Vil ha nye tanker i dusjen


Norge må tenke nytt om Legionella, hevder forskere ved IRIS. En toårig studie konkluderer med at dagens metoder for smittereduksjon koster mye, men gir liten effekt.

I samarbeid med Stavanger kommune har forskningssjef Ragnhild Wiik og hennes kolleger de to siste årene sett på hvordan legionellabakterien oppfører seg i kommunale dusjanlegg. Målet har vært å finne effektive og rimelige metoder for å gjøre det trygt å dusje.

– En mer helhetlig forståelse av risikobildet gjør det enklere å foreslå behandlingsopplegg som er tilpasset brukernes helsetilstand, sier Ragnhild Wiik, forskningssjef ved International Resarch Institute of Stavanger (IRIS).

Prosjektet er satt i gang av Stavanger kommune, som også finansierer det. På bakgrunn av litteraturstudier, intervjuer med firma som tilbyr metoder for reduksjon av legionellasmitte, statistisk analyse av kimtallsdata og bakterielle tester av vann fra dusjanlegg konkluderte forprosjektet med at det er viktig å skille mellom funnbasert kunnskap og synsing når det gjelder legionellabakterien.

Tvil om behandlingsmåte
– Vi oppfatter at norske myndigheters holdning til Legionella i stor grad er basert på logikk og i for liten grad på fakta, sier Wiik.

Legionellatiltak i vannanlegg i norske bygg styres i dag av Folkehelseinstituttets veiledning for forebygging av legionellasmitte.

Også Stavanger kommunes driftsrutiner tar utgangspunkt i disse anbefalingene.

– Vår gjennomgang indikerer imidlertid at de anbefalte tiltakene er lite funnbaserte. Den norske veiledningen baserer seg på internasjonale veiledninger, men ingen av disse bygger på sikker dokumentasjon. Det hersker rett og slett usikkerhet om hva som er den beste behandlingsmåten for å kontrollere legionellavekst i vannsystemer, sier Wiik.

Hun erkjenner at tiltakene som anbefales, er faglig logiske ut fra den kunnskapen Folkehelseinstituttet har hatt fram til nå.
– Men at noe er logisk, betyr ikke at det nødvendigvis er sant, bare at det er følgeriktig, konstaterer Wiik.

Varmtvannsskylling uten effekt
– Folkehelseinstituttet anbefaler i dag varmtvannsskylling, noe vi mener ikke har noen risikoreduserende effekt slik opplegget praktiseres, sier Wiik.

Varmebehandlingen går ut på at varmt vann spyles gjennom rør, ledninger og dusjhoder i fem minutter. Tanken er at det varme vannet skal drepe legionellabakteriene, som vokser best mellom 20 og 50 grader, og at kimtallet for vannet skal synke. Et høyt kimtall betyr at vannet inneholder mye organisk materiale, og høyt kimtall kan bety større risiko for at legionellabakterien vil trives. Samtidig er varmtvannsskylling en ressurskrevende metode med tanke på energi, drifting og kostnader. Den medfører også indirekte kostnader fordi vanndampen skader bygningene.

– Vi ser at kimtallene raskt stiger igjen etter en varmtvannsskylling. Allerede etter et par dager er tallene tilbake på samme nivå som før spylingen, forteller IRIS-forskeren.

Ny og rimeligere metode
Kimtallene som legges til grunn for tiltak, er problematiske i seg selv.

– Den vanligste måten i dag for å teste for Legionella er å ta vannprøver og finne kimtall. Det er fordi det har vært vanlig å tenke at en høy konsentrasjon av bakterier generelt indikerer tilstedeværelse av Legionella.

– Vi har studert samvariasjon mellom kimtall og Legionella pneumophila gjennom siste halvdel av 2009. Et entydig resultat herfra er at høyt kimtall overhodet ikke er en indikasjon på Legionella. En av konklusjonene våre er derfor at å måle kimtall alene er en upålitelig metode for å teste for Legionella, forteller Wiik.

Forskerteamet fra IRIS har derfor utviklet en ny metode for påvisning av Legionella. Den er enkel å utføre, rask, rimelig og basert på ISO-standarden for påvisning av bakterien.

– Metoden medfører verken sentrifugering eller filtrering av vannprøvene, og den er derfor langt rimeligere å benytte enn
eksisterende metoder, sier Wiik.

Hun presenterte den nye metoden for et lydhørt publikum på en konferanse i Trondheim nylig, og hun opplever at det er stor interesse for metoden.

Viktig å la vannet bevege seg
IRIS-forskeren mener at i stedet for varmtvannsskylling er det mer hensiktsmessig å sørge for bevegelse i vannet.

