Ønsker fullfinansierte studieplasser


Fram mot 2013 vil antall søkere til høyere utdanning øke med rundt 17 000 anslår Kunnskapsdepartementet. Gruppen bak den ferske rapporten ”Handlingsrom for kvalitet” anbefaler departementet å fullfinansiere de nye studieplassene.

Arbeidsgruppen som har vurdert handlingsrommet i universitets- og høgskolesektoren har nå levert sin rapport til statsråd Tora Aasland. Gruppen har vurdert om det er god nok balanse mellom departementets fastsetting av økonomiske rammer, juridiske rammer og styringssignaler og institusjonenes selvstendige ansvar. I rapporten gis anbefalinger til departementet, til institusjonene og til de to instansene i fellesskap.
Aslaug Mikkelsen, rektor ved UiS, har deltatt i arbeidsgruppen.
– Det er spesielt viktig for de nye universitetene at tildelingskriteriene er foreslått endret slik at vi kan få flere stipendiater, sier hun.
Innenfor profesjonsfagene må antall rekrutteringsstillinger økes for at omfanget og kvaliteten på forsknings- og utviklingsarbeid skal heves, skriver arbeidsgruppen i rapporten.

Økning i søkere
Kunnskapsdepartementet (KD) anslår at dersom studietilbøyeligheten holder seg uforandret, vil den demografiske utviklingen føre til at antall søkere til høyere utdanning øker med rundt 17 000 fram til 2013. Etableringen av flere tusen nye studieplasser ved høgskolene og universitetene vil begrense det økonomiske handlingsrommet sterkt, skriver arbeidsgruppen i rapporten. I dag finansieres studieplasser 60 prosent gjennom en strategisk og langsiktig ramme og 40 prosent på grunnlag av avlagte studiepoeng etter to år. Det betyr at utdanningsinstitusjonene må forskuttere 40 prosent ved opprettelse av nye studieplasser enten studieplassene er tildelt fra KD eller institusjonene selv har besluttet å opprette dem.

Fullfinansiering
Arbeidsgruppen ber KD finansiere 100 prosent de to første årene ved oppretting av et stort antall studieplasser.
– Alle universitetene har flere studieplasser enn det rammetildelingen skulle tilsi. Nå har de fleste universitetene, blant annet UiS, kommet til en slags terskelverdi, hvor vi ikke kan ta imot særlig flere studenter uten at plassene er fullfinansiert fra starten av. Snart kommer ungdomsbølgen, og da er det viktig å kunne tilby nok studieplasser, sier Mikkelsen.

Rapporteringskrav
Arbeidsgruppen mener at rapporteringskravene til universitetene bør reduseres.
– Når hele sektoren nå får beskjed om at vi ikke får økte midler, er det viktig at de midlene vi disponerer benyttes effektivt. De bør brukes på forskning og utdanning, og derfor bør departementet redusere og forenkle rapporteringskravene, sier Mikkelsen.
Rapporten tar også opp resultatbasert finansiering, som skal stimulere til økt forskningsproduksjon. Forskningsinsentivene har imidlertid en lukket ramme. Uttellingen til institusjonene beregnes gjennom en resultatbasert omfordeling, slik at uttelingen blir lavere dersom resultatene totalt sett bedres i sektoren. For å opprettholde insentivvirkningen, anbefaler gruppen at rammen får en realøkning som gjenspeiler økt forskningsproduksjon.
– Når antall publiseringspoeng går opp, må også den tildelte rammen til universitetene gå opp, sier Mikkelsen.

Referansedokument
Aasland mener store deler av rapporten vil bli et referansedokument i debattene framover.
– Arbeidsgruppen har på en imponerende måte blitt enige, og har levert et meget godt grunnlag for den videre debatten om universiteter og høyskoler, sier hun i en pressemelding fra KD.

Oppfølging
Aasland vil nå sette i verk oppfølging på en rekke områder som regjeringen kan ta ansvar for.
• Midlertidighet: 24. mars vil statsråd Aasland presentere arbeidet for å få ned bruk av midlertidige ansettelser.
• Administrative byrder: Statsråden vil ta sikte på å redusere kravene om rapportering fra KD, sette i gang en tidsbruksundersøkelse og få kartlagt de administrative byrdene ved universiteter og høyskoler.
• Evaluering av forskningsrådet: I den kommende evalueringen av Norges Forskningsråd (NFR) skal balanse i bruk av virkemidler vurderes. En anbefaling knyttet til Småforsk-ordningen kan vurderes raskt. Ordningen har som formål å gi driftsstøtte til forskere som gjennom publisering kan dokumentere høy aktivitet, men som ikke allerede mottar store driftsbevilgninger.
• Randsoneaktivitet: Statsråden tar initiativ til en klargjøring av regelverket rundt organisering av randsoneaktivitet.
• Rekrutteringsstillinger: Regjeringen har tidligere økt satsen for finansiering av rekrutteringsstillinger. Statsråden vil nå vurdere om måltallet for antall rekrutteringsstillinger skal reduseres, for dermed å øke finansieringen av tidligere stipendiatstillinger.

Her finner du rapporten "Handlingsrom for kvalitet".


Sist oppdatert av (02.03.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Aslaug Mikkelsen
– Det er spesielt viktig for de nye universitetene at tildelingskriteriene er foreslått endret slik at vi kan få flere stipendiater, sier Aslaug Mikkelsen.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER