Fagbokstafetten: Samarbeid blant kunstnere


Kunstnere blir fremdeles fremstilt som isolerte begavelser som ved hjelp av sin unike imaginasjonskraft skaper uttrykksfull kunst. Christine Hansen anbefaler boken The Third Hand. Collaboration in Art from Conceptualism to Postmodernism, som nettopp rokker ved dette bildet.

I boken The Third Hand. Collaboration in Art from Conceptualism to Postmodernism

(2001) presenterer den australske kunsthistorikeren Charles Green en annen historie, nemlig hvilken betydning samarbeid mellom kunstnere har spilt siden 60-tallet. Selv om det finnes en rekke eksempler på samarbeid opp gjennom historien, så får dette aspektet en spesiell rolle i overgangen fra modernistisk til postmoderne kunst. Samarbeidet begynner å inngå i en svært bevisst manipulasjon av kunstnersubjekt og stil der kunstnerne forkaster tradisjonelle definisjoner av kunstobjektet. Sentralt i disse prosjektene stod i stedet undersøkelser i forhold til kunstbegrepet, kunstnerisk arbeid og kunstneridentitet. Det kunstneriske arbeidet ble også ofte reformulert til en type feltarbeid som ble utført langt fra kunstnerens atelier.

         

I boken presenteres kjente kunstnerpar som Gilbert & George og Christo og Jean Claude. Sistnevnte par ble forøvrig verdenskjent i 1995 da de i løpet av 8 dager pakket inn riksdagsbygningen i Berlin i hvitt stoff. Boken tar imidlertid også for seg mer ukjente par og grupper som Anne and Patrick Poirier, Helen Mayer Harrison og Newton Harrion og Boyle family. Den skotske Boyle Family ble grunnlagt på 60-tallet av Mark Boyle og Joan Hills. I langtidsprosjektet deres  Journey to the Surface of the Earth som de startet opp i 1969 fikk de venner med bind for øynene til å sette 1000 nåler på et verdenskart. Stedet der nålene ble festet var bestemmende for hvilke områder kunstnerne skulle dra til for å lage eksakte gjengivelser av jord overflaten. Objektene laget i glassfiber fremstod som underlige kopier av stedet, som om jordens overflate hadde blitt skrelt av. Boyle Family skapte mye mystikk rundt hvordan de eksakt fremstilte disse slående illusjonene. Da barna til kunstnerparet ble store ble de også inkludert i kunstnerkollektivet og de hjalp foreldrene sine med lignede omfattende prosjekter.

Denne boken har vært svært viktig i mitt eget doktorgradsarbeid, både fordi Greens bok er et friskt blikk på vår nyere kunsthistorie og fordi et viktig casestudium i avhandlingen er et norsk samarbeidsprosjekt fra 80-tallet. The Third Hand fortjener imidlertid et større publikum, nettopp fordi den utfordrer leseren i forhold til oppfatninger om kunst og fordi kunstprosjektene som beskrives er svært spennende.

Christine Hansen er midlertidig ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag UiS. Hansen er stipendiat ved Universitetet i Bergen der hun forsker på nyere foto- og kunsthistorie. Siste året har hun også vært ansatt som førsteamanuensis II ved Kunsthøgskolen i Bergen.

Boken The Third Hand. Collaboration in Art from Conceptualism to Postmodernism er tilgjengelig gjennom Universitetsbiblioteket i Stavanger.


Sist oppdatert av Peter André Schwarz (16.06.2011)

Skriv ut artikkel print symbol