Ingrid Lund disputerer om innagerende atferd


Ingrid Lund disputerer fredag 27. august ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen "'Listening to Shy Voices'. Shyness as an Emotional and Behavioral Problem in the Context of School". Disputasen finner sted kl. 12.00 i Arne Rettedals hus, auditorium V-101.

Innagerende atferd kan forstås som en naturlig tilbaketrukkethet i ukjente situasjoner, eller som en atferd som utvikler seg til et problem der isolasjon, ensomhet og selvforrakt blir en del av hverdagen. Lunds avhandling presenterer erfaringer fra ungdom i alderen 14 til 18 år som viser en innagerende atferd på skolen, og som selv opplever dette som et emosjonelt og sosialt problem. Gjennom intervjuer og observasjoner i skolen belyses ulike aspekter og konsekvenser for ungdommen selv, deres lærere og medelever som ikke har vært utforsket tidligere.

Strenge sosiale krav
Det er liten tvil om at den moderne skole stiller strenge krav til elever når det gjelder å være sosialt aktive, ressurssterke og initiativrike. Og innagerende atferd står i sterk kontrast til disse forventningene. Selv om vi vet at innagerende atferd kan knyttes opp til depresjon og sosial angst, alvorlig psykososial tilpasning og store utfordringer i jevnalderrelasjoner, kommer dette atferdsuttrykket ofte i skyggen av utagerende atferdproblematikk. Dette fører til målet med studien som er: å utforske opplevelsen av å vise en innagerende atferd på skolen med spesiell vekt på relasjoner til lærere og medelever.

I lys av elementer fra sosialpsykologien og en eksistensiell-fenomenologisk forståelse, blir utfordringer og tiltak drøftet rettet mot ungdommene, medelever og deres lærere. Disse teoretiske innfallsvinklene understreker den komplekse interaksjonen som finnes mellom tanker, følelser, atferd og de rådene sosiale normene som finnes i ungdommenes livsverden på skolen.

Emosjonelt og sosial problem
Resultatene av studien viser at innagerende atferd oppleves som et emosjonelt og sosialt atferdsproblem. Atferden har ulike negative konsekvenser: (a) ungdommene har en opplevelse av å være usynlig for både medlever og lærere, (b) de bruker forskjellige beskyttelsesmekanismer i interaksjon med andre som hindrer sosial utvikling, og (c) det er mangel på involvering fra lærere på de emosjonelle og sosiale utfordringene som denne gruppen har i skolen.
Ungdommene viser evne til selvrefleksivitet og evne til å utrykke verbalt differensiering av ulike emosjonelle tilstander. De ønsker å dele refleksjonene med andre, og å bli utfordret med forutsetning i et støttende emosjonelt miljø. Forskningen understreker betydningen av lærers evne til tydelig klasseledelse og tilrettelegging av et forutsigbart og trygt læringsmiljø.

Mobbing
Mobbing er et sentralt tema for ungdommene. Ni av femten rapporterer mobbing på skolen. Alle beskriver episoder som kan karakteriseres som relasjonell mobbing med dominans av ekskludering og verbal trakassering.

Resultatene fører til konkrete forslag til tiltak på individ, relasjons og systemnivå.

Ungdommenes refleksjoner og observasjonene på skolen viser at denne gruppen er det verd å lytte til i en skolehverdag som ofte er preget av høye stemmer, høyt tempo og sosiale krav til initiativ og aktiv deltagelse.

Prøveforelesing kl. 10:00 på samme sted.
Oppgitt emne for prøveforelesing: ”Drøft med bakgrunn i relevant teori og empiri hvordan læringsmiljøet best kan tilrettelegges for emosjonelt sårbare elever.”


Både disputas og prøveforelesning er åpne for interesserte.

Avhandlingen er tilgjengelig for gjennomsyn på biblioteket ved UiS
 


Sist oppdatert av (24.08.2010)

Skriv ut artikkel print symbol