Influensa gjør hjertepasienter mer sårbare


Betennelsessykdommer øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag for hjertepasienter. Det går fram av en studie ved Stavanger Universitetssjukehus hvor Universitetet i Stavanger har bidratt med statistiske analyser.

Det er påfallende at pasienter med hjerteinfarkt ofte kommer i bølger, og at det er lavere forekomst av hjerteinfarkt om sommeren. Kanskje det er fordi vi generelt er friskere om sommeren?

Denne hypotesen ble bekreftet av en studie ledet av overlege Peter Scott Munk ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), blant annet gjort i samarbeid med førsteamanuensis Jan Terje Kvaløy ved UiS.

Høy CRP øker faren
Til grunn for studien ligger en omfattende pasientundersøkelse ved SUS, og det som interesserte forskerne, var mengden av C-reaktivt protein (CRP) i blodserumet til pasientene.

Mengden av CRP øker nemlig ved alle betennelser og skader, og det gjør CRP til en betennelsesmarkør. Over en toårsperiode undersøkte forskerne alle CRP-prøvene som ble analysert ved avdeling for medisinsk biokjemi. I tillegg registrerte de antall hjerteinfarkt, slag og dødsfall i Rogaland i det samme tidsrommet.

SUS har sitt nedslagsfelt i en region med en befolkning på rundt 350 000 mennesker, og det ble til sammen tatt 272 000 CRP-prøver i et utvalg på 105 000 pasienter.

– Vi fant en sammenheng mellom uker med høye CRP-verdier og uker med høye forekomster av hjerteinfarkt og hjerte- og karsykdommer, uavhengig av årstid. Risikoen for hjerte- og karsykdommer var ikke bare høyere i uker med høy CRP i befolkningen, men også i de to påfølgende ukene. Det tyder på at økt forekomst av betennelsestilstander i befolkningen gjenspeilet av høy CRP, øker risikoen for hjerteinfarkt i løpet av de neste ukene. For eksempel vil en periode med influensa øke risikoen for hjerteinfarkt i de følgende ukene, forklarer Peter Scott Munk.

Kan forebygge lettere
Åreforkalkning (aterosklerose), som er årsaken til hjerteinfarkt og de fleste hjerneslag, er selv en betennelsessykdom i åreveggen som gjør at det dannes avleiringer der. Ved infeksjoner eller betennelser er det økt risiko for at avleiringene i åreveggen blir myke og tilstopper åren. Det kan føre til hjerteinfarkt eller slag. Det er flere betennelsestilstander som er forbundet med økt risiko for koronar hjertesykdom, det vil si hjertekrampe og hjerteinfarkt, blant annet influensa, forkjølelse og leddgikt.

Funnet som forskerne har gjort, betyr at legene lettere kan foreskrive forebyggende medisiner for en utsatt pasient.

– En pasient med forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom på grunn av kjente faktorer er ekstra utsatt for å utvikle hjerteinfarkt i forbindelse med influensa eller en kraftig forkjølelse og bør vurdere for eksempel å ta forebyggende blodfortynnende medisin i denne perioden i samråd med legen sin, sier overlege Scott Munk.

Statistiske analyser
CRP-studien er ett av mange samarbeidsprosjekter mellom statistikkmiljøet ved UiS og medisinmiljøene. Jan Terje Kvaløy har vært med på forskningsstudien i egenskap av statistiker. Han og Bjørn Auestad ved UiS holder jevnlig kurs for SUS-ansatte i medisinsk statistikk.

– Dette er en studie som vil styrke forskningskompetansen til hjerteavdelingen ved SUS i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Vi er også interessert i å utvide samarbeidet med UiS, sier Scott Munk.

Tekst: Egil Rugland

Vil du vite mer?
Peter Scott Munk, SUS, e-post: peter.scott.munk@sus.no
Jan Terje Kvaløy, Institutt for matematikk og naturvitenskap, UiS,
tlf.: 51 83 22 55, e-post: jan.t.kvaloy@uis.no


Sist oppdatert av Silje Stangeland (22.10.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Illustrasjonsfoto influensa (Foto: iStock)
MER UTSATT: En pasient med forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom på grunn av kjente faktorer er ekstra utsatt for å utvikle hjerteinfarkt i forbindelse med influensa eller en kraftig forkjølelse.
SUS–UiS-samarbeid

Forskergruppen besto av overlegene Peter Scott Munk, Tor H. Melberg og Alf Inge Larsen ved hjerteavdelingen ved SUS, samt Øyvind Skadberg ved avdeling for medisinsk biokjemi ved SUS og førsteamanuensis Jan Terje Kvaløy ved Institutt for matematikk og naturvitenskap ved UiS.

Studien har tittelen «Variations in population-based levels of C-reactive protein, cardiovascular morbidity and all-cause mortality» og ble publisert i International Journal of Cardiology tidligere i år.