– Det er det stillestående vannet i dusjhoder, rør og tanker som utgjør hovedproblemet i dusjer med hensyn til legionellasmitte. Stillestående vann fører til oppvekst av bakterier og dannelse av biofilm. Hovedkonklusjonen vår i prosjektet er at det er viktig å koordinere temperatur og bevegelse i vannet. Det er blant annet veldig viktig å sørge for at vannet i varmtvannsberederne holder høy nok temperatur. Og tiltak som fremmer bevegelse av vannet, hindrer bakteriene i å «klore seg fast» og formere seg. I stedet spyles de ut fortløpende, forklarer Wiik.

Hun forteller at kimtallet i vannet går fort ned når en dusj åpnes. Ved å tappe vekk det første vannet som kommer ut av dusjhodet, og la det renne litt har man allerede oppnådd en stor reduksjon i kimtallet. For å hindre spredning av aerosoler, bitte små fine vanndråper, bør man holde dusjhodet nær avløpet. Dette er tilstrekkelig så lenge det ikke er snakk om et utbrudd med stor bakterieoppblomstring.

Filter gir ingen reduksjon
Forskerne har installert membranfiltre på en skole og et sykehjem i kommunen for å se hvilke effekter dette har. Disse filtrene er slik at porestørrelsene skal være mindre enn de minste bakteriene.

Resultatene viser at filtre ikke har noen effekt i denne type anlegg. Forskerne har registrert en tendens til at vannet i dusjer med filter har noe høyere kimtall enn vann som er ubehandlet. For å forstå dette er det viktig å være klar over at anlegget ikke er sterilt i utgangspunktet, heller ikke den delen av det som kommer etter filteret. En hypotese er at bakteriene får gode vekstforhold etter filteret fordi filteret gir trykkreduksjon og dermed mindre bevegelse i vannet.

Forskerne har også sett på hva som skjer når det ikke brukes spesielle vannrensingstiltak. Resultatene tyder på at spesielle tiltak vanligvis ikke er nødvendige ved regelmessig bruk av dusjene. Helst bør dusjene brukes flere ganger i uken.

Rørsystemet kan gi smittefare
Som en del av studien har forskerne gjort kimtallsanalyser av dusjprøver samlet inn i løpet av en toårsperiode. Dette er de ordinære dusjprøvene som kommunen tar i egne bygg. Resultatene tyder på at plasseringen av blandebatteri og valg av rørmateriale har betydning for kimtallene.

– Vi har grunn til å tro at typen rørsystem har mye å si for om det oppstår legionellasmitte, sier Wiik.
Resultatene fra hovedprosjektet er ikke publisert ennå.

Les også artikkel om hvilke endringer denne forskningen har ført til når det gjelder Stavanger kommunes arbeid med å forebygge mot legionellasmitte.

Vil du vite mer?
Ragnhild Wiik, avdeling for samfunns- og næringsutvikling, IRIS, tlf.: 51 87 50 96
e-post: ragnhild.wiik@iris.no

Tekst: Anja Kristin Bakken, IRIS
Foto: Elisabeth Tønnessen

 


 

 


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (31.03.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Ragnhild Wiik ved IRIS. Foto: Elisabeth Tønnessen.
KIMTALL: En av konklusjonene til forskningssjef Ragnhild Wiik og forskergruppa hennes ved IRIS er at det å måle kimtall alene er en upålitelig metode for å teste for legionellabakterien. Foto: Elisabeth Tønnessen.
Hva er Legionella?

Legionellose er fellesbetegnelsen på legionærsykdom og Pontiac-feber, som forårsakes av bakterier av arten Legionella pneumophila. Bakteriene finnes naturlig i vann, men er kun farlige for mennesker dersom vi puster dem inn via fine, svevende vanndråper (aerosoler). Det er hovedsakelig mennesker med redusert immunitet som er mottakelige for legionellose.
Det har vært to store utbrudd av legionellose i Norge. I 2001 døde syv mennesker i Stavanger, mens elleve mennesker døde i 2005 i Sarpsborg–Fredrikstad-området.

Hva er kimtall og biofilm?
Kimtall er et mål på antall levende bakterier, i dette tilfellet i vannet. Konsentrasjon av bakterier måles ofte som kimtall pr. ml. I vårt prosjekt har vi målt kimtall pr. ml. av generelle bakterier i vannet og kimtall av Legionella pr. ml.

En biofilm er en mer eller mindre tykk hinne av bakterier og andre mikroorganismer som er festet til en overflate. Biofilm kan dannes i vannrør, spesielt ved lav gjennomstrømingshastighet og temperert vann. Det er oftest nok næringsstoffer til stede i vannet under normale forhold.