Alumniprofilen: Vil løse M.E.-gåten


I Norge er det over 10 000 pasienter med kronisk utmattelsessyndrom, også kalt M.E. Ingen vet hva sykdommen skyldes. Eivind Larssen forsker på hvilke biologiske mekanismer som fører til og styrer utmattelsessyndromet.

Eivind Larssen, doktorgradskandidat ved International Research Institute of Stavanger (IRIS), forsker spesielt på personer med Sjøgrens syndrom og Lupus. 80 prosent av pasientene med disse syndromene har også kronisk utmattelsessyndrom. Sammen med forskerteamet han deltar i på Stavanger universitetssjukehus ønsker Larssen å finne ut hvorfor det er slik.


Forsker på proteiner
– På lang sikt er målet å kunne gjøre noe med sykdommen. I prosjektet skal jeg finne ut hvilke proteiner som bidrar til kronisk utmattelsessyndrom. Når vi har funnet ut det, kan vi undersøke hvilke funksjoner disse proteinene har og hvilke prosesser de inngår i. Så kan tester av ulike medikamenter starte, men det er langt fram dit. Målet er at doktorgraden skal danne grunnlag for arbeid med å lage medisiner mot kronisk utmattelsessyndrom, sier Larssen.

Doktorgraden er et samarbeid mellom IRIS, Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger. Den har arbeidstittelen ”A proteomic approach to mechanisms for chronic fatigue”.


Deltar i Forsker Grand Prix
Torsdag, 30. september kan du høre Eivind Larssen legge fram sitt forskningsprosjekt på Forsker Grand Prix på Folken. Det er første gang arrangementet settes opp i Norge. I sitt doktorgradsprosjekt skal Larssen analysere prøver med spinalvæske fra rundt 160 pasienter med Sjøgrens syndrom eller Lupus i Rogaland.

– Forskningsteamet undersøker proteinene i prøver av spinalvæske fordi vi tror at proteinene reflekterer mekanismene i hjernen som styrer kronisk utmattelsessyndrom, sier Larssen.


Starter akutt
Kronisk utmattelsessyndrom blir også kalt M.E. (Myalgisk Encefalopati). Sykdommen starter akutt i 80 prosent av tilfellene. Den kjennetegnes spesielt ved hurtig tretthet i muskulatur og sentralnervesystem ved lav anstrengelse og aktivitet, samt unormalt lang restitusjonstid. Utløsende årsak er vanligvis en infeksjon, i følge Norges M.E. forening.

– Noen tåler ikke lys eller lyd, og må ligge i mørket hele døgnet. De orker ikke å spise. Andre er bare generelt trøtte. Selv om de ønsker å være aktive, greier de det ikke, sier Larssen.

I dag eksisterer det ingen kur eller anerkjent behandling for kronisk utmattelsessyndrom.


Forbereder prøver
Doktorgradsprosjektet startet i januar i år og er enda i startfasen. Det skal ferdigstilles i 2014. Denne høsten skal Larssen arbeide med å forberede spinalprøvene for analyse. Det gjøres ved å skille ut proteinene som antas å være knyttet til utmattelsessyndromet.

I sin forskning sammenlikner Larssen prøver med spinalvæske fra personer med Sjøgrens syndrom og Lupus med prøver fra personer som er friske. Planen er å undersøke hvilke av proteinene som varierer mest mellom gruppene. Larssen skal også undersøke hvor mye det er av hvert enkelt protein i prøvene.


Proteinenes funksjoner
Dersom forskerne finner proteiner som kan knyttes til sykdommen, kan de undersøke hvilke prosesser de inngår i.

– Proteiner virker ikke alene. De interagerer med andre proteiner. Når vi har funnet ut hvilke proteiner som bidrar til kronisk utmattelsessyndrom, kan vi teste metoder for å bremse eller hindre sykdommen. Det kan tenkes at du kan hindre utmattelsessyndromet ved å for eksempel utvikle medikamenter som påvirker genene eller hemmer proteiner som styrer sykdommen, sier Larssen.


Sist oppdatert av Peter André Schwarz (09.03.2012)

Skriv ut artikkel print symbol
Eivind Larssen
– Det langsiktige målet med forskningen på utmattelsessyndrom er å bidra til utvikling av medisiner, sier Eivind Larssen.
Om månedens alumn

Aktuell med: Deltar på Forsker Grand Prix
Utdanning: Master i bioteknologi

Hver måned presenterer UiS Alumni en tidligere student ved universitetet.