke lenger klarte å gjøre noe hjemmefra og når hun etter hvert heller ikke orket å lese noe særlig. For en som har vært glad i turer, i reising og å snuse på blomster en stille vårdag og som måtte gi opp den ene gleden og interessen etter det andre, må det ha vært smertelig å ikke lenger orke å lese fine fortellinger fra andre himmelstrøk og gjennom boksidene høre stemmene til mennesker med andre hverdager og liv.

Og nå er også hennes stemme blitt stille.

Vi minnes Grethe med glede og ømhet og sender varme tanker til hennes familie.

Hilsen
Venner og kolleger på Universitetsbiblioteket i Stavanger
 


Sist oppdatert av Hildegard Nortvedt (23.04.2012)

Skriv ut artikkel print symbol