Fant 185 millioner år gammel fossil


På en ekskursjon til Danmark fant petroleumsgeologistudent Nina Frøyland en 185 millioner år gammel fossil av en haitann. Funnet av tannen skal legges fram på vinterkonferansen for norske geologer i januar 2011.

Nina Frøyland var på studietur til Bornholm da hun fant fossilen av haitannen. Hun tar bachelor i petroleumsgeologi ved UiS.

– Jeg ble veldig glad og gira. Det var kjekt å få oppleve å finne noe så gammelt, sier hun.

Frøyland er en av flere studenter på Institutt for petroleumsteknologi som har deltatt i forskning allerede på bachelornivå. Sammen med Udo Zimmermann har hun skrevet abstraktet New finds of Early Jurassian selachians in the Hasle Formation (Bornholm, Denmark). Zimmermann er førsteamanuensis ved Institutt for petroleumsteknologi. Abstraktet skal presenteres på Vinterkonferansen i januar 2011, som er en av de viktigste møtearenaene for norske geologer.

Datering av fossiler
Det var enkelt å konstantere hvor gammel haitannen var.

– Organismene har endret seg over tid, og det eksisterer en del kunnskap om når de ulike dyra levde. Vi visste dessuten hvor gammel bergarten fossilen ble funnet i var, sier Frøyland.

Fossiler kan si oss noe om hvordan landskap har vært det aktuelle stedet millioner av år tilbake.

– Haitannen er et tegn på at stedet har ligget under vann før. Vi så flere andre tegn på at det har ligget under vann. For eksempel fant vi spor etter bølger i bergarten, sier Frøyland.

Granitt på Hommersåk
Maren Bjørheim skal være med på å skrive et abstrakt som skal legges fram på Vinterkonferansen. Hun har studert prøver av bergarten granitt fra Hommersåk, som en del av sin bacheloroppgave i petroleumsteknologi. Den heter Application of SHRIMP II for zircons in igneous and metasedimentary rocks and it’s significance for petroleum geology.

1100 millioner år
Prøvene av bergarten fra Hommersåk viste seg å være så gamle som 1100 millioner år gamle. Over lang tid flytter jordskorpeplatene seg. De beveger seg mellom en og ti centimeter i året.

– Ved å datere bergarter, kan vi finne sammenhenger mellom ulike områder. Dersom vi finner en bergart som er like gammel et annet sted i distriktet, er det sannsynlig at disse bergartene er relatert til samme geologiske hendelse, opplyser Bjørheim.

Bacheloroppgaven inngår i et større prosjekt om datering av bergarter i Rogaland. Forskningen på bergarter ga mersmak.

– Jeg føler meg privilegert som fikk være med på forskning allerede da jeg var på bachelornivå. Det var kjempespennende.

Arbeidet med bacheloroppgaven var en av grunnene til at jeg denne høsten begynte på master, sier Bjørheim, som nå tar master i petroleumsgeologi.

Studenter i forskning
Zimmermann mener det er viktig at studenter engasjeres i forskning.

– Jeg tror ikke universitetet kan overleve hvis vi ikke engasjerer studenter i forskning. Forskning er fundamentalt for et universitet. Det er viktig at vi utdanner unge folk og bygger opp spesialistkompetanse. Ellers er det bra at studentene føler at de gjør noe viktig. Etter min erfaring blir unge raskere klar over styrkene og interessene sine innenfor faget når de deltar i forskning, sier han.

Tekst og foto: Ida Gudjonsson

 


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (18.10.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Hånd med tann. Foto: Ida Gudjonsson.
TANNFUNN: Nina Frøyland fant denne haitannen i Bornholm, Danmark.
Nina Frøyland og Maren Bjørheim. Foto: Ida Gudjonsson.
DELTAR PÅ FORSKERKONFERANSE: Nina Frøyland og Maren Bjørheim skal begge delta på Vinterkonferansen med sine abstrakter.
Maren Bjørheim med bergart. Foto: Ida Gudjonsson.
STUDENTFORSKEREN: – Jeg føler meg privilegert som fikk være med på forskning allerede da jeg var på bachelornivå, sier Maren Bjørheim. Her sammen med kapsler med prøver av bergarten hun har analysert.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER