Fagbokstafetten: Krigerfantasier


1980-tallets krigerfantasier preget en hel generasjon, både i og utenfor USA. Fredrik Langeland anbefaler boken The Remasculinization of America i fagbokstafetten.

I boken The Remasculinization of America (1989) analyserer den amerikanske feministen og kulturforskeren Susan Jeffords, representasjonen av Vietnamkrigen (1960-75) i USA, med et fokus på 1980-tallets populærkultur.
 

Actionhelter som John Rambo i First Blood (1982), Sonny Crockett i Miami Vice (1984-90), The A team (1983-87), Magnum P.I. (1980-88) og Martin Riggs i Dødelig våpen (1987); fellestrekket for disse karakterene fra film og tv-serier, er at de har en fortid som soldater i Vietnamkrigen. Gjennom et endeløst antall filmer, romaner, reportasjer, tv-serier og politiske dokumenter havner eks-soldaten i det kulturelle sentrum, og gjør 1980-tallet til Vietnam-veteranenes æra i USA.

 

Blockbusterne Rambo 1-3 ble kommersielle suksesser, og var noen av de mest innflytelsesrike filmene fra 1980-tallet. Folk hamstret alt fra Rambo-kniver til Rambo-dukker og Rambo-matbokser. Rambos ”hard body” ble et ideal for kroppsbyggere i en ny treningskultur. Både populærkultur og politikk var gjennomsyret av en ”Rambomania”.  President Ronald Reagan – ofte omtalt som ”Ronbo” – brukte også karakteren eksplisitt som et politisk symbol. Interessant nok har de begge temmelig parallelle innenriks- og utenrikspolitiske prosjekter.

 

Veteranen (les: Rambo) blir i følge Jeffords et ideal som overgår alle. I First Blood er han på flukt og beseirer hundrevis av amerikanske soldater, i First Blood 2 (1985) redder han egenhendig amerikanske krigsfanger i Vietnam, og i Rambo 3 (1988) gjør han en vellykket paramilitær aksjon i Afghanistan. Dette på tross av at han kontinuerlig blir motarbeidet av et bakstreversk byråkrati. Sylvester Stallones rollefigur blir et ikon for gjenreisingen av den amerikanske nasjonen etter 1970-tallet og den svake (les: femininiserte) Carter-administrasjonen. Jeffords påpeker at det oppstår hva hun kaller blurring, der politikk og populærkultur ustanselig glir over i hverandre, og der det ikke lenger er mulig å skille fiksjon fra fakta. Alt går inn i ett stort narrativ om et USA som burde og skulle ha vunnet krigen, hvis ikke politikere og byråkratiet hadde stått i veien. Gjennom populærkulturen får man nå en mulighet til å seire – om og om igjen.

 

For mange hadde Vietnamkrigens målsetning virket diffus. Derfor blir det i stedet et søkelys på krigens midler, på soldatene, våpnene og teknologien, noe som gir en anledning til å fokusere på et rent maskulint univers. Det er tilsynelatende gjennom (heteroseksuell) male bonding at menn finner det ekte fellesskapet, alt annet er falskt og potensielt forrædersk. Ideologien er at mannen paradoksalt nok finner en slags harmoni der det er krig og vold. Gjennom fokuset på krigeren skjer en endring i maskulinitetsidealene gjennom oppvurderingen av menns interesser og det mannlige fellesskapet, på bekostning av kvinner og forrakt for det feminine. Det er dette Jeffords karakteriserer som en remaskulinisering av det amerikanske samfunnet.

 

1980-tallets krigerfantasier preget en hel generasjon, både i og utenfor USA. De av oss som vokste opp i denne epoken, husker nok at en eller annen i nabolaget eide en Rambo-kniv. Det var en omtrendlig kopi av den vi så på film, med en karakteristisk sag på den ene siden av det lange bladet, og kompass i det sorte skjeftet. Mine venner og jeg dro til skogs i håp om å bli litt som Rambo, og som de andre action-heltene som hjemsøkte våre videoer og tv-skjermer. Jeffords’ bok gir et tankevekkende bilde av en mørk og dyster side ved den amerikanske populærkulturen, der det oppstår en idealisering og mytologisering rundt den mannlige krigeren. Dette var fantasier som også ble også en del av min oppvekst.

 

Fredrik Langeland er stipendiat ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og forsker på intimitetsdiskurser i TV og media.

 

Boken er tilgjengelig på Amazon.


Sist oppdatert av (08.04.2011)

Skriv ut artikkel print symbol