Disputas om sikkerhet i Nordsjøen


Jorunn Elise Tharaldsen disputerer mandag 24. januar for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen “In Safety We Trust - Sikkerhet, risiko og tillit i offshore petroleumsindustri”.

Disputasen finner sted klokka 12 i Kjølv Egelands hus, rom C-101. Prøveforelesningen er klokka 10.

Forskjell mellom plattformer
Avhandlingen tar for seg utviklingen av sikkerhetsnivået i norsk offshorevirksomhet i perioden 2001 til 2005, og en studie av ansatte på norsk og britisk sokkel fra 2007-2008. Dataene er hentet fra spørreskjema og intervjuer med ansatte som arbeider offshore.

Hovedproblemstillingene dreier seg blant annet om etablering av pålitelige måleindikatorer på sikkerhetsklima og risikopersepsjon. Dynamikken mellom tillit, mistillit og sikkerhet, kulturforskjeller mellom norske og britiske ansatte, og teoretiske refleksjoner rundt atferds- og kulturbaserte tilnærminger til sikkerhet er også lagt under lupen. Problemstillingene belyses nærmere i fire internasjonalt publiserte artikler.

Resultatene viser at plattformtilhørighet spiller en avgjørende rolle for de ansattes holdninger til sikkerhet, risiko og tillit. På plattformer med positive vurderinger av sikkerhetsklimaet finnes det i hovedsak lavere risikovurderinger og færre arbeidsulykker.

Nære tillitsrelasjoner spiller dessuten en positiv rolle for sikkerheten, mens for høy grad av tillit regnes som svært destruktivt på begge sokler.

Skreddersydde sikkerhetstiltak
Avhandlingen viser at sikkerhet og risiko blant annet er avhengig av hvor man jobber, hva man jobber med, hvor man befinner seg i leverandørkjeden og hvilken type innretning man jobber på.

For å få en best mulig effekt av HMS-arbeidet bør innsatsen derfor være svært målrettet eller ”skreddersydd” for de grupper av ansatte man ønsker å øke sikkerhetsnivået for. Dette gjelder både i de tilfeller hvor man ønsker å få et tryggere arbeidsmiljø og der hvor man vil redusere risikoen for store ulykker.

Målrettet innsats fordrer god kjennskap til de grupper man skal jobbe med, samt relevante data om hvilke risiko ulike grupper er eksponert for.

Alle må ha en sunn skepsis
Modellutviklingen og refleksjonene rundt dynamikken mellom tillit, mistillit og sikkerhet er ny, selv om debatten rundt tillitens begrensninger ikke er det. Avhandlingen tar til orde for å se på tillit og mistillit som parallelle prosesser og tar til orde for å bevege seg vekk fra en ”moralsk” forståelse av dette begrepsparet. Tillit er ikke alltid nødvendigvis positivt og mistillit – i betydningen skepsis eller funksjonell kontroll – kan være positivt. Det vil si at man i forhold til sikkerhet spesielt bør være oppmerksom på tillitens risikable sider og den funksjonelle mistillitens positive sider.

Funnene og refleksjonen rundt tillitens begrensninger og mistillitens potensielle positive sider poengterer behovet for balanse. Ivaretakelse av et høyt sikkerhetsnivå fordrer altså at organisasjoner eller myndigheter sikrer seg at medlemmene i industrien trenes opp til å utøve både funksjonell tillit og mistillit – gjerne i form av institusjonalisert kontroll.

Å fremme funksjonell tillit vil for eksempel kunne innebære det å utvikle systemer eller relasjoner hvor man kan stole på noen eller noe, men allikevel utøver og tåler verifisering.

På den annen side vil det å være i stand til å utøve funksjonell mistillit fordre at organisasjonen eller personen organiserer seg etter et ”føre var-prinsipp” eller at man kontinuerlig håndterer situasjoner og prosesser med en funksjonell mistanke eller sunn skepsis i bakhodet.

Del av internasjonal forskning
Avhandlingen føyer seg inn i rekken av den allerede pågående internasjonale forskningen på sikkerhetsklima og sikkerhetskultur. Doktorgradsarbeidet bekrefter nytteverdien av å måle og følge utvikling av sikkerhetsnivået over tid, både på organisasjons- og industrinivå, samt at data fra spørreskjema kan utgjøre en pålitelig kilde i slike målinger.

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd, Seawell, International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Universitetet i Stavanger.

Jorunn Elise Tharaldsen er fra Haugesund og ansatt som ingeniør ved Petroleumstilsynet. Hun er tidligere utdannet i sosiologi (Cand.Polit.) fra Universitetet i Bergen.

Prøveforelesning
Oppgitt emne for prøveforelesningen er “Lessons learnt from research on safety culture and trust – what are the practical implications for ways of improving safety management and safety performance in the North Sea sector?”

Hovedveileder har vært seniorforsker Knut Haukelid ved Universitetet i Oslo. Medveiledere har vært professor Karina Aase og professor Knud Knudsen ved Universitetet i Stavanger. Leder av disputasen er dekan Marit Boyesen ved samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitet i Stavanger.

Bedømmelseskomiteen består av professor Andrew Hale, Delft University of Technology, The Netherlands, førsteamanuensis Kirsten Jørgensen, Technical University of Denmark og professor Preben Lindøe fra Universitetet i Stavanger (administrator).


Sist oppdatert av Silje Stangeland (17.01.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Jorunn Elise Tharaldsen
DISPUTERER 24. JANUAR: I avhandlingen sin viser Jorunn Elise Tharaldsen at sikkerhet og risiko blant annet er avhengig av hvor man jobber, hva man jobber med, hvor man befinner seg i leverandørkjeden og hvilken type innretning man jobber på.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER