UiS-studenter forsterker SSO på Mahler-konsert


Stavanger Symfoniorkester spiller Mahlers 9. symfoni sammen med 23 studenter fra Institutt for musikk og dans, torsdag 3. november kl. 19.30 i Konserthuset. Symfonien regnes som et av musikkhistoriens mest ruvende, symfoniske verk.

Verkomtale av førsteamanuensis Per Dahl, UiS

4. april 1986 ledet dirigenten Gary Bertini Junge Deutsche Philharmonie i Mahlers 9. symfoni. Til denne konserten hadde orkesteret også bestilt to introduksjonsverker. Wolfgang Rihm hadde levert sitt Abkehr (det å vende seg bort fra/bryte med fortiden) og Dieter Schnebel sitt Mahler-Moment. De to verkene var svært forskjellige, selv om referansene til Mahler var tydelige hos begge to. Det skyldes selvsagt at Mahlers musikk er så sammensatt og åpner opp for svært ulike tilnærminger og opplevelser.

DIETER SCHNEBEL var frem til han pensjonerte seg i 1995, en av de mest innflytelsesrike komponistlærere i Berlin. Hans tidligere studier i musikkvitenskap og teologi gjorde ham særlig åpen for å betrakte musikk som del av vår åndshistorie. Tilknytningen til vår historie er også tydelig i verker som Schubert-Phantasie og Beethoven-Simphonie. Mahler-Moment er skrevet for strykeorkester hvor bruddstykker fra Mahlers strykeklang dukker opp.

GUSTAV MAHLERs 9.symfoni ble skrevet i de kontrastfylte siste fem leveårene 1907-11. Hans datter Maria Anna var død i 1907 og selv hadde han fått påvist en uhelbredelig hjertesykdom. Men han hadde også suksess i 1908 i sin åpningssesong på Metropolitan Opera i New York, og etter noen gjesteopptredener med New York Philharmonic Orchestra ble han deres sjefsdirigent fra sesongen 1909-10.

12. september i 1910 ble hans 8.symfoni fremført i München med suksess, men samtidig fikk Mahler vite om konen Almas affære med arkitekten Walter Gropius. I hvor stor grad de forskjellige hendelsene påvirket Mahlers komposisjonsarbeid, og i så fall på hvilken måte, forblir et evig diskusjonstema. Symfoni nr. 9 var ferdigskrevet i 1910, men Mahler fikk aldri høre den fremført. Det som i alle fall synes klart er at Mahler ville at en symfoni skulle kunne omfatte alt i vår verden. Denne tette forbindelsen mellom det musikalske uttrykket og verden omkring dukker stadig opp som verbale uttrykk og kommentarer i manuskriptene til hans symfonier. På slutten av første sats skriver han ”Leb’ wol! Leb’ wol!” mens i slutten av siste sats er dette gjentatt men med tillegget: ”O Schönheit!/ Liebe!”

Symfonien har fire satser, men både første og siste sats har et langsomt tempo og begge slutter stille, hendøende. En sats med en folkedansaktig Ländler-karakter finnes i de fleste Mahlersymfonien og i denne symfonien kommer den som 2. sats, opprinnelig med betegnelsen Scherzo, men dette er i manuskriptet strøket ut til fordel for Menuetto inifinito. I og med at både første og siste sats har en introvert karakter, lar Mahler den tredje satsen bli den store kontrasten, en burleske med heftige utbrudd ikledd en Mahlersk orkesterprakt. Tonespråket i Mahlers 9. symfoni er også kontrastfylt. Noe drar i retning av den moderne ekspresjonismen hvor tonalitetens grenser gjerne overstiges, men samtidig har Mahler et ønske om å videreføre tradisjonens uttrykksregister. Resultatet blir en kombinasjon av alt det livet kan by på av gode og onde dager, inklusive døden.

Mer informasjon:
Konserten innledes av to korte, symfoniske kommentarer, og spilles uten pause.

Les mer på Stavanger Symfoniorkesters nettsider

 


Sist oppdatert av (01.11.2011)

Skriv ut artikkel print symbol