Portrett: Energibunten


Et sommerkurs kan føre til så mangt, for eksempel til en krittlabb. I hvert fall hvis du er kreativ, full av energi og glad i matte. Når Merete Vadla Madland (44) utfolder seg faglig, vekker det oppsikt verden rundt.

Det hører til sjeldenhetene at det er barn til stede på forelesninger om brønnkonstruksjon. Men det skjedde med datteren til Merete Vadla Madland. Som femåring ble hun tidlig kjent med hulldimensjoner, fôringsrør og andre tekniske emner formidlet av professor Bernt S. Aadnøy. Det endte med at mor Merete tok doktorgraden på vannsvekkelse i kalkreservoarer. Det kan altså være avanserte petroleumsteknologiske problemstillinger som blir drøftet under middager i det madlandske hjem. For også mannen til førsteamanuensis Merete Vadla Madland har masterutdanning i petroleum, og han er i dag ansatt i Baker Hughes.

Energisk, energisk og atter energisk. Det er den personlige karakteristikken som går igjen når kolleger omtaler Merete Vadla Madland. I 1996 bestemte hun seg for å ta doktorgrad i petroleumsteknologi. Ni år og tre barn rikere mottok hun doktorgradsdiplomet. Siden har hun fortsatt jakten på å løse kalkmysteriet på en krittlabb på UiS.

Kunstfag
Hun stod overfor et litt uvanlig valg etter videregående på Kongsgård skole i 1985.

– Det stod mellom kunstfag eller realfag. Jeg har alltid vært interessert i kunst. Jeg var opptatt av maling og tegning, det vi kaller kreative fag. Jeg ser ingen motsetning mellom de to utdanningene. De er kreative på hver sin måte. Når det gjelder utdanning og yrkesvalg, så virker det som om jenter har en klar tendens til å velge omsorgsyrker på bekostning av realfag. Men også her utelukker ikke det ene nødvendigvis det andre. Velger du en realfagsbasert utdanning, så kan du selvsagt ende opp med en stilling hvor møtet med mennesker og kommunikasjon utgjør en stor del av jobben. Det gjelder i mitt tilfelle, hvor veiledning av studenter er en viktig og utfordrende del av jobben.

Med realfag følte Madland at alle dører stod åpne for henne. Den første døren som åpnet seg, var på Stavanger Ingeniørhøgskole. Der begynte hun på den treårige ingeniørutdanningen på bygg og anlegg.

Ingeniørutdanning
Ingeniørutdanningen la grunnlaget for Madlands interesse for mekanikk, et fagfelt som spiller en sentral rolle for forskningen hun driver i dag innen kalk. Hun tok alt av mattefag, som hun mente hun kunne få bruk for i en eventuell framtidig videreutdanning. Da Madland var ferdig med ingeniørutdanningen i 1988 fikk hun jobb i et konsulentselskap innen membranteknologi. Der ble hun kollega med UiS-fagpersoner som Torleiv Bilstad og Hans Jacob Fevang. I denne perioden spedde hun på med sommerkurs i boring, produksjon og geologi på Høgskolen i Stavanger.

– Jeg fant relativt fort ut at det ikke holdt med en bachelorutdanning.

Sommerkurset i petroleum ble et utdanningsmessig vendepunkt for Madland.

– Jeg tilbrakte fire uker av sommeren 1991 på Ullandhaug fra klokken åtte til fem og tok grunnkurs i petroleum for å kunne søke opptak til masterutdanningen.

Her kom hun for første gang i kontakt med professor Rasmus Risnes og forskermiljøet innen petroleum. Det inkluderte fagpersoner som Erik Leif Eriksen, Dag Ormåsen og Helene Schei. Sommerkurset ga mersmak og i 1996 begynte hun på sivilingeniørutdanningen. Våren 1999 tok hun hovedoppgaven på krittlabben med Risnes som veileder og var dermed ferdig utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi.

Kalkforskning
Risnes hadde allerede tidlig på åttitallet tatt aktivt del i det store internasjonale kalkforskningsprogrammet Joint Chalk Research (JCR). Risnes bygde opp et laboratorium og en forskningsgruppe for å studere de mekaniske egenskapene til kalkstein, en viktig reservoarbergart på norsk sokkel.

