Manglende matsikkerhet truer liv


Dårlig kontroll og infrastruktur i u-land truer verdens sjømatforsyning. Matsikkerheten til milliarder av mennesker står i fare. Det går fram av en artikkel i tidsskriftet Science, hvor professor Frank Asche ved Universitetet i Stavanger er medforfatter.

Asche er med i et internasjonalt nettverk av 20 ledende økonomer, havforskere og økologer. De tar til orde for økt hjelp til utviklingsland for å forvalte fiskeriressurser, og øremerkete tiltak for å bygge ut en bærekraftig infrastruktur som kan bedre matvaresikkerheten på verdensbasis.

- Vi trenger tiltak som kan sikre den økologiske balansen i fiskerinæringen globalt, sier professor Frank Asche.

Viktig inntekt
Sjømat er en viktig proteinkilde for nærmere tre milliarder mennesker. Også økonomisk er fisk og skalldyr svært viktig. Sjømat er verdens mest eksporterte matvare og 560 millioner mennesker er avhengige av inntekter fra fiskeriindustrien.

For utviklingslandene gir eksport av fisk og skalldyr større inntekter enn kaffe, te, kakao, tobakk, gummi, kjøtt og ris til sammen.

Disse landene drar nytte av handelen ved å eksportere verdifull sjømat til utviklede land, samtidig som de importerer sjømat av lavere kvalitet og pris. Differansen bruker de på å kjøpe andre varer og tjenester.

Truer fiskebestand
En utfordring er imidlertid at disse landene ofte mangler lover, regler og institusjoner som sikrer at ressursene deres forvaltes på en bærekraftig måte.

For eksempel kan manglende systemer for fiskekvoter og hvilke fangstmetoder som er lovlige å bruke, føre til overfiske. Dårlig kontroll på samfunnets infrastruktur og økonomi er også en trussel mot den økologiske balansen.

Mange steder i verden er fiskebestander truet, oftest på steder hvor sammenbrudd i fiskeøkonomien vil få alvorlige konsekvenser for befolkningen.

Fiskeoppdrett kan løse mange problemer når det gjelder matsikkerhet, men også her må man ha regelverk og kontrollmyndigheter for å sikre at produksjonen skal bli økologisk bærekraftig.

Mange dårlig rustet
- I en ideell verden styrer hvert land sine ressurser på en god måte, og handelen med sjømat bidrar til økonomisk vekst på verdensbasis. Men slik er ikke verden akkurat nå. En stor del av importen kommer fra utviklingsland som ikke nødvendigvis er rustet til å forvalte ressursene sine bærekraftig, sier professor Asche.

Sammen med sine 19 kolleger har UiS-professoren studert de kompliserte miljømessige, politiske og økonomiske faktorene som truer tilgangen til sjømat og livsgrunnlaget for millioner av mennesker.

Forskerne påpeker at bærekraftig fiske og oppdrett har en kostnad, og den må vise igjen i prisen på matvarene som eksporteres til rikere land. I Science-artikkelen diskuterer de tre ulike tiltak:

Handelspolitiske grep, som importforbud og toll, kan brukes til å straffe land som ikke holder en viss standard for bærekraftig havbruk.

- Dette er imidlertid ganske grovkornet skyts. På kort sikt risikerer du å skade de menneskene som er mest sårbare, sier Asche.

Øremerket u-hjelp
Private tiltak, som for eksempel miljømerking, kan være et alternativ.

En utfordring er at vi ikke vet om mange nok vil betale mer for bærekraftig sjømat. En annen risiko er at forbrukere i rike land går over til å kjøpe andre billigere sjømatvarer i stedet. Dette vil drive prisen opp på mat som de fattigste i verden er avhengige av.

Forskerne går derfor inn for en tredje løsning, nemlig å bruke mer bistandspenger på bærekraftig infrastruktur i utviklingsland. Det kan være å øremerke u-hjelp til riktig fiskeutstyr, bedre lederskap, bærekraftige oppdrettsanlegg eller lignende.

Med slike tiltak vil rike land kunne bedre matsikkerheten, økobalansen og sjømathandelen uten å forårsake kortsiktige problemer for produsenter eller forbrukere.

- Vi foreslår ikke at utviklingshjelp for bærekraft skal erstatte andre hjelpeprogrammer som bidrar til matsikkerhet. Vi sier bare at dette er en mulighet som ofte blir oversett, sier Frank Asche, som er professor ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved Universitetet i Stavanger.

En million lesere
Artikkelen han har vært med å skrive, heter Sustainability and Global Seafood. Den blir i dag publisert i det nyeste nummeret av Science. Det er ett av verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrift, med rundt en million lesere.

Forskergruppen Asche er med i, er ledet av Professor Martin Smith ved Duke University’s Nicholas School of the Environment.

Arbeidet støttes av the National Center for Ecological Analysis and Synthesis ved University of California at Santa Barbara. Det eneste andre norske medlemmet av gruppen er Atle G. Guttormsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

De andre forskerne er tilknyttet National Center for Ecological Analysis and Synthesis, University of Rhode Island, University of California-Santa Barbara, Hawaii Institute of Marine Biology, University of Georgia, University of Arizona, Stanford University, World Wildlife Fund, Southwest Fisheries Science Center, Memorial University and Dalhousie University, Canada, Whole Foods Market og Comunidad y Biodiversidad A.C., Mexico.


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (16.02.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Portrett av Frank Asche
Professor Frank Asche er med i et internasjonalt forskernettverk som har studert global matvaresikkerhet.
Bilde av fisk mot grønn bakgrunn
Fisk er en svært viktig mat- og handelsvare for svært mange mennesker i fattige land. Derfor bør denne industrien reguleres bedre, mener forskere.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER