Får datamaskiner til å snakke sammen


Du forstår jo ikke hva jeg sier! kan det hende at vi sier til hverandre. Men visste du at datamaskiner også sliter med språkvansker? Det vil postdoktor Kari Anne H. Thorsen gjøre noe med.

Bedre kommunikasjon mellom datasystemer kan spare industrien for store penger. Men det kan også gi deg en tv som tilbyr skreddersydde forslag til underholdning for kvelden, basert på dine personlige preferanser. Og snart tar datamaskiner over mer og mer av resonneringen for oss.

Men hold an: Datamaskiner snakker da vel ikke språk? Kommuniserer ikke de utelukkende med nuller og ettall?

Språkproblemer
– Jo, i utgangspunktet gjør de det. Men over dette grunnivået ligger det mange lag med stadig mer avanserte systemer, såkalte protokoller, som tolker disse nullene og ettallene, sier postdok Kari Anne H. Thorsen.

– Når vi kommer opp på tilstrekkelig høyt nivå, brukes språklige merkelapper på ulike data. I en adresseliste kan det for eksempel være Fornavn og Etternavn. Men slike merkelapper kan variere fra system til system, eller de kan hete det samme, men bli
definert ulikt. Når det skjer, får datamaskinene rett og slett et språkproblem, forklarer Thorsen.

Hun tok doktorgraden i informasjonsteknologi ved Institutt for elektronikk og datateknikk i fjor. Spesialfeltet hennes er semantisk teknologi. Der snakker man om ontologier, altså modeller for å beskrive og definere en felles oppfatning av virkeligheten.

Lager dataoversettelser
– Avhandlingen min tok for seg oljeindustrien. Der bruker man masse faguttrykk som ikke alltid defineres likt. Du kan ha ulike faggrupper som bruker forskjellige ord på det samme, eller legger ulikt begrepsinnhold inn i samme ord. Hvis systemene deres skal snakke sammen, må noen lage et program som oversetter ord og uttrykk mellom systemene, forteller Thorsen.

I dag må det lages en ny oversettelse for hvert nytt system man ønsker å kommunisere med. Det er her ontologiene kommer inn. De er kunnskapsbaser med definerte begreper alle systemer kan bruke.

– Det kan sammenlignes med ulike språkgrupper i verden. I stedet for at du må skaffe ny tolk for hver ny nasjonalitet du skal snakke med, oversetter du til engelsk: et felles språk som alle forstår, sier Thorsen.

Personlig værvarsel
Forskeren er ikke i tvil om at oljeindustrien kan spare store beløp på slike systemer. Men semantisk teknologi kan også tas med inn i hverdagslivet. Du kan for eksempel få beskjed på tv-skjermen om at telefonen ringer mens du ser Dagsrevyen.

Du kan få et eget værvarsel for Gran Canaria fordi det står i kalenderen din at du skal reise dit neste uke.

Eller du kan bruke GPS-en på mobiltelefonen din til å fastslå hvor du er, og deretter få et sosialt nettsamfunn til å foreslå gode spisesteder i nærheten, basert på preferansene i profilen din.

Mer resonnering
Men det stopper ikke der. Postdoktor Kari Anne H. Thorsen tror at denne teknologien vil gjøre datamaskiner mer intelligente.

– Ta en oljerigg, for eksempel. Man har en borekrone som har en forventet levetid, men denne levetiden er avhengig av hvor mye og under hvilke forhold den brukes. Ulike typer data kan mates inn i et felles system som beregner borekronens levetid så nøyaktig som mulig. Da kan systemet også varsle i forveien når man må bestille en ny.

Kanskje kobler man også dette opp mot værvarslingsdata. Da kan man tenke seg at systemet registrerer at en storm er på vei, og det fremskynder bestillingen av ny borekrone i tilfelle skipstrafikken stoppes. Da har du et system som resonnerer, sier hun.

Komplisert
Forskeren mener denne typen datasystemer blir mer aktuelle etter hvert som virkeligheten blir mer og mer komplisert.

– Det er grenser for hvor mye informasjon mennesker klarer å håndtere på en gang. Etter hvert er det blitt sånn at man ofte har for mye informasjon tilgjengelig. Jeg håper at vi kommer dit at vi lar maskiner gjøre unna en del av resonneringen. Samtidig skal vi være forsiktige med å gi slipp på altfor mye av den menneskelige vurderingen, sier Kari Anne H. Thorsen.


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (27.07.2010)

Skriv ut artikkel print symbol