Ingunn T. Ellingsen disputerer


Ingunn Tollisen Ellingsen disputerer for ph.d. graden ved Universitetet i Stavanger fredag 17. juni med avhandlingen ”Ungdom i fosterhjem og deres familie – en Q-metodologisk studie av familieperspektiv”.

Disputasen finner sted fredag 17. juni klokken 12.00 i Arne Rettedals hus, auditorium Ø-120.

Prøveforelesningen er klokken 10.00. Oppgitt emne er “Hva er familie? Noen refleksjoner rundt det biologiske prinsipp, tilknytningsteori og den teoretiske rammen for sosialkonstruktivismen”.

Ingunn T. Ellingsen har i sitt doktorgradsarbeid forsket på ulike familieperspektiver blant ungdom som er langtidsplassert i fosterhjem, og hvordan deres familieperspektiv blir forstått av ungdommenes foreldre og fosterforeldre. Utvalget består av 22 ungdommer, 15 foreldre og 21 fosterforeldre. I tillegg deltok 21 sosialarbeidere i studien

Tre ulike familieforståelser
Funnene viser tre ulike perspektiv på familie. Det første og mest dominerende perspektivet harmonerer godt med barnevernslovgivningens intensjoner der ungdommene har et inkluderende perspektiv hvor både biologisk familie og fosterfamilie er medregnet.

De andre to perspektivene reiser imidlertid viktige problemstillinger for barnevernsfaglig arbeid. Den ene gruppen opplever seg ikke som en del av fosterfamilien og gir samtidig uttrykk for en sterk lojalitet til sin biologiske familie og uttrykker at de er redd for å såre sine biologiske foreldre.

Den siste gruppen står i kontrast til dette perspektivet ved at de ikke inkluderer sin biologiske familie i sitt familieperspektiv, og disse ungdommene kan oppleve at samværsordninger bidrar til stress, og først og fremst tilfredsstiller foreldres behov for kontakt.

Flere aspekter kommer frem i forhold til disse tre perspektivene, som diskuteres i lys av teori og barnevernsfaglige føringer.

Foreldre og fosterforeldres forståelse
Videre viser avhandlingen at foreldre og fosterforeldre har en relativt god forståelse av ungdommenes familieperspektiv. Imidlertid viser også studien at foreldre til barn som kun inkluderer biologisk familie i sin familieforståelse, i mindre grad har en sammenfallende forståelse av hvordan barnet opplever familie.

Derimot har foreldre til barna som opplever at det kun er fosterfamilien som er deres familie, en mer sammenfallende forståelse av barnets perspektiv. I avhandlingen drøftes mulige årsaker til dette, og hvilke praktiske implikasjoner dette kan ha for de som arbeider med barn som bor i fosterhjem.

Sosialarbeideres oppfatning
Sosialarbeideres forståelse er også en del av avhandlingen. Studien viser at sosialarbeidere har en forholdsvis homogen oppfatning av hva familie betyr for barn som bor i fosterhjem, der biologisk familie oppleves som viktig for barnets identitet.

Videre er det deres inntrykk at fosterfamilien er den opplevde familie for barnet. Det kommer også frem at sosialarbeidere ser at barna ofte kan oppleve å stå i lojalitetskonflikt mellom identiteten til biologisk familie og familietilhørigheten til fosterfamilien.

Barns deltakelse i forskning
To av avhandlingens fem artikler fokuserer på barns deltakelse i forskning, der Q-metode kan være en egnet tilnærming.

Siden 1990-tallet har det vært et økende fokus på å inkludere barn i forskning, der barnets eget perspektiv og erfaringer har fått en mer sentral plass i forskningen. Avhandlingen viser hvordan Q-metodologi kan være en god og inkluderende metode, spesielt dersom deltakerne opplever forskningstemaet som sensitivt og vanskelig å snakke om.

Samarbeid viktig
Avhandlingen bidrar med relevant kunnskap, spesielt i forhold til oppfølging når barn og ungdom plasseres utenfor hjemmet. Studien viser også betydningen av at foreldre og fosterforeldre samarbeider og legger forholdene til rette for at barn og ungdom får muligheten til å utvikle bånd til både biologisk familie og fosterfamilie.

Studien gir også viktig kunnskap om forhold som er viktig å rette søkelyset på i oppfølgingen til barn, foreldre og fosterforeldre når barnet opplever lojalitetsutfordringer og interessekonflikter i sine familierelasjoner.

Ingunn T. Ellingsen flyttet fra Oslo til Stavanger i 1985. Hun er utdannet sosionom fra Sosialhøgskolen i Stavanger, og har videreutdanning i administrasjon og ledelse og kvalifisering til hovedfag i sosialt arbeid fra Høgskolen i Stavanger, samt mastergrad i sosialt arbeid fra Høgskolen i Bodø.

Hun arbeidet som universitetslektor ved sosionomutdanningen ved Institutt for sosialfag ved UiS, da hun høsten 2007 tiltrådte en stipendiatstilling ved samme institutt.

Ellingsen er tilknyttet doktorgradsprogrammet i spesialpedagogikk ved humanistisk fakultet ved UiS.

Hovedveileder har vært førsteamanuensis Ingunn Størksen fra UiS. Medveileder har vært professor Paul Stephens fra UiS.

Bedømmelseskomiteen har bestått av professor Gunvor Andersson, Lunds Universitetet, Sverige, professor Ragnvald Kvalsund, NTNU og førsteamanuensis Hildegunn Fandrem, Senter for atferdsforskning (SAF) ved UiS.

Leder av disputasen er dekan ved Det humanistiske fakultet, Tor Hauken.
 


Sist oppdatert av (09.06.2011)

Skriv ut artikkel print symbol