Legionella-forskning gir endringer i tiltak


Stavanger kommune følger ikke lenger de anbefalte rutinene fra Folkehelseinstituttet når det gjelder å forebygge mot Legionella. Kommunen har endret rutinene basert på resultatene fra et forskningsprosjektet ved IRIS.

Bakgrunnen for at Stavanger kommune satte i gang dette forskningsprosjektet sammen med IRIS, er at en mann som ble syk i 2007, sannsynligvis var smittet av Legionella i Tastahallen.

– Det overrasket oss, og det ble raskt klart at rutinene i Tastahallen ikke var i tråd med veiledningen til Folkehelseinstituttet, forteller smittevernoverlege Max Jens Holm i Stavanger kommune.

Etter hendelsen i Tastahallen innførte Stavanger kommune nye rutiner, i tråd med anbefalingene i Folkehelseinstituttets veiledning. Samtidig mottok kommunen en rekke tilbud på ulike tiltak for forebygging av legionellasmitte og så et behov for å vurdere kvaliteten på de ulike tiltakene.

– Sammen med IRIS har vi prøvd ut ulike metoder, og konklusjonene så langt er at de ulike tiltakene som er tilgjengelige, synes å ha begrenset effekt. Følgelig trenger vi heller ikke bruke verken økonomiske eller menneskelige ressurser på dem, sier Holm.

Færre kimtallsprøver
Prosjektleder i Stavanger Eiendom, Espen Svendsen, forteller at Stavanger kommune har endret på sine rutiner for Legionella-forebygging, basert på resultatene fra forskningsprosjektet.

– Kommunen har valgt å droppe regelmessige kimtallsprøver og gjennomføring av varmtvannsflushing. I stedet kommer det inn nye forebyggingsrutiner som dusjanleggene skal følge. Det vil bli laget egne oppstartsrutiner to ganger i året for bygg som ferielukkes. Legionella- og kimtallsprøver vil bli utført halvårlig for utvalgte bygg som bad og helsebygg.

Rutinen med rensing og kloring av dusjhoder- og slanger kvartalsvis vil beholdes. Kommunen innfører egne rutiner for dusjanlegg ved sykehjemmene og bygg med døgnkontinuerlig drift. Det vil også være særskilte gjennomspylingsrutiner for anlegg som brukes mindre enn en gang per uke, og for anlegg som brukes mindre enn en gang per måned, forklarer Svendsen.

I tillegg vil kommunen fokusere på rørsystemene og intensiverer fjerning av blindrør.

– Vår oppfatning er at rutinene som Folkehelseinstituttet anbefaler i dag ikke samsvarer godt nok med nytten av tiltakene og bruken av anleggene. Rutinene lar seg gjennomføre, men vi er bekymret for virkningsgraden med bakgrunn fra resultatene i pilotprosjektene. Fra kommunens perspektiv må vi avveie sannsynligheten for at noe skal skje, mot mulig risiko. Vi mener naturlig nok at de valgene kommunen har gjort med hensyn til nye rutiner er fullt ut gode nok, og gjennom forskningsprosjektet med IRIS kan vi dokumentere grunnlaget for våre valg, sier Svendsen.

Ønsker å minimere smittefaren
Dersom Stavanger kommune skal følge Folkehelseinstituttets veiledning vil driftsutgiftene knyttet til forbygging av Legionella-smitte ligge mellom 12 og 15 millioner kroner i året.

– Dette er mye penger når vi har begrenset tro på effekten av tiltakene, påpeker Svendsen.

– Det er viktig at vi bruker resurssene på tiltak som reduserer risikoen, og som er evidensbaserte. Gjennom prosjektene har vi fått dokumentert at det blant annet er nytteløst å måle på kimtall i dusjanlegg når vi ikke vet hvordan kimtallet oppfører seg i slike anlegg. Det vet vi mye mer om nå og derfor slutter vi å ta dem. Derfor er det kjekt å kunne være med på det prosjektet vi nå har gjennomført med IRIS, og opparbeide oss ny kunnskap som gir et bedre beslutningsgrunnlag, forteller Svendsen.

Han understreker at det er nokså uvanlig av en kommune å kjøre et slikt prosjekt.

–  Vi gjør ikke dette for å tjene økonomisk på det. Men om resultatet av forskningen blir at vi kan bruke rimeligere metoder, så vil det spare kommunen for penger som kan brukes til andre ting, sier Svendsen.