I april 1999 ble det lyst ut doktorgradsstipend innen kalkforskning ved Institutt for petroleumsteknologi. Madland fikk stipendet og Risnes ble hennes veileder. Den såkalte vannsvekkelsen av kalk, observert blant annet på Ekofiskfeltet, var bakgrunnen for doktorgradsarbeidet. Injeksjon av sjøvann i kalkreservoaret var et middel for å kompensere for at reservoartrykket avtok i takt med produksjonen av olje og gass. Det var også en viktig drivmekanisme for å øke oljeutvinningen på feltet. Vannsvekkelsesfenomenet ble kjent tidlig på 90-tallet og var en direkte forklaring på den økte innsynkningsraten til havbunnen på Ekofisk etter at sjøvannsinjeksjonen ble satt i gang i 1987.

I forskerkretser var det lenge en rådende oppfatning at det var fysiske årsaker til vannsvekkelsen av kalk. Men hovedtemaet for Madlands avhandling var at eksperimentelle resultater viste at kjemiske effekter også kunne påvirke graden av vannsvekkelse.

Kjemisk løsning
Allerede på slutten av 90-tallet lanserte professor Rasmus Risnes teorien om at kjemi kunne spille en rolle i forskningsarbeidet på dette området.

– Det var utrolig inspirerende å ha Rasmus Risnes som veileder og mentor. Han hadde en unik forskerglede som smittet over på oss. Rasmus hadde evnen til å undre seg, og han kunne se langt utover sitt eget fagfelt. Han delte ofte tankene sine med oss studenter og fikk oss til å føle at vi var viktige bidragsytere til løsningene og svarene han kom fram til.

Madland og mange andre studenter fikk glede av Rasmus sine store pedagogiske evner og ikke minst rause omsorg. Hun forteller om en indre ro, en faglig sikkerhet og et sjeldent godt lag med studentene.

– Han hentet fram det beste i hver av oss og ga oss mye ansvar, og vi studenter vokste i løpet av denne perioden vi hadde ham som foreleser og veileder. Vi fikk alle på hver vår måte eierskap til krittlaboratoriet og forskningen hans.

Overtok krittlabben
Da Risnes ble alvorlig syk og døde i 2004 overtok Madland ansvaret for det bergmekaniske laboratoriet, populært kalt krittlabben.

– Sammen med medarbeiderne mine har jeg videreutviklet krittlabben og ledet oppgraderingen av mekanisk testutstyr som har gjort det mulig å gjennomføre flere store forskningsprosjekt parallelt, sier hun.

Fram til 2007 var forskningen i hovedsak av eksperimentell karakter, men sammen med Aksel Hiorth, som har bakgrunn fra teoretisk fysikk, har Madland bygget opp og ledet en tverrfaglig forskningsgruppe på UiS og IRIS med 10–12 aktive forskere.

I 2007 fikk forskergruppen midler til Petromaks-prosjektet Water Weakening of Chalk: Physical and Chemical Processes med en økonomisk ramme på 13,2 millioner kroner, hvorav Forskningsrådet (NFR) bidro med 6,6 millioner kroner, 3,3 millioner kroner kom fra forskningssenteret Corec (Centre for Oil Recovery), sponset av Ekofisk-lisensen, og 3,3 millioner kroner fra Valhall-lisensen. Forskerne studerer sjøvannsindusert kompaksjon og innsynking av havbunnen med ulike metoder, både eksperimentelt og ved modellering. Dette har vært en utfordring for oljebransjen de siste 25 årene. Madland og Hiorth har i løpet av de to siste årene kommet med en banebrytende forståelse for hvilke mekanismer som inngår i fenomenet vannsvekkelse i Ekofisk-feltet.

Ledende forskning
I 2010 ble forskergruppen ved UiS og IRIS tildelt nye 18,1 millioner kroner til et nytt 3,5-årig Petromaks-prosjekt, Optimizing Water Chemistry for Enhanced Oil Recovery, med økonomisk støtte fra NFR og fra Valhall- og Ekofisk-lisensene via Corec.

Forskerteamet har i høst også søkt om et tredje prosjekt for 2011–2013 sammen med det danske forskningsinstituttet GEO, Universitetet i Bergen og Cornell-universitetet i USA. Petromaks-programmet har nå valgt å støtte også dette prosjektet – Water Weakening of Chalk at Realistic Reservoir Conditions – som har en ramme på 15,5 millioner kroner.

