Sprek jubilant takker av


Etter over 40 år ved nåværende Universitetet i Stavanger sier Gunbjørg Dybvig takk for seg.

Gunbjørg Dybvig fylte 70 år lørdag 24. april og ble feiret av kolleger i Arne Rettedals hus fredag 7. mai. Gjennom sine posisjoner har hun vært tett på prosesser og beslutninger som har ført frem til at UiS nå er et fem år gammelt universitet, men nå venter nye utfordringer.

Dybvig kom hjem til Stavanger en stormfull novemberdag i 1969 etter å ha jobbet noen år ved Universitetet i Bergen. Hun hadde sett en annonse ved den nyopprettede Rogaland Distriktshøyskole og mannen var snart uteksaminert ved Handelshøyskolen, så dette var en god sjanse til å vende nesen hjemover. Jobben ble hennes og hun fylte opp Folkevognen, tok med seg sønnen Sveinung og kjørte sørover. Ute blåste det full orkan.

Helt vindstille har det ikke vært i hennes fire tiår i utdanningssystemet i Stavanger, men som hun selv sier:

- Hvis det blir helt rolig på Ullandhaug, er det virkelig noe alvorlig galt.

Mange verv
I løpet av sine år i utdanningssystemet i Stavanger har hun sittet i de fleste råd og utvalg, enten som medlem eller sekretær.

Utgangspunktet for den nye distriktshøyskolen, som i første omgang var et femårig prøveprosjekt, var at Stavanger lå godt an til å bli universitet, og Dybvig ble for en kort periode sekretær for den lokale universitetskomiteen. Som kjent var det Tromsø som kom seirende ut etter distriktspolitiske prioriteringer, men arbeidet i Stavanger fortsatte.

Kontor i biskopens bad
Distriktshøyskolen var den gang lokalisert på Eiganes og Kjølv Egeland var direktør.

- Vi startet opp der hvor Ledaal videregående skole er i dag, men lokalene våre lå spredt i 12-14 gamle villaer og foreningshus i området, og de 25 første studentene hadde forelesninger dels på Johannes skole i Østre bydel og dels i IOGT-huset i Vestre bydel. Slik var det til 1976, da det første bygget sto ferdig på Ullandhaug, forteller hun.

Selv hadde Dybvig i en periode kontor i den gamle bispeboligen, i biskopens tidligere bad.

- Det var en spennende periode og vi kom nært på det politiske systemet, og vi opplevde at lokalpolitikerne gikk sammen om universitetssaken. Derfor var det fantastisk når universitetsstatusen endelig var et faktum mange år senere. Visjonen var jo allerede klar i 1960-årene, sier hun.

Rikt velferdstilbud
Dybvig jobbet senere i Det regionale høgskolestyret i årene 1993 til 1994 og satt sentralt der i forbindelse med den store høgskolefusjonen i 1994. Virksomheten vokste og etter hvert ble hun penset inn i Personalavdelingen, der hun fortsatt er.

Mange kolleger har hatt glede av de mange flotte turene og velferdstilbudene som Dybvig har vært med på organiseringen av. I tillegg har hun engasjert seg i mange velferdssaker, som for eksempel å skaffe boliger til ansatte, opprettelse av barnehage på Ullandhaug og bedriftskunstforeningen.

- Lærerutdanningen trengte øvingsbarnehage og distriktshøgskolen trengte barnehageplasser til de ansatte, som stort sett var unge i etableringsfasen. Etter mye arbeid fikk vi Krabat barnehage på plass, sier hun.

En annen utfordring for de unge ansatte var å få boliglån. Også her engasjerte Dybvig seg for å finne en løsning.

- Vi var opptatt av at folk skulle få permanent bolig, men nyeksaminerte hadde ikke en krone i banken og fikk derfor ikke lån. Litt velvilje fra byens banker og Stavanger kommune, så løste også denne saken seg, forteller hun.

Store planer
- Jeg har vært opptatt av å skape et inkluderende arbeidsliv. Tidlig la jeg ned mye arbeid i å få folk med yrkeshemninger i arbeid. Det betyr mye for folk å ha en jobb å gå til Og hvilken arbeidsplass er mer egnet en n nettopp vår? spør hun.

Dybvig har siste arbeidsdag 1. juni, men har ingen planer om å sette seg til i gyngestolen..

- Det har vært en utrolig spennende og arbeidsplass. Få er så heldige at de får delta i en prosess som fører til at et universitet blir realisert. Jeg føler virkelig at jeg er en del av universitetet, men jeg ser nå frem til å bli pensjonist på fulltid og har masse å gjøre. Det blir tennis og golf og jeg har hytte og hage. Dessuten har jeg lyst til å reise, sier hun, før hun kommer med en hilsen til UiS-kollegene:

- Jeg takker dere alle for samarbeidet og ønsker dere alle lykke til med videreutviklingen av universitetet vårt.
 


Sist oppdatert av (11.05.2010)

Skriv ut artikkel print symbol