Kommunen er opptatt av at brukerne av de kommunale dusjene skal føle seg trygge.

– Hele bakgrunnen for prosjektet er bekymring for at rutinene som anbefales i veiledningen fra Folkehelseinstituttet ikke reduserer risikoen for smitte. Vår oppgave er å sørge for at faren for å bli smittet av Legionella i kommunale anlegg skal være så lav som mulig.

– Vi har ikke løst alle gåter i denne saken, men vil jobbe videre og spisse rutinene etter hvert som vi øker kunnskapen, avslutter Svendsen.

Faglig uenighet

Smittevernoverlege Holm forteller at kommunen har overbrakt forskningsresultatene og de påfølgende konklusjonene til Folkehelseinstituttet.

– Det er særlig punktene om kimtallsprøver og varmtvannsskylling vi har problemer med å se verdien av. Vi ser ingen hensikt i å opprettholde disse rutinene slik de er anbefalt fra Folkehelsinstituttet, siden vår konklusjon er at det er bruken av anlegget som er det viktigste, sier han.

Folkehelseinstituttet på sin side er ikke helt enige i alle konklusjonene fra Stavanger. Truls Krogh, avdelingsdirektør i avdeling for vannhygiene, bekrefter at Folkehelseinstituttet har mottatt informasjon fra Stavanger kommune om de endringene som kommunen gjennomfører i forebyggingsregimet sitt, og de foreløpige forskningsresultatene fra prosjektet med IRIS.

– Vi har gitt tilbakemeldinger til kommunen om dette. Vi opplever en faglig uenighet mellom IRIS og Folkehelseinstituttet når det gjelder hvordan legionellabakteriene vokser i rørsystemene. Folkehelseinstituttet mener derfor at med de nye rutinene til Stavanger kommune vil det være en risiko for at det kan være en rest av legionellabakterier igjen i rørene etter tapping, siden all biofilmen trolig ikke vil skylles ut. Fra vår side skulle vi derfor gjerne sett at Stavanger kommune hadde et tilleggsregime for å hindre biofilmdannelse, sier Krogh.

Folkehelseinstituttet er også skeptiske til de nedtrappede klorings- og renserutinene til kommunen.

– Vi avventer erfaringene fra Stavanger og opprettholder inntil videre vår anbefaling om minimum kvartalsvis rensing og kloring av dusjhoder og -slanger, sier han.

Dagens praksis ikke god nok
Det er derimot mer enighet å spore når det gjelder varmtvannsskylling og kimtallsanalyser.

– Vi finner også at effekten av varmtvannsskylling er kortvarig, og vi har fått mange tilbakemeldinger om at dette er en prosedyre som er vanskelig å praktisere godt, forteller Krogh.

Risikovurdering gjøres i dag ved kimtallsanalyse. Folkehelseinstituttet deler oppfatningen i stavangermiljøet om at dette med dagens praksis ikke er en god metode for å måle risiko.

– Vi har ingen tro på å analysere kimtall alene, og vi ser heller ingen klar samvariasjon mellom kimtall og Legionella. Men i et rengjort ledningsnett vil kimtallsbakterier danne seg først og følgelig være en indikasjon på eventuell biofilmdannelse, forklarer Krogh.

Tekst: Anja Kristin Bakken, rådgiver ved IRIS
Foto: Elisabeth Tønnessen


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (31.03.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Ragnhild Wiik, IRIS. Foto: Elisabeth Tønnessen.
GODT SAMARBEID: IRIS-forskerne samarbeider med Stavanger kommune om å redusere smittefaren ved dusj og bad i Rogaland. Forskningssjef Ragnhild Wiik og hennes forskergruppe har kommet fram til at kommunen gjør lurt i å endre sine rutiner for forebygging av legionellabakterien.
Påbud eller frivillig?

Forebygging av legionellasmitte reguleres i dag blant annet av Forskrift om miljørettet helsevern og Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu. Her pålegges eier og driver av virksomheter eller eiendommer som kan ha innvirkning på helse, å hindre spredning av Legionella. Folkehelseinsituttet har utarbeidet en veiledning i forebygging av legionellasmitte som gir anbefalinger til anleggseiere og tilsynsmyndigheter som skal følge opp regelverket.