– Tildeling av enda et Petromaks-prosjekt ser vi på som en anerkjennelse av at forskningsgruppen vår holder et meget høyt internasjonalt nivå. Et nivå som vekker stor interesse i andre forskermiljø og i ledende oljeselskap verden over. Jeg tror at nøkkelen til suksessen vår er evnen til å angripe en problemstilling fra et helt nytt ståsted. Mens tradisjonell tankegang har fokusert på mekaniske prosesser i stor skala, viser vi hvordan koblingen til mikroskala og geokjemiske reaksjoner gir ny innsikt. Det er ikke minst samspillet mellom variert eksperimentell forskning og modellering på pore-, kjerne- og feltskala som har gitt de oppsiktsvekkende resultatene og som gjør at vi er ledende innen kalkforskningen, sier Madland.

Økt oljeutvinning
– Det overordnede målet for forskningen vår er å kunne bidra til å øke utvinningen fra oljefeltene, sier Madland.

En økt utvinning på Ekofiskfeltet fra 46 prosent til 62 prosent vil ha en verdi på svimlende 7 000 milliarder kroner. Det går fram av Åm-utvalgets rapport, som ble lagt fram i september i år. Én prosent økt oljeutvinning på Ekofisk-feltet vil gi nærmere 100 millioner fat mer olje, tilsvarende 270 milliarder kroner med dagens oljepris.

– På den bakgrunn er det viktig å gi støtte til forskningsprosjekter innen økt oljeutvinning. Det er etter min mening viktigere å få ut mer olje fra eksisterende felt enn å bygge ut nye felt. Det er til og med mer miljøvennlig, understreker Madland.

Forskningslederen mener det er liten nytte i å sutre over kutt i forskningsmidler fra staten.

– Vi må bygge opp ekspertise og vise oljeselskapene at vi med vår forskning kan utvikle anvendbar teknologi. Da vil næringen selv bidra med økt støtte til forskningsprosjekter innen økt oljeutvinning.

Kalkforskerne har oppnådd oppsiktsvekkende resultater og er helt i front når det gjelder økt utvinning av olje. Forskerne brenner for det de holder på med, noe som også studentene nyter godt av. Prosjektene deres har gitt opphav til mange bachelor-, master- og doktorgradsarbeider, og studentene er tidvis tatt med som medforfattere på publikasjoner.

Råtrives
– For min egen del råtrives jeg i jobben som foreleser og forsker ved UiS. Jeg er heldig som har fått anledning til å kombinere de kreative evnene mine med interessen for realfag. Jeg ville valgt det samme på nytt. Ingen dag er lik. I forskningsarbeid står du fortløpende overfor nye utfordringer og problemstillinger som skal løses. Jeg kunne nok ha vært mer tålmodig, og jeg tror nok at folk rundt meg synes det går litt fort i svingene til tider, men det er nødvendig å kunne handle i nået og ta noen sjanser, sier Madland.

Nå hender det at kalkforskeren har en smule fritid med musikk som et bærende
element. Hun har fulgt opp døtrenes engasjement innenfor fiolin, drama og teater i Stavanger kulturskole og vært med i utallige utvalg og styrer.

Og så har hun fått en helt ny interesse: I snart ett år har hun trent daglig i SiS Sportssenter med step, spinning, intervalltrening, body pump og klatring. Det er slikt som gir energi i hverdagen.

Tekst: Egil Rugland
Foto: Elisabeth Tønnessen

Les også: 
Kalkmysteriet
Nye millioner til kalkforskning
Kalkforsking til 20 millionar



 


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (17.12.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Merete Vadla Madland. Foto: Elisabeth Tønnessen
ENERGISK: Kalkforsker Merete Vadla Madland utfolder seg både på labben og i treningssenteret. Foto: Elisabeth Tønnessen
Merete Vadla Madland. Foto: Elisabeth Tønnessen
NYE MILLIONER: Merete Vadla Madland og hennes kolleger har fått støtte fra Forskningsrådet til et nytt prosjekt for økt oljeutvinning. Dermed har kalkekspertene fått ca 50 millioner forskningskroner i løpet av de tre siste årene. Foto: Elisabeth Tønnessen

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER