Stavanger under lupen


Stavanger er både en typisk og en atypisk by. Nå skal Stavangers utvikling de siste 40 år kartlegges for å lære oss noe om seinmoderne utvikling i vestlige land.

Stavanger som by har i grove trekk utviklet seg fra å være en fattig og pietistisk misjonshovedstad til rik oljehovedstad og så til å bli fersk kulturhovedstad. Byen har utviklet seg raskt sammenliknet med en del andre byer, men er samtidig typisk for den utviklingen mange moderne byer har.

– I prosjektet skal vi bruke Stavanger som et prisme for å studere raske sosiale og verdimessige endringer og kulturell smak. Vi skal kartlegge den sosiale geografien i byen, forteller professor i sosiologi, Lennart Rosenlund ved UiS.

I prosjektet skal han blant annet forske sammen med seniorforskerne Anders Vassenden og Nils Asle Bergsgard i IRIS, som leder prosjektet. Også UiS-forsker Nils Rune Langeland og forskere fra Universitetet i Bergen deltar. I tillegg er det knyttet en stipendiat til prosjektet.

Kulturell og økonomisk kapital
– Vi har gode data fra Stavanger helt tilbake til tidlig på 1970-tallet og kan dermed sammenlikne materialet fra de ulike tiårene, sier Rosenlund, som i doktorgradsavhandlingen sin fra 2000 studerte endringene i Stavanger fra 1970-tallet og til 1990-tallet.

Han lagde da et kultursosiologisk kart over byen som gav en oversikt over økonomisk og kulturell kapital hos innbyggerne. Studien kartla eksempelvis hva slags kulturell smak de med mest penger hadde og hvor de bodde.

– Da jeg kom til Stavanger fra Lund i Sverige på 70-tallet, var det som å flytte tilbake i tid. Offentligheten var preget av småborgerlig moral og nøysomhet. Det var en større småbyatmosfære her enn andre steder. I dag kommer det internasjonal verdensstjerner til byen for å spille på musikkfestivalen Rått&Råde. Det er en interessant utvikling, sier Rosenlund, som nylig presenterte prosjektet på den anerkjente sosiologikonferansen Framing the City i Manchester, hvor han var en av hovedtalerne.

Millionstøtte fra Forskningsrådet
Datamaterialet som ble samlet inn av IRIS og UiS før og etter kulturhovedstadsåret 2008 blir også viktig for forskningsstudien. I tillegg skal det gjøres 50 nye kvalitative dybdeintervjuer med folk fra Stavanger i to generasjoner. Gjennom intervjuene vil forskerne kartlegge verdier, smak og forestillingsverdener som fanger opp endringsprosesser. Spørsmålene vil blant annet dreie seg om arkitektur, litteratur, bildekunst og hjemmeinnredning.

Prosjektet ”Stavanger as a prism” har fått prestisjetung støtte fra Forskningsrådets FRISAM-midler, nærmere bestemt over seks millioner kroner. Prosjektet skal gå over tre og et halvt år og kombinere samfunnsvitenskaplige og humanistiske perspektiver og teorier.

Les også:
Stavanger à la Bourdieu
Livsstilsforskning i Norge og Frankrike


Sist oppdatert av Silje Stangeland (12.09.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Lennart Rosenlund
STAVANGER I ENDRING: Vi skal kartlegge den sosiale geografien i byen, forteller professor i sosiologi, Lennart Rosenlund ved UiS. Han har også tidligere studert Stavanger med et kultursosiologisk blikk for å kartlegge økonomisk og kulturell kapital hos innbyggerne.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER